Tirsdag 3. juli 2018
INGEN VENSTRE OM: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre benekter at det foregår en venstredreining i partiet. Her går han, fra Klassekampens perspektiv, mot høyre.
• Støre mener at Ap ikke bør til venstre • Opplever ikke partiet som splittet
Støre går ikke til venstre
STØ KURS: Det er ikke politikken som har gitt Ap dårlig oppslutning. Det sier Jonas Gahr Støre, som tror på bedre tider så snart medie­kjøret mot partiet legger seg.

HVA NÅ, AP?

Det ligger noe i lufta på kontoret til Jonas Gahr Støre. Ikke så å forstå at det lukter vondt, det lukter bare veldig mye. For å være helt presis: Det lukter herreparfyme.

– Det er ikke meg. Den russiske ambassadøren har akkurat vært her, sier Støre.

Partilederen er sistemann ut i Klassekampens intervjuserie om Arbeiderpartiet. I serien spør vi hvilke politiske, ideologiske og strategiske endringer Ap må gjøre ideologisk for å gjenerobre posisjonen som Norges fremste politiske parti.

Fakta

Ap-serie:

• I en artikkelserie spør Klassekampen hva Arbeiderpartiet må gjøre for å gjenvinne tilliten blant velgerne.

• Ap fikk 27,4 prosent av stemmene i stortingsvalget, partiets nest dårligste resultat siden 1924.

• 25. juni: Masud Gharahkhani, leder av Aps migrasjonsutvalg.

• 26. juni: Professor Paul Collier.

• 28. juni: LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad.

• 29. juni: Partisekretær Kjersti Stenseng.

• I dag: Partileder Jonas Gahr Støre.

Ikke et splittet parti

Utgangspunktet er vanskelig for Støre. Ap hadde knapt kommet over valgnederlaget da varslingssakene mot Trond Giske kom opp. Nestlederen trakk seg etter kort tid, men skandalens etterspill har fortsatt langt inn i sommeren.

– Jeg erkjenner at metoo-saken har berørt så sentrale deler av partiet at det fortsatt er en uro. Men den er i ferd med å legge seg, og vi er klare for å gå videre sammen, sier Støre.

I tillegg til Giske-saken har politiske uenigheter preget Aps vår. Acer-saken førte til dyp splittelse i partiet, og arbeidet med å utvikle ny innvandringspolitikk preges av sterke uenigheter.

– Klassekampen skrev i vår en artikkel om hvordan Ap gjennom åtte år i regjering hadde en evne til å finne samlende løsninger i saker hvor partiet var uenige. Den evnen virker svekket nå.

– Vi har hatt et halvår med turbulens med utgangspunktet i metoo, som har skapt et bilde av uro i Ap. Vi lever i et mediesamfunn hvor disse forsidene setter stemningen. Men politisk er bildet et annet. Vår styrke har alltid vært et vi er en brei allianse av ulike generasjoner, folk fra nord til sør, fra offentlig og privat, som har funnet sammen i et sosialdemokratisk fordelingsbudskap.

– Dere er ikke splittet politisk?

– Nei. Vi hadde et landsmøte i fjor der hele partiet samlet seg om programmet. Det grunnleggende, å si nei til privatisering av velferd, ja til en kraftfull kunnskapspolitikk, et tydelig offentlig ansvar for helse og velferd til alle og sterkere statlig engasjement i næringspolitikken, har brei oppslutning i partiet.

Avblåser venstredreining

Partisekretær Kjersti Stenseng uttalte i lørdagens Klassekampen at partiet er nødt til å gå til venstre for å skille seg tydeligere fra de borgerlige partiene.

– Det blir ofte sagt at Ap må legge politikken mot venstre fordi Høyre har tonet ned tradisjonell høyrepolitikk. Stemmer det?

– Det er riktig at regjeringen legger seg inn mot sentrum og tar vårt språk, men resten av analysen kjøper jeg ikke. Å stille opp et alternativ til en politikk med økende forskjeller er ikke å gå til venstre, det er å fortsette vår sosialdemokratiske kurs. Når vi finner løsninger med Sp, KrF, SV, Rødt og MDG og får flertall i Stortinget, handler ikke det om en venstredreining, men at vi gjennomfører løftene vi har gitt til velgerne våre.

– Du sier at dere er klare for å gå videre, men avisoppslagene om Aps interne konflikter fortsetter. Har dere løst problemene som skapte dette vanskelige halvåret?

– Kjernen i den saken er avklart og konkludert. Jeg redigerer ikke avisene. Jeg ser bare med undring på at det er mulig å lage forside på forside om samme sak, uten å bringe noe nytt.

Støre viser spesielt til en stor artikkel i Aftenposten i forrige uke. Avisen gjenga der rykter om at Hadia Tajiks støttespillere orkestrerte varslingssakene som felte Giske. Avisen innrømmet i artikkelen den ikke hadde funnet belegg for påstandene, og at saken bygget på et rykte.

– Aftenposten klarer til og med å lage en sak hvor de skriver rett ut at deres egen undersøkende journalistikk ikke har gjort det mulig å bekrefte det de skriver. Jeg har en respektfull holdning til dette, redaktøren redigerer, ikke jeg, men det å bli konfrontert med forside på forside på dette grunnlaget, er krevende.

Til tross for at det har gått trått, insisterer Støre på at partiet kommer til å reise seg.

– Jeg har opplevd å lede et parti mellom 19 og 41 prosent. Velgere gir ikke sin lojalitet én gang for alle. Med den oppmerksomheten vi har hatt det siste halvåret, er det ikke overraskende at vi har falt. Vi ser at hver gang det er en tendens til at vi reiser oss, så kommer det et nytt mediekjør, og så faller vi litt ned igjen. Men det vil snu, det er vi og jeg overbevist om. Hardt arbeid og samling er veien å gå, sier han.

Innvandring på topp

Etter valgnederlaget i høst nedsatte Ap et eget migrasjonsutvalg, som skal foreslå ny innvandrings- og integreringspolitikk. Tidligere i denne serien har utvalgets leder, Masud Gharahkhani, argumentert for at Norge bør arbeide for en grunnleggende endring av hele asylsystemet.

– I Sverige og Danmark har sosialdemokratene lagt om til en mer streng innvandringspolitikk den siste tida. Hvor viktig er innvandringsspørsmålet for sosialdemokratiske partier?

– Det er helt avgjørende, fordi det griper inn i alle politikkens områder, enten det er økonomi og arbeid eller kultur og sosiale spørsmål. Vi må finne vår egen vei, men vi bør følge nøye med på hva som skjer i Sverige og Danmark, for vårt regelverk bør ikke avvike vesentlig fra nabolandenes. Aps politikk må oppdateres i takt med at stadig flere flykter eller migrerer for å få arbeid. Men jeg ser ikke for meg noe brått skifte i vår politikk.

– Deler av venstresida har tradisjonelt argumentert med at innvandring får for stor oppmerksomhet, og at man bare øker unødvendig frykt ved å snakke om det. Er det dumt?

– Hvis det stemmer, gjør venstresida en stor feil. Men Ap har ikke gjort den feilen. Vi så tidlig hvor viktig det var å kontrollere innvandringen, og det var Trygve Bratteli som innførte innvandringsstopp i 1975. Men vi må kombinere behovet for å ha kontroll ved grensene med en politikk som er solidarisk, tar medansvar, respekterer våre internasjonale forpliktelser og ivaretar menneskers rett til beskyttelse.

Kjenner Collier godt

Den britiske professoren Paul Collier uttalte i Klassekampen i forrige uke at europeiske land burde hindre at flyktninger reiser til Europa for å søke asyl. I stedet, mener Collier, burde land som Norge hjelpe flyktninger i nærområdene. Støre lytter interessert til Colliers forslag.

– Altfor lenge har det å stille spørsmål ved bærekraften ved asylsystemet vært sett på som upassende fordi det tilsynelatende utfordrer solidariteten. Det er jeg uenig i. Det er helt nødvendig å ta tak i, fordi det internasjonale migrasjonsbildet er i så stor endring at vi ikke kan la det passere. Jeg ble kjent med Paul Collier for flere år siden. Han var en av de viktigste personene Erik Solheim og jeg lyttet til når det gjaldt utviklingspolitikk i Utenriksdepartementet, og jeg har hatt lange samtaler med ham siden. Han stiller veldig kritiske spørsmål til dagens asylsystem, og det mener jeg vi må lytte til. Uten at jeg går god for alle delene av det, vil det være veldig imot våre instinkter å se bort fra det.

larsv@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
VRAKET: Rogaland KrF vil ha Kjell Ingolf Ropstad som ny KrF-leder – ikke Olaug Bollestad. Flere fylker peker på Hans Olav Syversen etter rå maktkamp.
Tirsdag 13. november 2018
VISJON: Torgeir Knag Fylkesnes vil styrke SVs nærings- og distriktsprofil. – Mitt største ønske for SV er at vi skal bli mer ambisiøse og mindre flinke, sier han.
Torsdag 8. november 2018
FRAFALL: Ungdom som faller ut av videregående fanges opp for seint, sier Jan Bøhler.
Onsdag 7. november 2018
SAMLING: Ap, Sp og SV har reint fleirtal i Klassekampens novembermåling. Etter å ha blitt vraka av KrF er Jonas Gahr Støre klar for å samkøyre med dei raudgrøne.
Mandag 5. november 2018
STRID: Når abortloven nå er på forhandlingsbordet, vil Senterpartiet fremme forslag om å fjerne den omstridte retten til tvillingabort. Ap går for fort i vranglås, mener Kjersti Toppe.
Lørdag 3. november 2018
DELT: Sentrale partifolk tror det kan ta tid å samle fløyene i KrF etter partiets skjebnelandsmøte på Gardermoen i går.
Fredag 2. november 2018
NEI: Dersom KrFs høyrefløy vinner fram på dagens skjebnemøte, forsvinner sentrum i norsk politikk, advarer Anne Enger.
Torsdag 1. november 2018
NEI: Erna Solbergs abortfrieri til KrF mangler flertall i Stortinget. – Min stemme for kvinnes rett til abort kan ikke forhandles bort, sier Venstres Abid Raja.
Fredag 26. oktober 2018
SPLITTELSE: Mens venstrefløyen i KrF «kjenner frosten gripe om rygg­raden», rikker ikke Sylvi Listhaugs siste utspill på høyrefløyen i partiet.
Tirsdag 23. oktober 2018
STERK I TROEN: Knut Arild Hareide hadde regnet med mellom tre og seks mandater fra Rogaland, men fikk ett. Nå står det om de usikre fylkene, som Oslo og Hordaland.