Klassekampen.no
Mandag 2. juli 2018
HØGARE MÅL: Ei sjanger for konfirmasjonskort til gutar som har stått seg sidan 1914. FOTO: UKJENT, NASJONALBIBLIOTEKET
Kor finn ein konfirmasjonskort som bryt med gamle kjønnsrollemønster?
Kort nok sagt

Inngangen til vaksenlivet her i landet er todelt. Vi begynner med å klaske ungane i hovudet med ansvar, etisk refleksjon, og moral i 14–15-årsalderen, same om dei konfirmerer seg kyrkjeleg eller humanistisk. Fire-fem år seinare blir dei russ, og da skjøner dei at vi eigentleg ikkje meinte at dei skulle ta dette så tungt likevel. Inngangen til den idealiserte versjonen av vaksenlivet blir avløyst av den omfattande versjonen med sex og fyll. Men på same måte som den humanistiske konfirmasjonen er ein direkte omsett sekulær versjon av den kyrkjelege, er russetida heller ikkje så laussloppe som ho kan sjå ut ved første augnekast. Her som elles i den kristne og postkristne verda kjem karnevalet føre fasta. Ungdomane skal få feste til gagns, men dei skal også ta eksamen etterpå. Truleg hadde landet lege i ruinar dersom dei fekk feste etter eksamen. Dei skal altså lære seg å feste og samtidig å fungere arbeidsmessig. God luthersk moral, med andre ord.

Desse inngangane til vaksenlivet er eit viktig felt der samfunnet reproduserer seg sjølv og verdisystemet sitt. Det har vore ein sakte med jamn auke i den prosentdelen som konfirmerer seg humanistisk. I 2018 var delen med humanistiske konfirmantar oppe i 18,2 prosent på landsbasis mot 17,4 i 2017, men dette talet tilslører store regionale skilnader. Kyrkjeleg konfirmasjon står sterkast i det gamle bibelbeltet, kyststroka med skarring, men den viktigaste faktoren i val av konfirmasjonsalternativ ser ut til å vere grad av urbanitet. Såleis var det i Oslo i 2017 knapt fleire som konfirmerte seg kyrkjeleg (27,4 prosent) enn dei som konfirmerte seg humanistisk.

Konfirmasjonsvalet avspeglar ein sekulariseringstendens i samfunnet. Ein skulle da også kanskje tru at også konfirmasjonskorta avspegla andre relevante sosiale endringar i samtida, til dømes slike som har med genus- og kjønnsrollemønster å gjere. I så fall får ein tru om att.

No i mai var eg innom ein bokhandel i ei større norsk bygd for å kjøpe konfirmasjonskort til naboguten. Eg kunne knapt tru det synet som møtte meg. Det finst visse gode nyhende, iallfall to. Her var ei viss rimeleg fordeling mellom religiøst prega og sekulære kort, og jamvel kort på nynorsk.

Men kjønnsrollemønsteret var henta usminka frå femtiåra. I hovudsak er fargepaljetten halden i to fargar, rosa og blått. Det finst ein sjanger med kort til gutar som framstiller dressjakker, vanlegvis med slips, men utan bein og bukse. Mannspersonen i dressjakka peiker dynamisk i James Bond-stil.

Mens desse karane tydelegvis trår mot høgare mål, står det kvinnelege tilsvaret berre der, og stiller seg ut. Kanskje ho er målet, kvinnekroppen i ein stilisert poserande kjole.

Så er det korta med guteting og guteaktivitetar. Eg fekk lov å fotografere styggedomen, så eg sit her med biletdokumentasjonen framfor meg, eit blått kort med PlayStation og mobiltelefon, sjølvsagt eitt med fotball og ein fotballstøvel – det er eit velkjent faktum at ingen jenter speler fotball i Noreg, og kvinnelandslaget består av reine fantom – og min absolutte favoritt, det blå kortet med to trøytte guteføter som kviler seg oppå ei treningsveske med vassflaske og gjørmete støvlar ved sida. Slik skal ein sosialiserast inn i den norske mannsidyllen, velfortent kvil.

Attmed dette kortet stod det eit jentekort (får vi tru). Ei kvitkledd jente sit i ein rosa hagestol med ein steinmur og grasplen i bakgrunnen, i tillegg til ein vagt suggerert tempelliknande konstruksjon. Ho har eit fjernt, melankolsk mediterande blikk, store mørke og uutgrundelege auge, mens eit ørlite monalisasmil leiker i munnvikane. Skal tru at ho drøymer om gjørmete guteføter.

Bokhandelpersonalet lo godt av korta, dei med. Det er i slike kvardagsdetaljar livsløgnene til samfunnet avslører seg. Er Noreg verkeleg like likestilt som vi gjerne vil tru når det er slik vi framstiller kjønn og genus for ungdomane ved ein viktig overgangsrite? Sjå etter likestilte eller kjønnsnøytrale konfirmasjonskort på nett, så finn du det eg fann: gjer-det-sjølv-løysinga på bloggen til ei som heiter Ingunn.

Og naboguten? Eg gav opp, og kjøpte eit kort med det eg meinte var eit fint, impresjonistisk fjellmotiv til han. Først etterpå kom eg på at fjellet sjølvsagt var blått.

stephen.j.walton@usn.no

Feministane Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Sumaya Jirde Ali skriv i Klassekampen måndagar.

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 11.50