Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Molde-jubilant: Det har rent mye jazz og lyrikk under brua siden en ung poet sto på festivalscenen for første gang i 68.

I jazzens Vold

SE LYSET: I disse dager er Jan Erik Vold i studio med Kåre Virud for å spille inn ny plate, der salmetekst av Petter Dass skal få møte melodien til jazzpianisten Horace Silvers «The Preacher». Vold mener det er én ting, hva Gud har sagt og hva Jesus har sagt og hvor relevant det er. «Men musikk som svinger er det aldri noen som har hatt vondt av». Christopher Olssøn

Det er utenkelig å se for seg et liv uten musikk når man først har fått med seg så mye, mener Jan Erik Vold. Fremfor alt er det jazzen som har tonesatt diktningen – og livet hans.

– Ja, nei, jazzen er … kan man tenke seg vestlig musikk om jazzen ikke hadde vært oppfunnet? Da ville det vel blitt sånn à la russisk musikk. Der er det ikke noe jazz. Den vanlige russer har det vel bra i alle fall han, eller hun. Men vi som har den afroamerikanske musikktradisjonen i blodet, vi har fått med oss noe vi ikke kan klare oss uten. Det er jo ikke noe problem heller, for den sitter jo der. Det kunne ikke Fridtjof Nansen ha gjettet seg til! Ikke Bjørnstjerne Bjørnson heller, snirkler Jan Erik Vold seg sakte men målrettet frem til, lent litt bakover i stolen mot det lydisolerende røde fløyelsteppet på veggen, inne i et lite skap av et podkaststudio på forlaget hans siden 1965, Gyldendal.