Mandag 2. juli 2018
VIL TA IMOT: Flere norske og europeiske politikere har åpnet for å opprette asylsentre i afrikanske land. Sentio-undersøkelsen viser at 34 prosent støtter ideen, mens 42 prosent vil la folk søke asyl i Norge. Her er båtflyktninger tatt hånd om i Libyas hovedstad Tripoli av representanter fra kontoret til FNs høykommissær for flyktninger. FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
42 prosent av alle nordmenn vil bevare asylsystemet slik det er i dag:
Vil ikke stramme inn asyl
UNDERSØKELSE: Et flertall mener at Norge skal ta imot like mange eller flere flyktninger enn i dag. 34 prosent vil ha asyl­leirer utenfor Europa.

Asyl

44 prosent mener at Norge bør ta imot like mange flyktninger som man gjør i dag. Det kommer fram i en spørreundersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra Klassekampen.

29 prosent mener at Norge må ta imot flere, mens 23 prosent mener at Norge må ta imot færre. 4 prosent har svart «vet ikke».

– Dette viser at det er en positiv grunnholdning til å ta imot flyktninger i befolkningen, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Fakta

Ny måling:

• Undersøkelsen er laget av Sentio for Klassekampen.

• 1000 personer har svart på undersøkelsen.

• Intervjuene til undersøkelsen ble gjennomført i juni 2018.

• Feilmargin fra 1,9–3,1 prosentpoeng.

Flest vil beholde

Undersøkelsen tar også for seg debatten om asylsystemet som har blitt aktuell den siste tida.

Blant annet har Masud Gharahkhani, leder av migrasjonsutvalget i Arbeiderpartiet, ment at Norge bør ha et mål om at null asylsøkere kommer til landet. Han vil heller ha et asylsystem som baserer seg på kvoteflyktninger, enn at asylsøkerne må komme seg til Norge og søke om asyl på grensa. Han har også uttalt til VG tidligere i vår at migrasjonsutvalget vurderer behandling av asylsøknader i et tredjeland, slik de danske sosialdemokratene går inn for. Frp har i lengre tid vært positive til å opprette asylsentre i afrikanske land.

Undersøkelsen viser at 42 prosent mener at asylsøkere skal få søke om asyl på grensa til Norge. Dette betyr at de vil opprettholde asylsystemet slik det er i dag. 34 prosent mener de må søke ved et senter utenfor Europa, mens 24 har svart «vet ikke».

Gharahkhani har sagt at Norge heller bør ta imot kvoteflyktninger enn å la folk søke på grensa til Norge.

Usikre på asyl­system

– Det er positivt at den største gruppen mener at man skal kunne søke asyl ved grensa, sier Pål Nesse.

– Det kan likevel virke som at folk er usikre på asylsystemet, ved at en stor andel har svart «vet ikke», og at de to andre alternativene er ganske likt fordelt, sier han.

Han mener at politikerne har skapt en større usikkerhet om asylsystemet enn situasjonen skulle tilsi, og at dette gjenspeiles i befolkningen.

– Mange sitter igjen med et inntrykk av det er ute av kontroll. Realiteten er en annen: Hittil i år har det bare kommet snaue 50.000 asylsøkere og migranter til Europa, noe som man skulle tro at gikk an å håndtere, sier han.

Nesse tror også at folk blir usikre når politikere har snakket om alternativer til dagens system, uten at de har blitt konkretisert. Han viser blant annet til at Masud Gharahkhani, som mener at Norge bør ha en målsetting om å ta imot null asylsøkere.

Ap-velgere positive

Undersøkelsen viser at Ap-velgerne er mer positive enn befolkningen for øvrig til at asylsøkerne skal få komme til Norge for å prøve søknaden sin (54 prosent).

27 prosent av Ap-velgerne er for sentre utenfor Europa, og 19 prosent har svart «vet ikke».

– Det er veldig interessant at det kan virke som at Ap-velgerne er uenige med Gharahkhani, sier Nesse.

– Men det er ikke noe nytt at Ap-velgere er delt i dette spørsmålet. Jeg savner et mer verdibasert og solidarisk utvetydig ståsted fra Aps ledelse, fortsetter han.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), synes det er bekymringsfullt at over en tredel av de spurte er enige i at asylsøknader bør sendes til Norge fra et senter utenfor Europa.

– Det er bra at nesten halvparten mener at personer på flukt kan få komme til Norge og prøve sin asylsøknad, men det er urovekkende at en tredel mener at dette er en løsning, sier hun.

– Jeg frykter at dette reflekterer at veldig mange ikke forstår kompleksiteten i dette, og hvordan det vil påvirke rettssikkerheten til asylsøkerne, fortsetter hun.

gurof@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. juli 2018 kl. 12.08
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.