Mandag 2. juli 2018
VIL TA IMOT: Flere norske og europeiske politikere har åpnet for å opprette asylsentre i afrikanske land. Sentio-undersøkelsen viser at 34 prosent støtter ideen, mens 42 prosent vil la folk søke asyl i Norge. Her er båtflyktninger tatt hånd om i Libyas hovedstad Tripoli av representanter fra kontoret til FNs høykommissær for flyktninger. FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
42 prosent av alle nordmenn vil bevare asylsystemet slik det er i dag:
Vil ikke stramme inn asyl
UNDERSØKELSE: Et flertall mener at Norge skal ta imot like mange eller flere flyktninger enn i dag. 34 prosent vil ha asyl­leirer utenfor Europa.

Asyl

44 prosent mener at Norge bør ta imot like mange flyktninger som man gjør i dag. Det kommer fram i en spørreundersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra Klassekampen.

29 prosent mener at Norge må ta imot flere, mens 23 prosent mener at Norge må ta imot færre. 4 prosent har svart «vet ikke».

– Dette viser at det er en positiv grunnholdning til å ta imot flyktninger i befolkningen, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Fakta

Ny måling:

• Undersøkelsen er laget av Sentio for Klassekampen.

• 1000 personer har svart på undersøkelsen.

• Intervjuene til undersøkelsen ble gjennomført i juni 2018.

• Feilmargin fra 1,9–3,1 prosentpoeng.

Flest vil beholde

Undersøkelsen tar også for seg debatten om asylsystemet som har blitt aktuell den siste tida.

Blant annet har Masud Gharahkhani, leder av migrasjonsutvalget i Arbeiderpartiet, ment at Norge bør ha et mål om at null asylsøkere kommer til landet. Han vil heller ha et asylsystem som baserer seg på kvoteflyktninger, enn at asylsøkerne må komme seg til Norge og søke om asyl på grensa. Han har også uttalt til VG tidligere i vår at migrasjonsutvalget vurderer behandling av asylsøknader i et tredjeland, slik de danske sosialdemokratene går inn for. Frp har i lengre tid vært positive til å opprette asylsentre i afrikanske land.

Undersøkelsen viser at 42 prosent mener at asylsøkere skal få søke om asyl på grensa til Norge. Dette betyr at de vil opprettholde asylsystemet slik det er i dag. 34 prosent mener de må søke ved et senter utenfor Europa, mens 24 har svart «vet ikke».

Gharahkhani har sagt at Norge heller bør ta imot kvoteflyktninger enn å la folk søke på grensa til Norge.

Usikre på asyl­system

– Det er positivt at den største gruppen mener at man skal kunne søke asyl ved grensa, sier Pål Nesse.

– Det kan likevel virke som at folk er usikre på asylsystemet, ved at en stor andel har svart «vet ikke», og at de to andre alternativene er ganske likt fordelt, sier han.

Han mener at politikerne har skapt en større usikkerhet om asylsystemet enn situasjonen skulle tilsi, og at dette gjenspeiles i befolkningen.

– Mange sitter igjen med et inntrykk av det er ute av kontroll. Realiteten er en annen: Hittil i år har det bare kommet snaue 50.000 asylsøkere og migranter til Europa, noe som man skulle tro at gikk an å håndtere, sier han.

Nesse tror også at folk blir usikre når politikere har snakket om alternativer til dagens system, uten at de har blitt konkretisert. Han viser blant annet til at Masud Gharahkhani, som mener at Norge bør ha en målsetting om å ta imot null asylsøkere.

Ap-velgere positive

Undersøkelsen viser at Ap-velgerne er mer positive enn befolkningen for øvrig til at asylsøkerne skal få komme til Norge for å prøve søknaden sin (54 prosent).

27 prosent av Ap-velgerne er for sentre utenfor Europa, og 19 prosent har svart «vet ikke».

– Det er veldig interessant at det kan virke som at Ap-velgerne er uenige med Gharahkhani, sier Nesse.

– Men det er ikke noe nytt at Ap-velgere er delt i dette spørsmålet. Jeg savner et mer verdibasert og solidarisk utvetydig ståsted fra Aps ledelse, fortsetter han.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), synes det er bekymringsfullt at over en tredel av de spurte er enige i at asylsøknader bør sendes til Norge fra et senter utenfor Europa.

– Det er bra at nesten halvparten mener at personer på flukt kan få komme til Norge og prøve sin asylsøknad, men det er urovekkende at en tredel mener at dette er en løsning, sier hun.

– Jeg frykter at dette reflekterer at veldig mange ikke forstår kompleksiteten i dette, og hvordan det vil påvirke rettssikkerheten til asylsøkerne, fortsetter hun.

gurof@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. juli 2018 kl. 12.08
Torsdag 21. februar 2019
ADVARER: Tidligere ansatte i Måne­stråle barnehage tar et kraftig oppgjør med ledelsen. De forteller om en u­forsvarlig drift, hvor det meste dreide seg om å få inn mest mulig penger.
Tirsdag 19. februar 2019
SLUTT: Ekteparet Per Jonny og Eli Risten Skum har vært i reindriften hele livet. Nå vil de be barna finne et annet levebrød, fordi gruvedriften i Nussir-fjellet truer driften.
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.