Klassekampen.no
Lørdag 30. juni 2018
Civita forsvarer velferdsprofitørene – uten argumenter.
Hvem polariserer og fordummer den politiske debatten?
8ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Nevn en polariserende politiker! Jeg tror det er større sjanse for at du ser for deg Donald Trump eller Sylvi Listhaug, enn Torbjørn Røe Isaksen eller Kristin Clemet.

De polariserende populistene opererer med enkle virkelighetsbilder der alt er svart eller hvitt, fiende eller venn. De kan derfor ikke anerkjenne at andres standpunkter kan ha rimelige begrunnelser eller imøtegå dem på en saklig og respektfull måte. I stedet utdefinerer og stempler de motpartens motiver som fiendtlige eller onde, mens de iscenesetter sitt eget standpunkt som politisk forfulgt. Hvis virkeligheten skulle motsi ideologien, er ikke løsningen selvrefleksjon, men virkelighetsvegring.

Motsatt av populistene, sverger den anstendige høyresiden til det velinformerte standpunkt og det saklige argument. Så mens verdensbildet hos Fox News og i Listhaug-land driver stadig lengre vekk fra planeten Tellus, står det norske Høyres sindige ideologer med lakkskoene trygt plantet i norsk virkelighet.

Eller?

Norge befinner seg midt oppe i «et stormløp mot private bedrifter og arbeidsplasser» advarte Høyres næringsminister Torbjørn Røe Isaksen leserne av Aftenposten sist uke. Få dager senere ble han tett sekundert av Civita-sjef Kristin Clemet, som er særlig opprørt over at «hvem som helst», som hun kaller oss, nå kan «tillate seg å bruke uttrykket «velferdsprofitører» om mennesker som eier og driver en bedrift».

«Politisk blåser det en anti-næringslivsvind over Norge nå», er Clemets illevarslende konklusjon. Den angivelige vinden blåser fra «ytre venstre». Men lenge før Moxnes og Lysbakken gjorde dette til kampsak ved stortingsvalget, mente 88 prosent av norske velgere akkurat det Clemet beskriver som en politisk forfølgelse av sakesløse forretningsfolk: at det skal «innføres begrensninger eller forbud» når det gjelder privat profitt fra driften av felles velferdstjenester.

Hvis hun ville lytte, er vi mange som kunne forklart Kristin Clemet hvorfor det overveldende flertallet av Norges innbyggere mener dette. Vi kunne, for eksempel, minnet henne om 76-åringen med fluer i sårene på det kommersielle Norlandias bosenter i Moss. Personalet hadde bare tid til seks minutters livredning da hjertet hans sviktet, før de etterlot pasienten alene til ambulansepersonellet kom og kunne konstatere at den døende var «fratatt sjansen til god vellykket gjenoppliving». Dette skjedde ikke så lenge etter at eierne hadde tatt 102 millioner velferdskroner i utbytte fra Norlandia Care.

Alle vet at det kan forekomme alvorlige feil og systemsvikt i både kommersielle, ideelle og offentlige virksomheter. Vi får aldri et feilfritt samfunn. Nettopp derfor er det et viktig ansvar for demokratiet, kunne vi sagt til Kristin Clemet, å organisere ivaretakelsen av sårbare individer på en måte som minimerer sannsynligheten for systemsvikt og feil.

Smårollingen i barnehagen, 15-åringen i barnevernet og 76-åringen i eldreomsorgen har til felles at de er sårbare brukere av komplekse velferdstjenester. De er ikke i samme situasjon som kunden i klesbutikken. De kan ikke forventes å kunne ivareta sine egne interesser, men er daglig utlevert til andres makt, andres prioriteringer og beslutninger.

Så er spørsmålet: Bør det kommersielle profittmotivet få påvirke rammene for det tillitsbaserte møtet mellom sårbare brukere og systemet som skal ivareta dem?

Nordmenn flest svarer nei. Mange av oss tror profittmotivets press i retning lav og billig bemanning kan øke faren for hastverk og feil, med larver i sårene og sviktende livredning som resultat. Vi aner en risiko for at knappe ressurser brukes til å pusse fasaden som møter foresatte som brukerundersøkes, i stedet for å øke den reelle, men mindre synlige, kvaliteten i møtet med det vesle barnet, den syke, den eldre og pleietrengende. Vi mener at virksomhetens natur gjør profittmotivet helt uegnet, på disse områdene.

Dette er saklige argumenter. Men Kristin Clemet velger virkelighetsvegring framfor selvransakelse og stapper alt sammen ned i sekken hun og næringsministeren har merket med «Stormløp mot privat verdiskaping».

Clemet ligner kanskje mer på populistene hun irettesetter for «polarisering» enn det hun liker å tro. Hun har vanskelig for å anerkjenne at andres standpunkter kan ha rimelige begrunnelser. Hun makter ikke å møte andres virkelighetsoppfatning på en saklig måte, men velger en fordummende og polariserende retorikk der Civita stempler og fordreier helt legitime, blandingsøkonomiske standpunkter som ondsinnede angrep på alle private bedrifter og menneskene som jobber i dem.

For venstresiden er dette godt nytt. En høyreside som ikke klarer å anerkjenne den dyptliggende forskjellen mellom å selge en jakke og å ivareta mennesket inni, forstår verken det norske folk eller sin egen samtid. Og den vinner aldri hjertet til Kristelig Folkeparti.

magnus.marsdal@manifest.no

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 11.44