Klassekampen.no
Fredag 29. juni 2018
Stopp pressen! «Genmais» gir ikke kreft og er helt trygt å spise.
Kreftalarm avblåst

Det er ikke akkurat en statshemmelighet at vi journalister liker konflikter, vi liker endringer, vi liker følelser og saker som lett kan vinkles. Om vi har tilgang på dramatiske bilder, kan det være godt nok i seg selv. Problemene oppstår når vi skal dekke fagfelt som nesten aldri fungerer på dette viset.

Forskning er ett av de feltene. Der skjer endringer stort sett langsomt og over tid. Resultatene publiseres på de mest u-tabloide måtene som tenkes kan, på konferanser med høy tweedfaktor og i obskure fagfellevurderte tidsskrift. Men innimellom kommer det forskning som gjør at alle journalistene tenner på alle sylindrene. Det er konflikt, tabloide bilder, ukjente farer, drama og krigstyper på forsiden. Men når røyken har lagt seg og det viser seg at alt var bare oppspinn, er det langt mellom spaltemeterne.

Et av de beste eksemplene på dette er den seks år lange farsen rundt Gilles-Éric Séralini og rottene som angivelig fikk kreft av å spise genmodifisert mais.

Fôringsforsøk på forsøksdyr over perioder på mellom 28 dager og to år er vanlig praksis for å finne ut om stoffer er akutt giftige, kronisk giftige og/eller kreftfremkallende. Fôringsforsøk er blant annet pålagt utført av produsentene av medisiner, e-stoffer og for genmodifiserte planter som skal godkjennes i EU. Slike forsøk utføres hele tiden, og med mindre du tilhører den lille prosentandelen av befolkningen som jobber med dette, har du nok aldri hørt om slike forsøk.

Men hvis du har hørt om ett eneste fôringsforsøk, så er det det som ble utført av den franske forskeren Gilles-Éric Séralini i 2012. På en velregissert pressekonferanse ble utvalgte journalister, som måtte signere på avtaler der de forpliktet seg til ikke å diskutere «funnene» med andre forskere før publisering, presentert for bilder av hvite rotter med groteske og gigantiske kreftsvulster. Séralini hadde kjørt et fôringsforsøk over to år der rottene fikk spise genmodifisert mais som hadde blitt sprøytet med plantevernmiddelet glyfosat.

Forskningen ble publisert i et fagfellevurdert tidsskrift, og dette var den rykende pistolen alle som var skeptiske på GMO ventet på. Avisene var ikke langt etter. Søker du i nyhetsarkivtjenesten A-tekst på Séralini får du 112 treff i norske aviser i 2012. I september, da forskningen ble presentert, finner vi følgende overskrifter: Rotter fikk kreft av genmodifisert mais (VG). Sår tvil om sikkerheten ved GMO (Norsk Landbruk). Frankrike ønsker GMO-forbud (Nationen). Slår kreftalarm om genmais (Dagsavisen).

Men så begynte mer skeptiske stemmer å melde seg. Det avisene ikke fortalte, var at rottene i kontrollgruppen, de som spiste ikke-genmodifisert mat, også fikk svulster i samme grad som de som spiste genmodifisert mat. Det var altfor få dyr til at det var mulig å gjøre statistiske analyser av resultatene. Og i tillegg var rottene som ble brukt en spesiell innavlet lab-variant som spontant utvikler svulster. Å la rotter leve videre med så store svulster så lenge var et klart brudd på forskningsetiske retningslinjer, og kunne ikke ha vært gjort av andre årsaker enn sjokkeffekten bildene ville gi. Kritikken førte til at forskningen ble trukket fra tidsskriftet.

Selv om norske aviser kjørte noen små NTB-notiser utover høsten og videreformidlet kritikken, var skaden allerede skjedd både i Norge og i Europa. Séralini hadde blitt selveste martyren blant verdens anti-GMO bevegelse, og de ikoniske bildene av svulst-rottene er til evig tid symbolet på fôringsforsøk med «genmais».

Det hittil siste kapittelet i Séralini-affæren kom nå i vår. 29. april ble resultatene fra tre svære fôringsforsøk presentert på en konferanse i Bratislava. EU hadde lagt 15 millioner euro på bordet for å få gjennomført studier for å finne ut om det var mulig å få samme resultater som Séralini. Resultatene var at de ikke finner noen andre effekter av å fôre rotter med genmodifisert mais behandlet med glyfosat, enn av annen rottemat. Ikke på 90 dager. Ikke over to år. Akkurat som all annen forskning på temaet har vist gjennom mer enn 20 år. Og responsen fra norske aviser har latt vente på seg. Ikke en eneste avis har omtalt resultatene. Ingen. Men heldigvis har jeg en spalte her i Klassekampen der jeg kan drive og omtale slike ikke-nyheter.

PS: Genmais er det beste nyordet som har kommet ut av denne farsen. Mais med gener i. Tenk det.

oystein.heggdal@gmail.com

Øystein Heggdal, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 25. september 2018 kl. 11.36