Onsdag 27. juni 2018
UTENFOR BOKSEN: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner utelukker at det vil bli tatt inn mer historiestoff i de nye læreplanene. Da han la fram regjeringens fornyingsplaner på Skøyen skole i Oslo i går, ble han kjent med elevene Sofia og Tindra.8FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil fornye skolefagene ved å kutte ned på det historiske stoffet:
Kutter til nytt fag
Regjeringen sier ja til en rekke omstridte kuttforslag i skolefagene.

historie på skraphaugen

– Noe må ut. Det er fagfornyelsen i praksis, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Norske myndigheter er i ferd med å gjennomføre en storstilt renoveringsarbeid av fagene i norsk skole. Utdanningsdirektoratet (Udir) har utarbeidet et forslag til et knippe kjerneelementer, som er det viktigste elevene skal lære i hvert fag.

De nye kjerneelementene vil være retningsgivende for læreplanene som skal tas i bruk høsten 2020. Forslaget fra Udir har vært gjennom tre ulike høringsrunder med til sammen 6700 høringssvar.

I går var statsråd Jan Tore Sanner på Skøyen skole i Oslo for å legge fram regjeringens fornyingsplaner for skolen.

Det viste seg at Sanners plan i stor grad hviler på det endelige forslaget til Udir.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er nå i gang med å fornye læreplanene i norsk skole.

• Læreplanene skal gjøres relevante for framtida, og innholdet skal endres.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet i mange av skolefagene.

Utelukker mer historie

Tanken bak fagfornyelsen er at læreplaner i fag som norsk, engelsk, KRLE, kunst og håndverk skal bli mer relevante for framtida. Det betyr at stoffmengden norske elever skal gjennom i skoleløpet, trimmes ned. Målet er at det skal gi mer tid til såkalt dybde­læring.

I det siste har Klassekampen skrevet flere saker om fagfornyelsen. En gjennomgripende tendens er nemlig at det historiske stoffet i mange av de tradisjonelle skolefagene nå blir redusert. Og mange har vært kritiske til forslaget fra Udir.

Regjeringen kommer heller ikke til å åpne for å ta inn mer historiestoff i de nye læreplanene.

– Dagens læreplaner er for omfangsrike, men nå vil vi gi mer rom til elevenes fordypning. De skal få mer tid til å sette oss grundig inn i hvert enkelt fag og lære å se ulike fagområder i sammenheng, sier Sanner.

– Tankevekkende

Jakob Maliks er professor i samfunnsfag ved NTNU, og han er bekymret over at regjeringen ikke vil gi mer plass til det historiske stoffet.

– Historisk kunnskap krever mye plass, og det er tidkrevende å tilegne seg. Jeg frykter at de historiske delene i skolefagene nå blir redusert til et sett med eksempler som skal illustrere et poeng i samtida, sier en oppgitt Maliks til Klassekampen.

På denne måten mister også elevene blikket for de lange linjene i historien, mener professoren. Han synes det er ekstra tankevekkende at de historiske delene i skolefag som norsk, engelsk og KRLE nå kan synes å bli svekket samtidig.

– Det er viktig å være klar over at de historiske perspektivene, for eksempel i et fag som norsk, bidrar til å støtte opp under historiens plass i skolen og samfunnet, sier Maliks.

– Hvis det historiske stoffet nedprioriteres i alle fag samtidig, tror jeg summen av disse svekkelsene vil kunne virke inn målene som er satt i opplæringsloven.

Her står det i klartekst at opplæringen i norsk skole skal gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring».

– Det kan bli vanskelig å oppnå dette når det kuttes så hard i det historiske fagområdet, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.