Tirsdag 26. juni 2018
BÆREKRAFT: Paul Collier, professor ved University of Oxford, deltok på konferansen «Sustainable migration from poor to rich countries» i regi av European Migration Network (EMN). Han vil gjøre asylpolitikken mer bærekraftig ved blant annet å skape jobber i nærområdene.
Masud Gharahkhani (Ap) får støtte fra professor og flyktningekspert Paul Collier:
Han vil stanse asylstrømmen
ADVARER: Flyktningekspert Paul Collier mener sosial­demokratiske partier over hele Europa må legge om asyl­politikken og kaller Angela Merkels linje for «ikke bærekraftig».

HVA NÅ, ARBEIDERP­ARTIET?

– Dette er absolutt noe jeg ønsker velkommen, sier Paul Collier.

Oxford-professoren nikker når vi presenterer budskapet til Masud Gharahkhani (Ap) og hans nullvisjonsidé for asylsøkere til Norges grenser.

Klassekampen møtte Collier torsdag i forrige uke. Han var i Oslo for å legge fram et 38-siders notat for European Migration Network (EMN) Norway, et nettverk av forskere, politikere og byråkrater.

Ideene i «Sustainable Migration: A Framework for Responding to Movement from Poor to Rich Countries» sammenfaller i stor grad med det Gharakhani tok til orde for i Klassekampen i går: Framfor å ta imot asylsøkere ved grensa, må vi hjelpe flyktninger i nærområdene, eller hente dem inn i landet på kvoter.

Collier mener den asylpolitiske linja som særlig Angela Merkel forfekter, ikke kan fortsette. Han sier han jobber for konsensus blant europeiske regjeringer for å legge om asylpolitikken.

– Hvis du vil se et eksempel på innvandringspolitikk som ikke er bærekraftig, kan du se på Merkel, sa han under seminaret torsdag.

Fakta

Ny intervjuserie:

• I en artikkelserie spør Klassekampen «Hva nå, Arbeiderpartiet?».

• Ap fikk 27,4 prosent av stemmene i stortingsvalget, det nest dårligste resultatet siden 1924.

• Nedturen har fortsatt. Nestleder Trond Giske trakk seg etter anklager om seksuell trakassering, og det var sterk uenighet innad i partiet om Acer-saken. Partiet ligger i snitt på 24,1 prosent på målingene (mai).

• I serien spør vi hvilke strategiske, politiske og ideologiske valg Ap må ta for å gjenerobre posisjonen som Norges ledende politiske parti.

• I går: Masud Gharahkhani

• I dag: Paul Collier

Skaper jobber i Jordan

Collier vil ikke avskaffe asylretten, men gjøre alt som er mulig for å hindre det han kaller «spontane asylsøkere» ved grensene i nord. I stedet vil han rette oppmerksomheten mot trygge nærområder og «marshall-hjelp»-tiltak. Han jobber blant annet med initiativet «Jordan Compact», som går ut på at europeiske firmaer investerer i arbeidsplasser i Jordan for både flyktninger og lokalbefolkningen.

– Vi har 80.000 arbeidstillatelser i Jordan nå, som er en god start. Målet må være at det når det blir en flyktningkrise, vil det normale for europeiske land være å tenke slik: Kan vi gjøre business? Kan vi skape noen jobber?

Arbeiderklassen

Collier nevner arbeid og arbeiderklassen flere ganger. Ikke bare er han enig i politikkvalget til lederen for Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Han deler også Gharahkhanis begrunnelse, at det er et svik mot arbeiderklassen hvis politikerne ikke får kontroll over innvandringen.

– Over hele Europa ser vi at vanlige folk, som skulle være grunnfjellet til sosialdemokratiet, stemmer på andre partier. Lederen av Socialdemokraterne i Danmark, Mette Fredriksen, sier til arbeiderklassen: «Dere forlot ikke oss. Vi forlot dere! Nå er vi tilbake». Jeg tror hun har helt rett, sier Collier.

Plikter og rettigheter

Collier lyttes til av beslutningstakere i hele Europa, og det er blant sosialdemokrater han får mest gehør.

– Slik jeg ser det, er essensen i sosialdemokratiet å bygge en slags gjensidig forpliktelse mellom plikter og rettigheter, sier Collier.

Han mener de sosialdemokratiske partiene har forlatt dette «gjør din plikt, krev din rett»-etoset

– Elitene har pålagt massene sine preferanser. Det er fullstendig uetisk og har gitt dårlige resultater både for verdens fattige og for borgerne i våre samfunn, sier Collier og legger til:

– Grunnen til at masseinnvandring fra lavinntektsland er problematisk i Danmark eller Norge, er at det ikke er en del av denne gjensidig forpliktelse-strukturen. Hvorfor skal noen komme hit og kreve en del av Norges oljeinntekter uten å ha bidratt? Selvfølgelig har vi forpliktelser overfor verdens fattige og flyktninger. Men det innebærer ikke å skape en rett for alle til å komme til Norge.

Hodeløse hjerter

– Antall flyktninger i verden er nå rekordhøyt. Er denne nye politikken et forsøk på å hjelpe de mange, eller er det bare rike europeiske land som beskytter sine egne interesser?

– De aller fleste flyktninger oppholder seg i naboland. I Jordan, hvor jeg jobber, gjør ikke europeiske land nok for å hjelpe. Det er hva jeg kaller «det hjerteløse hode». Det motsatte er «det hodeløse hjertet». Et eksempel på det er utspillet fra Merkel under flyktningkrisa om at alle som klarer å svømme hit, skal få komme. Det betydde at stort sett unge syriske menn med utdannelse kom. Og det viste seg å ikke være bærekraftig. Merkel endret politikk etter seks måneder. Hun betalte Tyrkia tre milliarder for å lukke døra. Dessuten er Tyskland det siste stedet i Europa hvor du kan hjelpe flyktninger. Arbeidsmarkedet krever høye kvalifikasjoner. Selv om Tyskland har kremen av den syriske arbeidsstokken, er flyktningene fortsatt arbeidsløse.

– Men likevel: Er ikke den linja Mette Fredriksen og nå Masud Gharahkhani legger seg på, kun et forsøk på å beskytte egne interesser?

– Nei. For utgangspunktet er ikke å stoppe folk fra å komme til våre grenser. Utgangspunktet er å møte våre forpliktelser overfor flyktninger gjennom å skape muligheter for dem og myndiggjøre dem i de nabolandene for det er dit flertallet drar.

aseb@klassekampen.no

Tirsdag 13. november 2018
VISJON: Torgeir Knag Fylkesnes vil styrke SVs nærings- og distriktsprofil. – Mitt største ønske for SV er at vi skal bli mer ambisiøse og mindre flinke, sier han.
Torsdag 8. november 2018
FRAFALL: Ungdom som faller ut av videregående fanges opp for seint, sier Jan Bøhler.
Onsdag 7. november 2018
SAMLING: Ap, Sp og SV har reint fleirtal i Klassekampens novembermåling. Etter å ha blitt vraka av KrF er Jonas Gahr Støre klar for å samkøyre med dei raudgrøne.
Mandag 5. november 2018
STRID: Når abortloven nå er på forhandlingsbordet, vil Senterpartiet fremme forslag om å fjerne den omstridte retten til tvillingabort. Ap går for fort i vranglås, mener Kjersti Toppe.
Lørdag 3. november 2018
DELT: Sentrale partifolk tror det kan ta tid å samle fløyene i KrF etter partiets skjebnelandsmøte på Gardermoen i går.
Fredag 2. november 2018
NEI: Dersom KrFs høyrefløy vinner fram på dagens skjebnemøte, forsvinner sentrum i norsk politikk, advarer Anne Enger.
Torsdag 1. november 2018
NEI: Erna Solbergs abortfrieri til KrF mangler flertall i Stortinget. – Min stemme for kvinnes rett til abort kan ikke forhandles bort, sier Venstres Abid Raja.
Fredag 26. oktober 2018
SPLITTELSE: Mens venstrefløyen i KrF «kjenner frosten gripe om rygg­raden», rikker ikke Sylvi Listhaugs siste utspill på høyrefløyen i partiet.
Tirsdag 23. oktober 2018
STERK I TROEN: Knut Arild Hareide hadde regnet med mellom tre og seks mandater fra Rogaland, men fikk ett. Nå står det om de usikre fylkene, som Oslo og Hordaland.
Mandag 22. oktober 2018
SKUFFET: Lokallagsleder Inge Takle Mæstad frykter en dypere splittelse i partiet etter det knusende Hareide-neder­laget i Rogaland. Han beskylder nestleder Olaug Bollestad for å opptre illojalt.