Tirsdag 26. juni 2018
PRISGALOPP: En elevplass i Kulturskolen kan nå koste opptil 6400 kroner i året. SVs Freddy André Øvstegård mener at det må innføres en makspris på tilbudet for å få med flere.FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Det kan bli flertall på Stortinget for å gjeninnføre en gratis kulturskoletime for skolebarn over hele landet:
Vil ha pristak i kulturskolen
Undersak

– Kulturskolen inn i AKS

Oslo SV lanserer et utkast til nytt program fredag denne uka, hvor partiet blant annet foreslår å legge kulturskolen inn i aktivitetsskolen (AKS) i flere bydeler.

I tillegg vil partiet øke kapasiteten til Oslo kulturskole med 4000 plasser i løpet av bystyreperioden. Dette har en prislapp på mellom 35 og 40 millioner kroner. I dag står 3217 barn på venteliste til kulturskolen i Oslo.

– Det er store forskjeller innad i byen i kulturskolen, og det skyldes mange års manglende innsats fra det borgerlige byrådet. Folk skal få være med uansett hvilken økonomi foreldrene har, sier Carl Morten Amundsen, leder i programkomiteen i Oslo SV.

På Tøyen skole får de minste barna et kulturskoletilbud gjennom AKS i form av musikk, teater, dans, bildekunst og liknende. SV vil utvide ordningen til å gjelde flere skoler og bydeler.

– Hvordan skal dere velge hvem som får nyte godt av dette?

– Det er naturlig å starte der representasjonen og tilbudet er dårligst, og da er det noen bydeler som peker seg ut, sier Amundsen.

Til høsten skal Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) legge fram en sak om kulturskolen.

Det må innføres makspris på kulturskolen for å inkludere flere, mener SV. Partiet får støtte fra KrF.

klassedelt kulturskole

Den kommunale kulturskolen er ikke for alle. Som Klasse­kampen skrev forrige uke, er forskjellene store blant bydelene i Oslo: Mens rundt 27 prosent av skole­elevene i Sagene bydel har plass i kulturskolen, er andelen om lag 4 prosent i Alna og Stovner.

– Dette er nok et eksempel på hvordan forskjellene i Norge øker og at enkelte barn ikke får like gode muligheter som andre, sier Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson i SV.

Partiet mener at det må innføres en makspris på tilbudet for å få med flere.

Fra 1992 til 2004 var maksimal foreldrebetaling per skole­år 1600 kroner. Men ordningen ble opphevet, og kulturskolen kan nå koste inntil 6400 kroner i året, ifølge Grunnskolens informasjonssystem.

Prisene varierer fra kommune til kommune og mellom fag. I Oslo er gitarkurs blant de dyreste tilbudene, mens teater-, animasjons- og tegnekurs er rimeligere.

– Vi ser at mange barn ikke får mulighet til å delta på grunn av dårlig økonomi hos foreldrene, og det er veldig urettferdig, sier Øvstegård.

– Hva skal maksprisen være?

– Vi har ikke satt noe tall på det, men dette er det viktig å utrede, sier han.

Fakta

Kulturskolene:

• Kulturskolene tilbyr elever over hele landet kurs i kulturaktiviteter, som musikk, dans, teater og bildekunst.

• Ble etablert på 1950- og 1960-tallet som musikkskoler, før de ble utvidet til andre kunstgreiner.

• I 1997 ble det lovfestet at alle kommuner skal ha et kultur­skole­tilbud til barn og unge.

• I en serie artikler ser Klasse­kampen på den klassedelte kulturskolen.

Vil ha differensierte priser

Kunnskapsdepartementet jobber nå med en stortingsmelding for en styrket kulturskole etter et forslag fra KrF. Høyre og Frp stemte imot forslaget, som ble vedtatt på Stortinget i juni i fjor.

Noe av bakgrunnen for KrFs forslag var at elevtallet i norske kulturskoler var det laveste på 15 år i 2016, og at det er «klare skjevheter i rekrutteringen til kulturskolene ut fra foreldrenes inntekt, utdanningsnivå og etnisitet».

Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant for KrF, mener at kulturskolen må bli mer tilgjengelig for barn over hele landet.

– En mer offensiv kulturskolesatsing gir bedre oppvekstmiljø for barn og unge, men også bedre integrering der hvor det er en utfordring, sier han.

Grøvan mener at den kommende stortingsmeldingen bør vurdere tiltak som differensierte priser og gratistilbud i enkelte områder.

– Vi har også sett gode forsøk på å la kulturskolen bli del av en utvidet skoledag. Hvis man legger kulturskolen til et tidspunkt på dagen hvor elevene allerede er på skolen, kan det bli lettere å rekruttere, sier han.

KrF er også for å innføre et tak på foreldrebetalingen og nasjonale føringer for søskenmoderasjon.

– Vi håper at det skal være en del av tiltakslista vi kommer med når Stortinget behandler meldingen, sier Grøvan.

– Vil en slik satsing forutsette mer statlige midler til kulturskolen?

– Det ser vi ikke bort fra. Men først må vi få meldingen og vurdere forslagene.

Kulturskoletimen tilbake

SV mener at staten må bidra med mer midler til kulturskolen. I dag er kommunene lovpålagt å ha kulturskole, men det er ingen øremerking av midler til formålet.

I 2013 fjernet regjeringen kulturskoletimen, et gratis tilbud til alle barn fra første til fjerde trinn som ble innført av de rødgrønne. SV vil gjeninnføre tilbudet og la inn 86 millioner kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett for 2018.

– Det er en ordning hvor man kan få kulturskole som en del av undervisningen én time i uka. Det handler om å fange opp dem som har talent og interesse. Når man ikke kjenner tilbudet, er det viktig at barna blir kjent med det gjennom skolen, sier Øvstegård.

KrF åpner også for å innføre kulturskoletimen på nytt og kan dermed sørge for flertall på Stortinget sammen med de rødgrønne partiene.

– Vi vil avvente og se hva kulturskolemeldingen foreslår av tiltak, men er i hvert fall åpne for å øke den statlige støtten. Hvis det innebærer å gjeninnføre kulturskoletimen eller andre tiltak som fører til bedre rekruttering, er vi ikke avvisende til det, sier Hans Fredrik Grøvan.

Arbeiderpartiet er glad for at KrF kan bli med på kulturskoletimen.

– Det gir signaler om et mulig flertall i Stortinget for å få på plass noe. Kulturskole­timen er noe alle kan være med på, uavhengig av familieinntekt, sier Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

100 millioner i Sverige

SV vil også lovfeste retten til plass i kulturskolen. I dag står over 31.000 elever på venteliste på landsbasis.

– En slik lovfesting vil sørge for at det blir prioritert av kommunene, sier Øvstegård.

Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd har store forhåpninger til stortingsmeldingen. Han mener at staten bør satse mer på kulturskolen.

– I Sverige har den kommunale kulturskolen nylig blitt gitt et kjempeløft hvor de blant annet fordeler 100 millioner kroner til kulturskolene. Vi tror veldig på kulturskolen som en rimelig måte å oppnå noe svært verdifullt på, sier han.

Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet hadde ikke anledning til å stille til intervju i går.

mariv@klassekampen.no

Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.