Lørdag 23. juni 2018
GODT SELSKAP: Yabsira Beruk (t.v.), Sara Alise Ledesma Tørnquist, Stefan Spaans, Benjamin Sveen og Markus Mosli er blant de 147 elevene på St. Sunniva som går på kulturskolen. Yabsira går på musikkteater, Benjamin går på sang og Sara driver med animasjon og spiller fløyte i orkesteret Lillefløyt sammen med Stefan og Markus.
De ni skolene i Oslo med høyest andel kulturskoleelever ligger i sentrumsnære bydeler og på vestkanten:
Her går flest i kulturskolen
Undersak

Synger daglig

– Jeg føler ikke at man er den personen man er uten musikk, sier Benjamin Sveen, elev på St. Sunniva skole.

Han er en av ni femteklassinger som går på kulturskolen, og vi møter ham sammen med fire klasse­kamerater som gjør det samme.

De tror det er flere grunner til at så mange på St. Sunniva bruker det kommunale tilbudet, blant annet at foreldre og lærere er interessert i kultur.

– Lærerne gjør det gøy å begynne på noe. Vi hadde om skuespill og sang i musikken, og da tenkte jeg at det kanskje var gøy å starte med sang, sier Benjamin Sveen.

Sara Alise Ledesma Tørnquist påpeker at St. Sunniva har et eget kor og at orkesteret Blokkfløytistene låner skolen til øvinger.

– Det gjør kanskje at det blir enklere å bli med, sier hun.

– Og så er vi jo en kristen skole, så vi synger før maten, når vi starter og når vi slutter, og på messe en gang i måneden, forteller Markus Mosli.

Elevene har også ulike teorier om hvorfor det er store forskjeller mellom skolene i Oslo.

– Kanskje noen skoler ikke driver så mye med musikk. På denne skolen er det mange kulturer og religioner, og jeg tror flere har lyst til å prøve forskjellige ting, sier Yabsira Beruk.

Anders Rønningen
Kulturtoppen: Her er de ti skolene i Oslo med den høyeste andelen elever i kulturskolen. Kartet viser prosentandelen av skolenes elever som også går på kulturskolen. Kilde: Oslo kulturskole
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.

kulturskole

På St. Sunniva skole i Oslo er det bare timer igjen av skole­året. Fra et av rommene kan man høre et barnekor synge Coldplays «Fix you», mens andre elever rydder ut klasserommene før ferien.

Året har rommet flere høydepunkter for skolekoret: St. Sunniva-elever sang på «TV-aksjonen» på NRK i høst, på samme kanal lille julaften og foran slottet på 17. mai.

St. Sunniva er den skolen i Oslo med høyest andel elever i kulturskolen, hvis man ser bort fra Tøyen skole, hvor elevene får gratis opplæring i et instrument.

Minst 27 prosent av elevene på den katolske privatskolen lærer å synge, danse og spille i regi av kommunen, viser tall fra Oslo kulturskole. På andre skoler er prosentandelen ned mot 0.

Klassekampen skrev i går at forskjellene er store mellom bydelene i Oslo: Mens rundt 4 prosent av skoleelevene har plass i den kommunale kulturskolen i bydel Stovner, er andelen omlag 27 prosent i bydel Sagene.

Fakta

Kulturskolene:

• Kulturskolene tilbyr elever over hele landet kurs i kulturaktiviteter, som musikk, dans, teater og bildekunst.

• Ble etablert på 1950- og 1960-tallet som musikkskoler, før de ble utvidet til andre kunstgreiner.

• I 1997 ble det lovfestet at alle kommuner skal ha et kultur­skole­tilbud til barn og unge.

• I en ny serie ser Klasse­kampen på den klassedelte kulturskolen.

Stovner på 77. plass

Anders Rønningen, forskning- og utviklingsarbeidsleder i Norsk kulturskoleråd, liker ubalansen dårlig.

– Hele ideologien bak kulturskolen er at alle barn har rett til deltakelse i kulturlivet. Spørsmålet er: Har alle dét når deltakelsen i kulturskolen er på 4 prosent i bydel Stovner? Disse tallene bør sende et sterkt budskap til kulturpolitikerne, sier han.

Klassekampen har fått oversikt over skoletilhørigheten til rundt 5000 elever i kulturskolen i Oslo. Disse er hovedsakelig barn som får opplæring i for eksempel teater eller et instrument, mens de resterende 3000 plassene tilhører medlemmer av kor, korps og orkestre som kjøper tjenester av kulturskolen.

Den totale andelen kulturskoleelever vil derfor være høyere på flere enkeltskoler, men ifølge Kulturetaten i Oslo er tallene representative.

De ni skolene med høyest andel kulturskoleelever ligger i sentrumsnære bydeler og på vestkanten.

Vi må ned på 77. plass på lista for å finne en skole fra Stovner i Oslo øst, bydelen med lavest andel kultur­skoleelever.

– Med disse tallene får Oslo kulturskole et klart verktøy for hvor de geografiske satsingene må ligge, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd, medlemsorganisasjonen for landets kommunale kulturskoler.

Rådet veileder kulturskoler, holder kurs og utarbeider rammeplaner for kulturskolenes arbeid.

Rønningen mener at tallene fra Oslo viser en skeivhet som finnes over hele landet, og som blant annet handler om elevenes klassebakgrunn.

– Midlene vi bruker på kulturskolen, brukes på dem som har mest fra før, og det var ikke det kulturskolen var ment å gjøre. Kulturskolen handler om at alle barn skal få et kulturtilbud, så dette er en skeivfordeling vi må ta på alvor, sier Rønningen.

Gjenskaper ulikhet

Tidligere forskning på kulturskolen har vist at 88 prosent av foreldrene til barn i kulturskolen har høyere utdanning og at de fleste elevene kommer fra middels og høye inntektsklasser.

– Vi vet at kulturskolen gjenskaper forskjeller. De som selv har gode erfaringer med kulturskolen sender barna sine dit, så dette er endringsprosesser som tar lang tid, sier Anders Rønningen.

– Kulturbyråden i Oslo sier at det er et dilemma hvorvidt de skal bygge ut tilbudet der etterspørselen er stor eller der deltakelsen er lav?

– Det er klart, men spørsmålet er hvorvidt man tar på alvor at kulturskolen skal være for alle. Jeg tror at man sosialøkononomisk vil få mer igjen om 20 år for å satse i områder med lav deltakelse.

Rønningen påpeker at flere studier indikerer at barn av innvandrerforeldre også er dårligere representert på kulturskolen.

– Det er også altfor få med utenlandsk opphav i det profesjonelle kulturlivet, og det er jo slett ikke overraskende når rekrutteringsarenaen har en slik skeivfordeling. Det er færre å velge mellom, fordi færre er utdannet.

– Trenger bredere tilbud

Rønningen mener at bredde i tilbudet er en viktig nøkkel til å inkludere flere.

– Vi må erkjenne at det generelt i kulturskolene foregår en regenerering av den undervisningen man er vant til. Jeg tror et breddeprogram har bedre potensial for inkludering i lokalsamfunnet enn talentsatsinger, selv om det også er viktig. Det er elever fra øvre middelklasse som oftest følger én-til-én-undervisning i klassiske instrumenter, sier Rønningen.

– I både 2009 og 2012 slo forskning fast at kulturskolen er klassedelt. Har dette blitt fulgt opp av kulturskolene?

– Jeg kan vel si at det er et enormt potensial for forbedring her, men dette er nå et av hovedsatsingsområdene for kulturskolerådet. Det er høyst kritikkverdig at vi kom så seint i gang, men nå er arbeid mot utenforskap et av de tre viktigste strategiområdene. Vi ønsker å legge til rette for at våre medlemmer kan bli bedre på det, sier Rønningen.

mariv@klassekampen.no

Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.