Fredag 22. juni 2018
STORE FORSKJELLER: Andelen skoleelever som også har en kulturskoleplass, varierer veldig fra bydel til bydel i hovedstaden. Tre av de fire bydelene med lavest andel kulturskole­elever – Stovner (4 prosent), Alna (4 prosent) og Søndre Nordstrand (7 prosent) – er bydelene i Oslo hvor det bor flest familier med lav inntekt. grafikk: Henrik A. Haanes
• Kulturskolen har få elever i bydeler i Oslo øst • Pris spiller en viktig rolle, tror kulturskolerektor
Oslo øst er kulturskoletaper
I MINDRETALL: Darshan Sivakaran (fra venstre), Rithan Kamalahasan og Sharvin Uthayasooriyan fra Skedsmo og Lørenskog spiller mirthangham på Rommen scene en gang i uka. De er blant de få elevene som går i den kommunale kulturskolen i bydel Stovner.
PÅ ENEROM: Abhiram Sivapalakumar (17) er fra bydel Alna og går på kulturskolen på Stovner – de to bydelene i Oslo med lavest kulturskoledeltakelse.
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.

KLASSEDELT Kulturskole

– Det er bare et instrument av skinn og stein, alt ligger i henda dine. Du blir veldig hyped over at «dette kommer fra meg», sier Abhiram Sivapalakumar.

Vi møter kulturskoleeleven på Rommen skole, hvor han viser oss hvordan han spiller mirthangham, en sør-indisk tromme. Fingrene hans trommer lynraskt i takt over en tynn plate av pulverisert stein, og framkaller en dyp, litt metallisk lyd.

Abhiram er en av 20 elever som hver uke får undervisning i mirthangham i bydel Stovner gjennom kulturskolen. Det har han gjort siden han var sju år.

17-åringen fra Ellingsrud er imidlertid i mindretall på sin kant av byen. I hovedstaden er det stor forskjell mellom bydelene når det gjelder hvor mange som nyter godt av kommunens opplæring i teater, dans og musikk.

Det viser tall fra Oslo musikk- og kulturskole som Klassekampen har gjennomgått.

I bydel Stovner, hvor Abhiram spiller, har rundt 4 prosent av skoleelevene plass på kulturskolen. I bydel Sagene er andelen om lag 27 prosent, mens Nordre Aker og St. Hanshaugen har rundt 17 og 15 prosent kulturspirer i sine elevmasser.

Tallmaterialet er ikke helt eksakt, men representativt når det gjelder forskjellene mellom bydelene, opplyser Kulturetaten i Oslo.

Fakta

Kulturskolene:

• Kulturskolene tilbyr elever over hele landet kurs i kulturaktiviteter, som musikk, dans, teater og bildekunst.

• Ble etablert på 1950- og 60-tallet som musikkskoler, før de ble utvidet til andre kunstgreiner.

• I 1997 ble det lovfestet at alle kommuner skal ha et kultur­skole­tilbud til barn og unge.

• I en ny serie ser Klasse­kampen på den klassedelte kulturskolen i Oslo.

Mange på venteliste

Rektor Olav Kjøk ved Oslo musikk- og kulturskole er ikke overrasket over de store forskjellene. Tallene er i tråd med en undersøkelse kulturskolen selv gjennomførte i 2016, påpeker han.

– Sånn har det vært lenge. Vi får flere søknader fra vestkanten enn østkanten. Det har sammenheng med flere ting, men økonomi og sosio­økonomisk bakgrunn har mye å si, sier Kjøk.

– Er det et problem?

– Vi er ikke så opptatt av selve forskjellene, men vi vil gjerne øke dekningsgraden generelt. Den er lavest i landet, sier Kjøk.

I dag står 3200 barn på venteliste til den kommunale kulturskolen i Oslo, og bare 9 prosent av grunnskoleelevene nøt godt av tilbudet i fjor.

Kjøk mener at det må bygges flere kulturstasjoner med øvingslokaler og at bevilgningene må økes slik at kulturskolen kan opprette et sammensatt fagtilbud.

– Vi ønsker kulturstasjoner i alle bydeler og opplæring i tilknytning til skolene for de minste barna, så de slipper å reise langt, sier han.

Tror økonomi er viktig

Rektoren tror at manglende deltakelse i kulturskolen har mye med økonomi å gjøre.

I dag koster en ordinær elevplass i kulturskolen i Oslo 3800 kroner i året, men prisene varierer ut fra type undervisning.

– Dette er et reint politisk spørsmål: Er man villig til å sørge for at kulturskolen skal være et tilbud til alle – og eventuelt til hvilken pris? Det er et stort og sammensatt spørsmål, sier Kjøk.

– Fungerer dagens priser ekskluderende?

– Ja, for enkelte gjør de helt sikkert det. Men det er mer sammensatt enn som så. Jeg skulle ønske vi først og fremst kunne bygge ut tilbudet og få flere lavpristilbud i områdene hvor det er størst behov. Vi ser hvor viktig det har vært for Tøyen skole å få opplæring i skoletida, sier han.

Ordningen på Tøyen gir alle elever fra andre til sjuende klasse gratis opplæring i et instrument i samarbeid med kulturskolen. Prosjektet startet i 2006 for å gi barn i en bydel med mye barnefattigdom mulighet til å spille et instrument.

Hvis man ser bort fra dette tiltaket, har bydel Gamle Oslo den laveste andelen kulturskoleelever i byen – bare 2 prosent.

– Dyr aktivitet

Sosiolog Jørn Ljunggren ved Universitetet i Oslo er heller ikke overrasket over forskjellene. I fjor ga han ut boka «Oslo – ulikhetenes by», hvor han blant annet så på hvordan en rekke sosiale goder er fordelt mellom bydelene i Oslo.

– Vi ser at vestkantbydelene generelt scorer høyere enn østkantbydelene. Tallene fra kulturskolen føyer seg inn et velkjent mønster, sier han.

Ljunggren mener også at økonomi er en viktig faktor. Tre av de fire bydelene med lavest andel kulturskole­elever – Stovner (4 prosent), Alna (4 prosent) og Søndre Nordstrand (7 prosent) – er også de bydelene i Oslo hvor det er flest husholdninger med lavinntekt, i tillegg til Gamle Oslo.

– Det ligger oppe i dagen at det er en økonomisk sammenheng her. Så lenge det ikke finnes støtteordninger hvor folk får dekket kostnadene i noen grad, er det en relativt dyr aktivitet å drive med, sier Ljunggren.

Enkelte ting i kulturskoletallene avviker fra det velkjente mønsteret, påpeker Ljunggren, særlig at bydel Sagene har den høyeste andelen kulturskoleelever. Bydelen scorer lavere enn andre bydeler på en rekke andre indikatorer for fordeling av sosiale goder, som forventet levealder og hvor fornøyde ungdom er med eget nabolag.

– Sagene er en litt rar bydel, for den har endret seg betraktelig de siste årene, og det bor flere kulturfolk på Sagene enn det har gjort før. Men fortsatt er det slik at mange flytter derfra før de får barn i skole­alder, sier sosiologen.

Tallene fra Sagene viser at fire skolekorps, samt Bjølsen strykeorkester, tar opp nesten halvparten av kulturskoleplassene i bydelen.

– Noen bydeler har sterkere tradisjoner for korps, og det kan spille inn. Det kan skjule seg betydelige forskjeller når det gjelder hva kulturskole­elevene driver med i de ulike bydelene. For eksempel kan det være at det er korps som gjelder i Gamle Oslo, og mer individuelle aktiviteter på Frogner, sier Ljunggren.

Høyt utdannede foreldre

Tidligere forskning på kulturskolen har vist at tilbudet er klassedelt. Rapporten «Kulturskole for alle?», som ble skrevet på oppdrag for Redd Barna, slo fast at kulturskolens elever primært kommer fra middels og høye inntektsklasser.

I 2012 viste en studie fra Agderforskning at 88 prosent av kulturskolebarna i stor­byene har foreldre med høyere utdanning.

– Tyder også tallene fra bydelene i Oslo på at kulturskolen er klassedelt, Jørn Ljunggren?

– På et overordnet nivå passer de inn i mønsteret med andre faktorer som er klassedelte. Det handler delvis om at interessen for tilbudet er skjevfordelt, og hvis du først har interessen – om du har økonomiske ressurser til å bære den, sier sosiologen.

Kommuner kan velge å ha inntektsgraderte satser i kulturskolen, noe Oslo ikke har.

I undersøkelsen fra 2009 kom det fram at lav skolepris påvirker deltakelsen fra lave inntektsgrupper og at gratis kulturskole resulterte i en markant økning i elevtall.

Det sterkeste resultatet var imidlertid at bredde i tilbudet øker sjansen for å få med flere i kulturskolen.

2012-undersøkelsen peker på flere årsaker til at barn ikke deltar i kulturskolen, blant annet at foreldrene ikke kjenner tilbudet godt nok og at et tilbud gjennom Skolefritidsordningen (SFO) – som i Oslo heter Aktivitetsskolen (AKS) – ville vært mer attraktivt.

Ser til Sverige

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) i Oslo kommune forteller at byrådsavdelingen jobber med utviklingen av kulturskolen. Hun regner med å legge fram en sak for bystyret til høsten.

– Vi har lange ventelister og ulik deltakelse på kulturskolen mellom bydelene, og det er to problemer som kanskje har ulik løsning. Et av dilemmaene vi har, er om vi skal bygge ut der det er kø eller der hvor det er lav deltakelse, sier Hansen.

Hun har nylig vært i Stockholm, der Socialdemokraterna hadde som mål at gjennomsnittsdeltakelsen på kulturskolen skulle være den samme i de ulike bydelene som i hele byen under ett.

– Det er en spennende tanke, men det er litt tidlig å si hva vi kommer til å sette som mål. Vi må også se på om vi skal tilby andre typer kunstformer og om vi skal bygge opp gratis tilbud i skoletida, som på Tøyen skole, sier hun.

– Hva tror du forskjellene mellom bydelene skyldes?

– Det er vanskelig å mene noe bastant om det. Delvis handler det om hva foreldre og barn ønsker seg, og delvis om kunnskap om tilbudene. Kanskje handler det om reisevei. Vi må se på hvilke forslag vi kan komme med som kan møte slike barrierer, sier hun.

Fra høsten har kommunen bevilget penger til 500 nye plasser i kulturskolen, for å utvide tilbudet og få ned køen.

– Kan det være aktuelt å sette ned prisene, eventuelt få flere lavpristilbud i områder hvor deltakelsen er lav?

– Prisene i kulturskolen er mye lavere enn i private tilbud, og vi tror generelt det er en større utfordring å få flere plasser enn lavere priser, men dette er blant tingene vi ser på nå, sier byråden.

Vil ha mer reklame

I bydel Stovner tror ikke Abhiram Sivapalakumar at kulturskolen har reklamert godt nok for tilbudet sitt. Selv fikk han vite om muligheten til å spille mirthangham fordi læreren Sunthar Kanesan var kjent i det tamilske miljøet.

Han mener at Oslo kommune bør gjøre noe med forskjellene mellom bydelene.

– Jeg tror ikke det handler om at folk ikke vil starte på kulturskolen, men de vet kanskje ikke så mye om hva som tilbys. Det hadde vært kult hvis kulturskolen kanskje kom innom skolene og fortalte om hva de gjør eller gir prøvedager hvor elever kan teste ut hva de liker, sier han.

mariv@klassekampen.no

«Det ligger oppe i dagen at det er en økonomisk sammenheng her»

JØRN LJUNGGREN, SOSIOLOG

«Dette er et rent politisk spørsmål: Er man villig til å sørge for at kulturskolen skal være et tilbud til alle?»

OLAV KJØK, REKTOR VED OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE

Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.