Torsdag 21. juni 2018
STÅR HAN STØTT? I Stockholms fattige forsteder, hvor Socialdemokraterna smalt opp boligblokker under Millionprogrammet for femti år siden, er Stefan Löfven på hjemmebane. Her stemmer nær 60 prosent sosialdemokratisk. Men på landsbasis ligger «sosserna» på 24 prosent, med innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) hakk i hæl.
Stefan Löfven: Valget blir en folkeavstemning om velferd, ikke innvandring
Vender kappa i motvind
RØD FALAFEL: Kor tid før han skal tale for folket i Tensta, sikrer statsminister Stefan Löfven seg en rødbetfalafel med «søtpommes». Slagordet til matvogna er «Mer falafel, mindre rasism».
LOKALE: Mange som bor i fattige forsteder føler seg glemt, mener venninnene Hanna Guled og Samia Barre. – Da blir mentaliteten sånn: Stol ikke på politiet. Stol ikke på staten, sier Barre (til høyre).
GATEMØDRE: I 2015 gikk kvinner i Rinkeby sammen ut på gatene om nettene for første gang. Da barna i nabolaget ble drept i gjengoppgjør, kjente Ardo Warsame (t.v.) at hun måtte gjøre noe. Hver helg går Somalisk-Svenska Mammor i Rinkeby nattevandring.
FOREBYGGER: Politimann Martin Marmgren er «områdepolis» i Rinkeby, og sier ungdommer ned i 12–13 års alder «relativt lett» kan få tak i våpen.
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.

SVENSKE TILSTANDER

– Oi då. Nu blev det lite mörkare.

Sveriges statsminister Stefan Löfven ser opp mot himmelen. En mur av skifergrå skyer er i ferd med å legge seg over Spånga Idrottsplats, en asfaltslette her midt i Järvafeltet, et av de mange «spesielt utsatte områdene» i Stockholms randsone.

Den truende gråmassen blir snart umulig å ignorere, der den henger over Löfven, som en advarsel.

9. september går svenskene til valg – og om høyresida får det som de vil, «röstar Sverige bort statsministern».

For mens pilene peker nedover for Socialdemokraterna (S), og heller ikke høyrepartiet Moderaterna (M) får det helt til, bykser Sverigedemokraterna (SD) på ytre høyre­flanke fram. Målinger viser at det sterkt innvandringskritiske SD nå er landets nest største parti og kan ende på førsteplass om Socialdemokraterna fortsetter å falle i ukene som kommer.

Det er alvor i Sverige, og det vet Stefan Löfven. Valget blir kalt «en folkeavstemning om innvandringen».

– Nei, det vil bli en folkeavstemning om velferden. Det er der valget står, sier Löfven til Klassekampen på Järvaveckan utenfor Stockholm.

Fakta

Valg i Sverige:

• Søndag 9. september 2018 er det riksdagsvalg og kommunevalg i Sverige.

• I 2014 dannet Socialdemokraterna (S) og Miljöpartiet (MP) mindretallsregjering under statsminister Stefan Löfven.

• Før jobbet Löfven som sveiser. Han var forbundsleder i IF Metall før han ble politiker.

• I 2014 fikk høyrepopulistiske og innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) 12,9 prosent og ble tredje største parti. De siste meningsmålingene viser at SD kan få over 20 prosent og bli det største eller nest største partiet i høst.

• Høyrepartiet Moderaterna (M) er det ledende partiet i den borgerlige Alliansen.

Forstaden i sentrum

Politikkuka, en slags lillebror til den langt mer kjente minglefesten Almedalsveckan, har lokket presse og politikere fra «innerstaden» ut til «förorten».

For tredje år på rad jobber lokale krefter for å minske avstanden mellom politikerne og beboerne, øke valgdeltakelsen som ligger på snaue 41 prosent, og «motvirke utenforskap i forstedene».

Det er langt fra første gang oppmerksomheten er rettet hit. Sveriges forsteder når ofte forsidene i både svensk og utenlandsk presse: skyting, drap og gjengkriminalitet, fattigdom og skoleflukt. «No-go-soner» og Sylvi Listhaugs mediesirkus i Rinkeby.

Men det ér første gang forstedene står i sentrum av en svensk valgkamp.

Den politikeren som overbeviser velgerne at han eller hun sitter med sannheten om problemene og løsningene på dem, kan vinne valget.

Kampen om diagnosen

Forstedene glir vekk fra resten av det svenske samfunnet. Statistikken viser at de fattige svenske forstedene har blitt fattigere sammenliknet med rikere forsteder i løpet av 2000-tallet, i takt med at etniske svensker flytter vekk.

I tettstedet Tensta, hvor Järvaveckan går av stabelen, har 88 prosent utenlandsk bakgrunn. I nabofeltet Rinkeby, der Listhaug dro på «safari», er tallet 91 prosent.

Millionprogrammet er den folkelige betegnelsen på boligbyggingen i Sverige fra 1965 til 1974, da man skulle bygge en million leiligheter for å bøte på boligkrisa. Her i boligblokkene reist under sosialdemokratenes Millionprogram på 1960- og 70-tallet, bor folk tettere og trangere enn inne i Stockholm. Folk tjener mindre og står oftere uten jobb. I motsetning til barn av svenskfødte foreldre, øker fattigdommen blant barna som bor her.

Skyteepisoder er blitt noe lokalbefolkningen tvinges til å forholde seg til. Uka før Järvaveckan ble fem personer, deriblant en tilfeldig forbipasserende, skadd i en skyteepisode like i nærheten av der det i dag står boder og telt.

Én etter én har de ulike partilederne gjestet Tensta, stilt diagnoser og servert løsninger. Ifølge SDs posterboy Jimmie Åkesson, så vel som den borgerlige Alliansens ledestjerne Ulf Kristersson (M), handler problemene om innvandring.

Ifølge Stefan Löfven handler det om økende forskjeller.

Vil pusse opp Folkhemmet

Det vil si, ifølge den Löfven vi møter i dag, handler det om sosiale og økonomiske forskjeller. Det er en opprustning av Folkhemmet statsministeren vil snakke om på Järvaveckan, ikke flyktninger og migranter.

– Det står mellom oss som vil fortsette å investere i svensk velferd, og de andre som vil bruke 100 millioner på skatteletter. Der går vannskillet, sier Löfven.

Socialdemokraterna vil «bygge bort trangboddheten» og ruste opp boligfeltene fra Millionprogrammet med en milliard svenske kroner ekstra i året. Det kommer på toppen av 2,2 årlige milliarder til «tidlige innsatser i området», rettet mot unge, utdanning og jobb.

I Socialdemokraternas nye «Trygghetsprogram», står også 10.000 fler politifolk og utvisning av hatpredikanter. Men det er økonomisk omfordeling som skal skape «et sterkere samfunn, et tryggere Sverige», maner Löfven.

– Trygghet betyr enormt mye for mennesker. Det handler om økonomisk trygghet, fastslår statsministeren.

Ny takt, gamle toner

For lokalbefolkningen i Tensta er det stor sannsynlighet for at statsministerens ord faller i god jord. Den 60 år gamle sveiseren er på hjemmebane på Spånga Idrottsplats, og folk flokker seg rundt ham. For selv om andelen SD-velgere med innvandrerbakgrunn øker, er forstedene nordvest for Stockholm fremdeles røde. Nær 60 prosent stemmer sosialdemokratisk her.

Men selv om dagens utspill fra Löfven er klassiske sosialdemokratiske toner, er det nye toner i sosialdemokratenes valgkamp.

For under to måneder siden, 4. mai, sto Löfven og listet opp 14 punkter for en strengere migrasjonspolitikk.

– Jeg kjenner trygghet i det vi har gjort på det feltet. Men vi går ikke til valg på det, svarer Löfven når Klassekampen spør.

– Er det vanskelig å nå gjennom med økonomisk velferdspolitikk når så mye av valgkampen dreier seg om innvandring og integrering?

– Om man «fastnar» i spørsmål om innvandring og integrering, ja. Det skyldes i stor grad de andre partiene og pressen. Men det er ikke der valget står. SD vil gi skatteletter, og vi vil at debatten skal handle om dét, sier Löfven.

Vind til SDs seil

Debatten den siste måneden har imidlertid handlet mest om sosialdemokratenes synkende oppslutning og partiets valgkampstrategi. Kritikere både innad og utenfor regjeringen har slått fast at innvandringsfokuset har gagnet innvandringskritiske SD, som har fosset fram på målingene.

– Det er positivt at de andre partiene har erkjent problemet med innvandring. Før kalte de oss rasister, i dag kopierer de vår politikk, sier Johan Tierland, SDs gruppeleder i Upplandsbro kommune.

Foran SDs blåblomstrede valgbod deler 29-åringen ut flyers og smiler. Under fjorårets Järvaveckan ble partilederen hans møtt med store protester. I år var imidlertid stemningen «jättegod» under Jimmie Åkessons tale, forsikrer Tierland.

I likhet med Löfven hevder SD-politikeren at han er opptatt av trygghet. «Trygghet og tradisjon» står det på partiets løpesedler.

– Vi må gjøre gatene våre trygge. Samfunnet har mistet kontrollen over utviklingen i Sverige, sier han.

– Mange tenker kortsiktig

For Samia Barre og Hanna Guled, som akkurat har sikret seg en selfie med statsministeren, er imidlertid hverdagen ikke fullt så svart-hvitt som Tierland vil ha det til.

I motsetning til SD-politikeren har 20-åringene bodd hele livet i Tensta. De vokste opp i samme blokk og kjenner hver gate like godt som de kjenner hverandre. Stedet alle i dag har en mening om, er barndom, ungdom og vennskap for de to unge kvinnene.

– Jeg føler meg ikke særlig utrygg her, egentlig, sier Guled og drar på det.

– Men det har jo skjedd en utvikling. Dessverre, tilføyer Barre, som nylig har flyttet til Sundsvall og begynt sykepleierstudier.

Venninnene er lei av å lese negative nyheter om hjemstedet de er så glad i. Ofte kjenner de seg ikke igjen. Men begge to vedgår at de «dessverre har blitt vant med» skyteepisoder i nabolaget.

– Man har klassekamerater som sitter inne, slektninger som blir innblandet, sier Guled.

– Mange som bor her, tenker kortsiktig, for livet føles kortsiktig. Da blir mentaliteten sånn: Stol ikke på politiet. Stol ikke på staten, tilføyer Barre.

– Hvorfor har det blitt sånn?

– Det er ikke nok lærere i skolen, svarer hun i samme sekund spørsmålet stilles.

– Dessuten, ungdommene her ser ikke noe annet enn forstaden. Man kan ikke bare arrangere fotball i Rinkeby og tro det er nok. Ungdommen må få møte folk utenfor «orten» også. Det skaper håp og forståelse, legger Barre til.

Når det ikke er valgkamp, føles det som om forstaden er glemt, mener venninnene. Jentekveldene og basketballtreningene de selv fikk da de var små, er tilbud som har forsvunnet.

– Folk blir rastløse og henger ute. Særlig guttene, sier Guled.

Nattas helter

Millionprogrammets 40 kvadratmeter store leiligheter med to eller tre soverom fra 1960- og 70-tallet, er for små for dagens barnefamilier i Järvafeltet, forklarer firebarnsmor Ardo Warsame.

– En familie på åtte i en treroms, det går ikke. De eldste barna går ut om kvelden, og da har du allerede tapt, sier Warsame, som til vanlig jobber på fritidsordningen på Rinkeby skole.

Hver fredag og lørdag går hun sammen med 40–50 andre kvinner i grupper på fem og fem, på nattevandring i nabolaget. Initiativet Somalisk-Svenska Mammor i Rinkeby ble startet opp i 2015, etter en av det som senere skulle bli stadig flere dødelige skyteepisoder i Rinkeby.

De måtte gjøre noe, og bestemte seg for å gå sammen. Det er tross alt deres barn som dør i gjengoppgjørene.

– Jeg begynte å gå ut for å slippe å uroe meg for min yngste sønn. I dag er han voksen og takker meg, sier den engasjerte kvinnen og vender seg mot besøkende som kommer forbi Rinkeby-mødrenes lille telt på Järvaveckan.

Mer våpen, grovere vold

I et telt like ved deles det ut buttons med påskriften «Et bra politi for alles trygghet» skrevet på svensk, engelsk og arabisk. De gule refleksvestene til politiforbundet lyser over hele festivalområdet.

– Vi ser mer våpen og grovere vold. Det finnes ganske godt om våpen i området, og det er relativt lett for ungdom å få tak i, sier Martin Marmgren til Klassekampen.

Han er «områdepolis» i Rinkeby, og jobber ute på gata for å forebygge at unge i Järva slukes av vold og doptrafikk. Ifølge Marmgren eksisterer «absolutt gjengkriminaliteten», men gjengene er «løst sammensatt».

– Vi har ingen Young Bloods i Rinkeby, sier Marmgren i en kommentar til den pågående debatten om gjengvolden på Holmlia i Oslo.

Skyteepisoder er imidlertid blitt «relativt vanlig» og «det merkes direkt» om han og kollegaene ikke er til stede på Rinkeby Torg, ifølge politimannen. Marmgren tror trangboddheten Löfven nå vil løfte fram, er avgjørende å løse. Men det trengs mer midler inn i barnehager, skoler, fritidstilbud og psykiatri, mener han.

– Arbeid er viktig, men disse ungdommene havner utpå lenge før de leter etter jobb. Det er barn på 12, 13 og 14 år, sier Marmgren.

Heller ikke en satsing på «sunne forbilder» vil løse de dyptgående problemene, mener Marmgren.

– Forbilder er bra, men de sitter på universitetene, ikke på gata. De som lykkes, de flytter herfra.

– Selv om individer gjør sine egne reiser, står området igjen som før, sier politimannen.

Lærdom fra Fattig-Sverige

På hovedscenen i Järvaveckan trer en mann som ikke har gjort en rent liten, personlige reise, fram.

Statsminister Stefan Löfven har publikum i sin hule hånd når han forteller om sin oppvekst som fosterbarn og trekker linjene fra «Fattig-Sverige» for hundre år siden.

Löfven dirrer i stemmen når han tar tilhørerne tilbake til 1918 da auksjonene av «fattigungene» ble forbudt under den nye fattigvårdslagen. Foreldreløse og fattige barn skulle ikke lenger stilles på rad og deles ut til lavestbydende.

– Hadde jeg blitt født noen desennier tidligere, kunne jeg selv vært ett av de barna som sto der på rekke og ble auksjonert vekk, sier Löfven.

– Jeg vokste opp i et samfunn som ikke peker ut de fattige som mindre verdt, men så på oss alle som et fellesskap. Det er det fellesskap som gjør at jeg står her i dag. Og jeg jobber hver dag for at alle skal kjenne samme fellesskap og trygghet, messer Löfven.

Statsministeren formaner at politikerne må bygge videre på det «sosse»-regjeringen har startet, og ikke la høyre­sida sløse vekk penger på skattelette til de rike.

Hovedbudskapet hans er at det høyresida sier ikke er sant: Det er ikke synd på svenskene, for det går bra i Sverige. Arbeidsledigheten blant unge mellom 18 og 24 år har gått ned med 36 prosent i Spånga-Tensta og 43 prosent i Rinkeby mens Löfven har stått ved roret.

– I kveld stiller 300.000 flere mennesker klokka for å gå på jobb i morgen, runger det utover Spånga Idrottsplats.

Og plutselig avtar regnet. Skylaget sprekker, sola titter fram. Folk slipper røde ballongene mot himmelen idet de slår hendene sammen i applaus.

En vanntett plan?

Det kunne vært den lykkelige slutten på en valgkamp der både ballongene og folkeopinionen blåste Löfvens vei.

Men alt tyder på at så lett blir det ikke. Valgkampen for Socialdemokraterna har hittil vært en kamp i motvind. De har falt på målingene, tatt til orde for en strengere innvandring og blitt beskyldt for å vende kappa etter SD.

Nå kjemper partiet tilsynelatende for å få til et værskifte. Det skal handle om sosiale og økonomiske spørsmål, om hus, jobb og trygghet, ifølge Löfven. Men i et valg der innvandring er den nest viktigste saken for velgerne (37 prosent), nest etter helsevesen (43 prosent) – og der spørsmål om «lov og orden» er det saksspørsmålet som øker mest målt i viktighet for velgerne – er det en vanntett plan?

Plutselig fosser regnet ned igjen og strømmer langs gatene til Rinkeby Torg. De mørke skyene er tilbake på himmelen over forstaden. Drosjesjåfør Jan Tossavainen drar hardt i håndbrekket og kikker opp i bakspeilet.

– Det er en suppe. Hele valget er en suppe, sier Tossavainen, som bor i nabolaget.

Taxisjåføren forstår hvorfor SD stiger på meningsmålingene, men vil selv ikke stemme på partiet i høst.

– Problemene er så mye mer komplekse enn det Åkesson hevder, sier Tossavainen om SD-lederen.

Om SD vil bli Sveriges største parti 9. september, tør han ikke si. Men at de andre partiene «skakar», ja, regelrett skjelver som ospeløv i Jimmie Åkessons medvind, er han ikke i tvil om.

– Du ser på alle de andre partilederne hvor redde de er. De er helt «skakis».

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.
Onsdag 7. november 2018
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.