Mandag 18. juni 2018
KRITISK: Professor i engelsk fagdidaktikk, Aud Solbjørg Skulstad, mener litteratur, historie og kulturkunnskap er en viktig del av engelskfaget. Hun er kritisk til at norske myndigheter planlegger å redusere dette stoffet i utarbeidelsen av de lære­planene i skolen.
Fornyelsen av engelskfaget i norsk skole har noe fotgjengeraktig over seg, mener forsker:
Frykter for dannelsen
Kristin Bech
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.

Historien på Skraphaugen

– Det har stor verdi for norske elever å møte engelsk kultur gjennom å lese historiske og litterære tekster, men nå ser det ut til at dannelsessida ved engelskfaget er i ferd med å forsvinne, sier professor Aud Solbjørg Skulstad.

De ulike fagene i norsk skole gjennomgår nå en storstilt oppussingsprosess.

Norske myndigheter vil gjøre fag som norsk, engelsk, KRLE og kunst og håndverk relevante for framtida, og det innebærer at de tradisjonelle skolefagene må på slankekur.

Ut med historien

Klassekampen har sett nærmere på hva som skal barberes bort i de ulike fagene, og det viser seg at det er en tydelig tendens til at det gjennomgående kuttes ned på det historiske stoffet.

Lørdag skreiv Klassekampen om KRLE-faget som skal få et tydeligere samtidsperspektiv. Teologen Birgitte Lerheim uttalte seg kritisk til nedprioriteringen av de historiske delene i dette faget.

Også i engelskfaget er det planlaget å kutte ned på stoffmengden. Her blir den delen av faget som har omhandlet tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap, redusert.

Det opprører Aud Solbjørg Skulstad, som er professor i engelsk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen.

– Kunnskap om engelsk litteratur, historie og kultur er ikke bare viktig for elevenes personlige utvikling og identitetsdannelse, men er også med på å gi dem kulturell kapital, sier hun.

– Et særskilt ansvar

Utdanningsdirektoratet (Udir) har nå sendt forslaget om nye «kjerneelementer» i norsk skole til Kunnskapsdepartementet. Det har vært mye oppmerksomhet rundt forslaget, og direktoratet har mottatt over 3900 høringssvar.

Etter siste høringsrunde har direktoratet lagt inn «møte med engelskspråklige tekster» som et eget kjerneelement i engelskfaget. Og her heter det at «elevene vil gjennom livet møte utallige tekster på engelsk både i og utenfor skolen (…) fra både nåtid og fortid».

– Vi kan ikke overlate dette til tilfeldighetene. Jeg mener skolen har et særskilt ansvar for å sikre at norske elever faktisk møter engelskspråklige tekster fra fortida.

– Hvorfor trenger elevene historisk kunnskap når de skal lære seg engelsk?

– Hvis du ikke har kunnskap om sentrale historiske begivenheter, som for eksempel om Det britiske imperiet under kolonitida eller den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet, så kan du heller ikke forstå vår egen samtid, sier Skulstad og legger til:

– Det kan også bli vanskelig å forstå og møte mennesker fra andre kulturer som elevene kanskje vil møte seinere i arbeidslivet.

– Et reint nyttefag

Også nestleder i Nasjonalt fagråd for engelsk Knut Øystein Høvik er kritisk til den retningen engelskfaget beveger seg i. I likhet med professor Skulstad er han bekymret for dannelsessida ved faget.

– Jeg synes Utdannings­direktoratet kunne lagt mer vekt på litteratur, historie og kultur i sitt forslag til nye kjerneelementer. Slik det er nå, framstår engelsk som et reint nyttefag. Et språk man skal lære seg fordi det kan være hensiktsmessig i arbeidslivet.

Fotgjengeraktig?

Også førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet i Oslo Kristin Bech er opptatt av engelskfagets rolle som dannelsesfag i norsk skole.

– Selv om det er mye bra i de foreslåtte kjerneelementene og Udir har vært lydhøre for innspill underveis, er det noe fotgjengeraktig over den retningen til engelskfaget som direktoratet nå legger opp til, sier Bech.

Hun merker seg blant annet at ordet «litteratur» ikke er nevnt.

– Det er bekymringsfullt. Det er ingen tvil om at man nå primært vektlegger engelsk som et arbeidsspråk.

– Hva er galt med det?

– For det første er det gjennom kunnskap om kultur, litteratur og historie at vi kan sette dagens samfunn i perspektiv. Men det er også en viktig kilde til å forstå andre kulturer, sier Bech.

– Det er en form for kunnskap vi heller ikke skal undervurdere. Dessuten er det en personlig berikelse å kunne engelsk som strekker seg utover det å skrive en e-post eller forhandle i land en avtale på språket.

Retningsgivende

Samtidig er Kristin Bech opptatt av å understreke at de nye retningslinjene for engelsk­faget er nokså generelle.

– Vi må ikke glemme at det er snakk om kjerne­elementer som skal være retningsgivende for de nye læreplanene. Det gjenstår å se hva som kommer med når de konkrete læreplanene skal utformes.

Bech påpeker også at mange lærere setter pris på den fleksibiliteten som Udir nå legger opp til med fagets kjerne­elementer.

– Det gir dem større frihet til å tilpasse undervisningen i de enkelte klassene, for det kan være store nivåforskjeller.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 18. juni 2018 kl. 10.19
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.