Lørdag 16. juni 2018
HØYT AKTET: Jakob Weidemann er en av Norges mest folkekjære kunstnere. Henie Onstad kunstsenter viser nå flere av hans tidlige malerier, som «Akt» (1942). ALLE FOTO: HENIE ONSTAD KUNSTSENTER
I en retrospektiv utstilling på Henie Onstad Kunstsenter rettes oppmerksomheten mot den unge, søkende Jakob Weidemann:
Før han falt i engen
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.

KUNST

Weidemann-plakater pryder mangt et norsk lærerværelse og venterom, ofte innrammet i billige, forgylte rammer. Selv den minst kunstinteresserte vil kunne dra kjensel på maleriene hans, selv om man ikke nødvendigvis kan plassere det som et Weidemann-verk.

Men når Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden denne sommeren viser en retrospektiv utstilling over den folkekjære kunstneren, er det også en annen og langt mer ukjent Weidemann vi stifter bekjentskap med: Vi møter en ung kunstner på søken etter sitt selvstendige uttrykk.

– Weidemann var en naturbegavelse og ble genierklært allerede som nittenåring. Han har et grep om fargen og håndverket som er helt unikt, sier kunsthistoriker Karin Hellandsjø.

Den tidligere direktøren ved Henie Onstad har kuratert utstillingen som tar for seg 55 år av Weidemanns kunstnerskap. Ved endt utstillingsperiode på Høvik skal den videre til Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand og Trondheim Kunstmuseum.

Allsidig formspråk

Jakob Weidemann ble født i Steinkjer i 1923. Han var en av landets mest toneangivende kunstnere og regnes som en pioner for det nonfigurative og abstrakte maleriet her til lands. Han fikk det ærefulle oppdraget å være festspillutstiller i Bergen to ganger og står bak store utsmykninger som Norsk Hydros administrasjonsbygg, Steinkjer kirke og Maihaugsalen på Lillehammer.

Da Weidemann døde i 2001, etterlot han seg enorm produksjon fra en seksti år lang karriere. Det er bredden i denne produksjonen Hellandsjø, som er en av verdens fremste Weidemann-eksperter, nå vil vise publikum.

– Det som kjennetegner Weidemann, er allsidigheten i formspråket hans. «Jøss, er dét en Weidemann», sier folk. I motsetning til en kunstner som Gunnar S. Gundersen, som slo rot i sitt formspråk tidlig, forandret Weidemann seg helt til slutten av 1960-tallet. Da faller han i blomsterengen, sier Hellandsjø, med henvisning at Weidemann da snevrer inn sin motivkrets til blomsterenger.

Figurativt, men radikalt

Noe av det første som møter en i den tilnærmet kronologisk monterte utstillingen, er maleriene til den nitten–tjue år gamle Jakob Weidemann.

De lyse, figurative maleriene er malt på plate, noen av dem belagt med avispapir, og på et av dem skimtes både brødteksten og de fete typene gjennom malingen. Det er portretter, aktmalerier, interiører og et selvportrett. Noen av dem nærmest impresjonistiske i uttrykket.

– Formspråket er figurativt, og det var jo vanlig på den tida, men flere av verkene er likevel radikale. Man kan sammenligne ham med Henri Matisse: Han går ikke inn i figurene, men fokuserer på komposisjonen, med abstrakte felt og dekorative elementer, sier Hellandsjø.

Tok inn verdenskunsten

I 1944 flyktet Jakob Weidemann til Sverige og meldte seg til de norske styrkene. En sprengningsulykke kostet ham synet på høyre øye.

– Krigen ble spesiell for Weidemann. Etter ulykken forvandlet uttrykket hans seg veldig – han måtte male seg ut av det, forteller Hellandsjø.

Idet man runder hjørnet, åpenbarer en rekke mørke og tydelig Picasso-inspirerte malerier seg. Alle malt under og etter andre verdenskrig.

– Picasso betydde mye for Weidemann. Man ser mye av ham i disse verkene, men også en kunstner som Marc Chagall og egentlig hele verdenskunsten. Weidemann mestret ethvert formspråk og fungerte som et prisme for kunstretningene i sin samtid, sier Hellandsjø.

En runde i utstillingen bekrefter langt på vei påstanden. Her finnes spor av alt fra impresjonismen til konstruktivismen og den abstrakte ekspresjonismen.

– Møtte Weidemann motbør for å legge seg så tett opp til andre kunstneres uttrykk, som han særlig gjør i disse Picasso-inspirerte maleriene?

– Nei, det var ikke uvanlig den gangen. Og han gjorde det jo på sin måte. Han holdt på det figurative, men slo etter hvert over i et abstrakt formspråk med naturen som inspirasjonskilde.

Den retrospektive presentasjonen av Jakob Weidemanns kunstnerskap inngår som en del av Henie Onstad Kunstsenters 50-årsjubileum.

Weidemann fungerte i sin tid som rådgiver for sine venner Sonja Henie og Niels Onstad, og var sentral i opprettelsen av kunstsenteret. Han donerte flere verker til deres samling, og er blant de sterkest representerte kunstnerne der.

Men Karin Hellandsjø mener tida uansett er moden for å rette oppmerksomheten mot den folkekjære kunstneren – jubileum eller ei.

– Weidemann var en sentral kunstner fram til sin død, men så har han gått litt i glemmeboka. De siste årene har det vært kvinnene som har vært løftet fram fra glemselen, men nå er det på tide at vi viser noen av gutta også.

sarah@klassekampen.no

Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».