Klassekampen.no
Mandag 11. juni 2018
GOOD FOR WHAT AILS YOU: Dylan-fanatikere med en forkjærlighet også for enda mye eldre strengebasert amerikansk musikk – den slags som kan spores helt tilbake til Ole Bull på USA-turné. FOTO: DANNY CLINCH
Folk er folk: Old Crow Medicine Show vokser stadig, et sted mellom oldtime-musikk og ny alt-folk.
Medisink institusjon
Som Dylan-fans flest liker frontmann Ketch Secor best å snakke om Bob – og litt om Bergen.

Intervju

Det var en glad gjeng fra Siste Reis i Halden som rullet rundt på gresset like ved Colorado- elva som deler Austin, Texas i to. Bare et tomflaske-kast fra den store statuen av den avdøde blues-rock-gitaristen Stevie Ray Vaughan. Året må ha vært 2002 og temperaturen på ølet vi drakk sto i kontrast til Texas mars-sommeren vi forfrosne nordboere nøt til fulle.

På den lave scena fylket et seksmannslag seg utstyrt med ståbass, gitar, fele og banjo, faktisk flere banjoer! Etter noen tilsynelatende forvirrede sekunder, var det en som telte opp, og dermed traff musikken til Old Crow Medicine Show oss som en godt kamuflert torpedo midt i fleisen.

Holy shit! Hva var dette? Det så ut som bluegrass, instrumentene som spiltes hørte hjemme i bluegrassmusikken, men energien boblet opp fra et helt annet univers. Førti minutter senere sto vi alle i kø for å skaffe oss medlemskort i Old Crow Medicine Shows fanklubb, og for å raske med oss de to hjemmekopierte cd-ene som bandet falbød ut av sine banjo-kofferter. «Ja, selvfølgelig skal jeg ha T-skjorta også, hva tror du?!»

Fast forward til forsommeren 2018, og jeg har Old Crow Medicine Shows ubestridte frontmann, felespiller, munnspiller og sanger/ låtskriver, Ketch Secor, på tråden fra et hotellrom i New York. Han er ute på en lanseringsturné i forbindelse med utgivelsen av bandets sjette (eller niende?) albumutgivelse, «Volunteer». Den første studioplata utgitt under bandets platekontrakt med giganten Columbia Records. Og etter hvert skal vi få slått fast betydningen av at Old Crow Medicine Show er under kontrakt med nettopp Columbia.

Fakta:

Old Crow Medicine Show

• Amerikansk countryfolkbluegrass-band med base i Nashville, Tennessee – dannet i 1998.

• Interessen rundt dem har vokst år for år, med bl.a. CMT-, Americana- og Grammy-priser de siste ti årene, også for deres forrige album, 2014-slippet «Remedy».

• Bandets sjette offisielle album, «Volunteer», ble sluppet på Columbia Nashville denne våren, som Old Crows første ordinære album på stort plateselskap.

– Hvor i Norge ringer du fra? Er det Bergen?

Secor stiller meg spørsmålet før jeg rekker å si noe som helst.

– Nei, dessverre, jeg sitter hjemme i min egen stue, i Halden, sør for Oslo. Hva er det med Bergen?

– Jeg husker Bergen veldig godt fra da vi gjorde våre eneste Norges-konserter, for drøye ti år siden.

Deretter stiller Secor seg selv spørsmålet:

– Hvorfor har vi ikke kommet oss tilbake til Norge på ti år?

Et spørsmål verdt et booking-seminar på vår side av Atlanteren, for i årene som har gått, har Old Crow Medicine Show vokst til en amerikansk musikkinstitusjon. Av den typen som kan selge ut serier med konserter i hjembyen Nashvilles legendariske Ryman Auditorium, det opprinnelige Grand Ole Opry.

Men det var likevel ikke på Ryman bandet befant seg i mai 2016, da de fremførte Bob Dylans 1966-magnum opus, «Blonde on Blonde», fra første til siste strofe. Konserten fant sted på scena til Country Music Hall of Fame and Museum, rett nede i gata for Ryman, og ble tapet og filmet for de glimrende cd og dvd-utgivelsene «50 Years of Blonde on Blonde». Old Crows første utgivelse for Bobs selskap gjennom drøye femtifem år.

Men dette er definitivt ikke Old Crows eneste forbindelse til Mr. Zimmermann. Aller mest kjent i så måte er sangen «Wagon Wheel», som bærer den ikke uefne låt- skriver-kreditten Bob Dylan/ Ketch Secor.

I Norge er «Wagon Wheel» mest kjent i den afroamerikanske sangeren Darius Ruckers totalt smittefarlige versjon, en standard-låt på NRK P1s mest hyggelige spillelister.

– Jeg hørte sangen «Rock Me Mama» på en bootleg fra Dylans soundtrack «Pat Garrett & Billy the Kid» (1973) og la til egne vers, som førte til at den ble hetende «Wagon Wheel». Etter å ha spilt den i mange år, gikk det opp for meg at jeg måtte få en godkjenning fra Dylan for å kunne spille den inn. Vi ble enige med Dylan om en 50/50-split på copyrighten!

Dette har vist seg som svært god butikk for både Bob og Ketch, Ruckers versjon nådde førsteplass på Country Hot 100-lista og har solgt trippel platina bare i USA.

Old Crow Medicine Shows egen versjon topper selvfølgelig «Best of»-plata som bandet slapp i fjor.

– Men jeg kunne virkelig tenke meg å høre en norsk versjon av «Wagon Wheel», utbryter Secor plutselig, mens vi diskuterer sangen frem og tilbake.

– Aller helst med en kvinnelig, norsk sanger. Jeg klarer ikke å glemme en folksangerinne jeg hørte på en festival i Canada for noen år siden, jeg tror hun egentlig bare var norskættet, men hun sang noen norske folketoner som virkelig satte meg ut.

– En norsk sangerinne som gjør «Wagon Wheel» skal det vel være råd med.

For nå hører det med til denne historien at sanger/låtskriver Tove Bøygard tok utfordringen på strak arm, og vil skrive en norsk gjendiktning av «Wagon Wheel» til innspillingen av oppfølgeralbumet til «Blåe drag» (2017), som skal skje i Freddy Holms Kleiva studio i Halden på sensommeren. Men Ketch Secor gir seg ikke med det. Det er åpenbart at hans Dylan-interesse stikker dypt.

– Pussig nok er favoritt-bootlegen min med Dylan tapet i Drammen i Norge, i 1981.

Titulert «In the Summertime», ifølge Dylan-viter Johnny Borgan.

Men nok Dylan for et øyeblikk: I mine ører er nemlig Old Crow Medicine Shows nye album, «Volunteer», bandets mest fullendte til nå. Ikke bare er platas elleve sanger – ti skrevet av sekstettens fire låtskrivere: guitjo-spiller (en kombinasjon av banjo og gitar) Kevin Hayes, gitarist Chance McCoy, banjospiller Critter Fuqua og felespiller Secor – spot-on både når det gjelder melodiøsitet, tekster og arrangement, men ikke-hvem-som-helst produsent Dave Cobb har også lykkes med å klemme bandets originale, uforlignelige spirit ut av ensemblet igjen.

– Vi har hatt flaks og har fått jobbe med Dave Cobb mens han er på toppen av sin kreativitet, i hans eget studio, historiske RCA Studio A. Det var en stor opplevelse.

Ved siden av den nesten umålbare betydningen til «Wagon Wheel», er det god grunn til å mene at Old Crow Medicine Show sin status fikk et stort push i riktig retning da bandet i 2012 var en del av dokumentarfilmen «Big Easy Express», filmet under en tog-turné fra Oakland i California gjennom sørstatene til New Orleans i Louisiana, sammen med hippie-soul-rockbandet Edvard Sharpe & the Magnetic Zeros og de engelske folkrock-stjernene Mumford & Sons.

«Big Easy Express» er en hommage til den legendariske turnéen «Festival Express» i 1970, der blant andre Janis Joplin, Grateful Dead, The Band og Flying Burrito Brothers spilte og drakk (m.m.) seg på tvers av det kanadiske kontinentet i et tog. Først utgitt som dokumentarfilm i 2003. Forbrødringen er like intens og spinnvill i 2011, som den var i 1970. Det jammes og festes i alle togets vogner og framføres musikk foran store publikumsmasser i blant annet Tempe, Arizona; Marfa, Texas; Austin, Texas og New Orleans, Louisiana.

Ketch Secor er høyt og lavt med fela si, munnspillet og en omfattende, lettomsettelig kunnskap om de dype røttene til musikken som gjør at Old Crow Medicine Show virkelig kan kalle seg både Old Crow og Medicine Show.

Medicine Show? Et omreisende «tivoli» som ofte hadde som overordnet mål å pushe vindundermedisin (gjerne kalt «snake oil»), effektivt mot alt fra alvorlige sykdommer til rynker. For å trekke publikum kunne Medicine Show by på freak show, loppesirkus, tryllekunstnere, striptease (der kirka ikke rakk å gripe inn) – og altså musikanter, gjerne av Den Gamle Kråke-varianten.

musikk@klassekampen.no