Klassekampen.no
Mandag 11. juni 2018
Piratene lever

Kommentar

For en storforbruker av musikk var de første fildelingsårene, fra Napster lanserte i 1999, en smule magiske. Endelig kunne du lett høre mytiske singler som tidligere hadde vært nær umulig å oppdrive; endelig kunne du – etter hvert – laste ned album som hadde vært utgått i fysisk format altfor lenge. At det liksom var ulovlig, ble selvsagt sekundært. For det som ofte ignoreres i jakten på internettpiraten, er hvem hen faktisk er: nemlig fans, kanskje til og med de mest hengivne av fans, de som allerede bruker mye penger på musikk og alltid vil ha mer. Understøttet av en ny undersøkelse fra MUSO, eksperter på global piratvirksomhet.

Det første virkelig store albumet jeg selv fikk kloa i, sannsynligvis ulovlig, flere uker før lansering, var debutplata til The Strokes, «Is This It» fra sommeren 2001, overlevert som brent cd fra en kompis som var hakket mer fortrolig med fildelingstjenester som Gnutella og Kazaa enn meg. Og hvilken glede det var å høre disse riffene «før tida», som å være del av en eksklusiv klubb (som ikke var eksklusiv), med tilgang på verdens beste plate ... ever! Under The Strokes’ konsert på Trädgår’n i Göteborg 4. juli 2001, fire uker før debuten var ute, kunne alle i mitt reisefølge samtlige sanger utenat – og lo tilfreds, med et litt ekkelt flir av innafor, fordi bandet valgte å spille albumet i rekkefølge fra a til å.

Men siden har glansen falmet, både av The Strokes og den over tid irriterende fildelinga. Eller har den det? Vel, i tilfellet The Strokes er det åpenbart – de var som en nyttårsrakett, fort ferdig. I motsetning til piratvirksomheten, hvilket egentlig er litt overraskende. For i Norge har piratene vært på vikende front i årevis. Men internasjonalt, der fortsetter ulovlig nedlasting å vokse.

Ifølge teknologiselskapet MUSO, gjengitt av Music Business Worldwide, vokser den globale piratvirksomheten fra år til år, med en vekst på 1,6 % i fjor – som bryter med fortellingen om at strømmetjenesten allerede har utkonkurrert ulovlig. Dessuten viser deres nye britiske undersøkelse at 83 % av de spurte først hadde prøvd å finne innholdet de lette etter andre steder, før de endte opp med å stjele. Og merk at dette ikke er brukere som vanligvis opererer på siden av strømmeøkonomien: 86 % av de spurte abonnerer på minst én strømmetjeneste.

Nå gjelder ikke undersøkelsen kun musikk, men også film og tv, men likevel er det gode grunner til å notere seg funnene – som at pris var hovedgrunnen til den ulovlige nedlastingen, tett fulgt av mangler ved den strømmetjenesten de selv abonnerte på, om det være seg Beyoncé, Taylor Swift eller annen storfisk.

«Det er en rådende oppfatning at strømmetjenestene har drept piratvirksomheten», sier Paul Briley i MUSO, «men det er ikke tilfelle». Samtidig som det ikke er tilfelle at pirat-publikummet er en separat enhet som skiller seg markant fra strømme-publikummet. Det er stort sett de samme folka – interesserte, ivrige tilhengere av noe eller noen som vet hva de vil ha og vil ha det nå, uten å blakke seg helt.

Så da er vel løsningen å lage gode nok strømmetjenester med riktig innhold til en grei nok pris. Som min seks år gamle sønn pleier å si om alt han behersker måtelig bra: «Det er enkelt!»

eirikb@klassekampen.no