For ei veke sidan var det skuleavslutning i Finland. Dei som gjekk ut av gymnaset, fekk kvite studentluer, og dei som gjekk ut av grunnskulen, fekk vitnemål som gir dei moglegheit til å gå gymnas eller yrkesskule. Facebook-straumen min var fylt av stolte foreldre sine fotografi av glade, unge menneske. Og sjølvsagt av irriterande oppmodingar om å ha medynk med dei som ikkje var glade – dei som fucka opp studia, som gjorde sitt beste, men ikkje godt nok, eller som var for trøytte og leie, forvirra eller nedtyngde av bekymringar til å gjennomføre skuleåret med nokon som helst glans.