Klassekampen.no
Lørdag 9. juni 2018
God jul fra buttplugg-nissen

KUNST

Tommy Olson har innført en slentrende personlig anmelderstil som kunstkritiker i Klassekampen, nå sist om et nytt tilskudd til utendørs utsmykning i Oslo: buttplugg-gnomen eller «Santa Claus», en stor (men hvor stor, Tommy Olsson, og hvilket materiale er den laget av, dette er jo faglig og publikumsmessig interessante opplysninger ...) rød skulptur i en rundkjøring i Gamlebyen. Hva Olsson mener om den, kommer ikke klart frem – for kritikk av den gamle typen, hvor anmelderen eller kritikeren kommer med vurderinger på et allment kunstfaglig grunnlag, av typen stilretning, plassering innenfor kunsthierarkiet, verkets vellykkethet med hensyn til formspråk, uttrykkskraft, detaljer og håndverk er ut og kritikeren er mer en referent – men (det skulle bare mangle) med sympatier og antipatier som det kanskje hadde vært interessant å måle sine egne opp mot.

Men til verket: skulpturen er jo opplagt ironisk ment og kraftig samfunnskritisk siden den gjør narr av vårt ikon Julenissen som tradisjonelt er en snill figur som kommer med gaver til barna og spør om de har vært snille i år (gavene får de jo uansett!). Skulpturen er et tidsriktig uttrykk for en merkantilisering av Julenissen, men noen vanlig gave kommer han ikke med her, derimot en sak som (noen) voksne kan gjenkjenne som et sexleketøy eller hva pokker man skal kalle det (alt i orden, vi er da liberale mennesker).

Han driter ut nissen, kunne man kanskje si. Den intelligente kunstner driver som vanlig ap med den treige borgeren: se her hva du tror på og hva du driver med, du går ikke i kjerka og tror verken på engler eller nisser men har dine lyster og her får du deg selv midt i fleisen, din livsløgner!

– Mamma, hva er det julenissen holder i hånden? – Det er vel en lysestake gutten min, kunstnere lager så mye rart!

Og sannelig har ikke kunstneren et vanntett alibi: Pluggen minner jo om en skulptur av den anerkjente billedhogger og modernistiske gjennombruddsfigur Brancusi. Referansene er i orden! Og han klarer attpåtil å få med seg en kritikk av storkapitalismen (det har riktignok vært forsøkt noen ganger før) – for er ikke nissen tydelig cocacolafisert? Kunstneren er blitt gribben som svever over samfunnslegemet på utkikk etter et kadaver... og seiler ned for å fråtse i våre fordommer og uavklarte og ubevisste holdninger. Skrem dem opp! Provoser dem! Men ofte med skuffende resultat. Det er som å slå i en dyne! I stedet for å bli rasende og kreve kunstnerens hode på et fat, står publikum og roper: – Kom igjen, slå hardere, var dette alt du hadde å by på?

Det heter seg: Follow the money! Vi får vite at kunstneren først avslo et tilbud om en utendørs utsmykning men deretter aksepterte det siden oppdragsgiver kom trekkende med et en haug med penger attpåtil og et sånt tilbud kan man ikke avslå. Og så kom ideen opp på skrivebordet nærmest tilfeldig, går det så går det!

I den ikke-materielle verden kan man seile på tre store hav: Det Skjønne, Det Sanne og det Gode. Hvis vi dropper Det Skjønne og Det Gode så kan vi iallfall kolportere De Sanne, det er da noe! For innrøm det da, det er noe sant i den, nissen altså! Up yours!

johannesblockhellum@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.01