Lørdag 9. juni 2018
VIKTIG MELDING: På et allmøte i går formiddag fikk Klassekampens ansatte vite at Bjørgulv Braanen går av som ansvarlig redaktør. Men han har ingen planer om å forlate Klassekampen med det første.
• Bjørgulv Braanen slutter som redaktør etter 16 år • Vil fortsette å jobbe i Klassekampen
Braanen går fra borde
Undersak

Styret jakter ny redaktør

Jobben med å finne ny ansvarlig redaktør etter Bjørgulv Braanen starter neste uke, sier Klassekampens styreleder Sveinung Mjelde.

– Styret takker Bjørgulv for hans formidable innsats for Klassekampen gjennom mange år. Det ligger ingen konflikter bak hans beslutning om å tre tilbake. Når han har kommet fram til at 16 år i redaktørstolen er nok, er det selvsagt noe vi forstår og respekterer. Vi i styret er glade for at han er innstilt på å fortsette i redaksjonen, slik at Klassekampens lesere fortsatt vil ha glede av hans skarpe penn, sier Mjelde.

Stillingen vil bli utlyst, og styrets mål er å ha etterfølgeren klar tidlig på høsten. Braanen blir sittende så lenge det er nødvendig.

EN TID FOR ALT: Bjørgulv Braanen s­lutter som ansvarlig redaktør i Klasse­kampen, men han har ingen planer om å for­svinne fra spaltene.

Fra vår egen navle

De ansatte i Klassekampen ble orientert om Bjørgulv Braanens beslutning på et allmøte i går. Styret regner med å finne hans etterfølger i løpet av høsten.

Når en toppleder overraskende går av, er det en vanlig frase at det skjer «uten dramatikk». Braanen forsikrer at dette er en dekkende beskrivelse av hans egen avgang.

– Jeg er 61 år og har vært ansvarlig redaktør i snart 16 år. Det er en tid for alt, og det gjelder også for meg. Jeg har kommet til at dette er et gunstig tidspunkt å overlate redaktørjobben til andre. Skuta er flott, som Jon Michelet ville sagt. Opplaget fortsetter å øke, økonomien er god, og vi ser ingen akutte farer. Vi har i det store og hele god stemning, få konflikter og lite surmuling. Det gjelder både på arbeidsplassen og i forholdet til leserne, sier han.

Fakta

Bjørgulv Braanen:

• Født 14. november 1956, oppvokst i Bærum.

• Har studert historie og er faglært sveiser. Var leder for Rød Ungdom og Yrkesskoleelevenes og Lærlingenes Interesseorganisasjon (YLI).

• Ble ansatt i Klassekampen som layout- og desk­medarbeider i 1985.

• Gikk til Dagens Næringsliv i 1990, der han ble redaksjonssjef for Etter Børs-seksjonen.

• Ble ansatt som redaksjonssjef i Klassekampen høsten 2000 og overtok som ansvarlig redaktør etter Jon Michelet høsten 2002.

• Fikk Fritt Ords pris i 2006 og ble kåret som Årets redaktør av Oslo Redaktørforening i 2009.

• Er gift med Lena Lindgren. Har to døtre med henne og to voksne barn fra tidligere.

Firedobling

Braanen kom fra Dagens Næringsliv til Klassekampen som nestkommanderende for Jon Michelet høsten 2000 og ble ansatt som ansvarlig redaktør to år seinere. Fra 2002 til 2017 økte avisas registrerte opplag fra 6929 til 25.019, altså bortimot en firedobling på 15 år. Lesertallene er også mer enn firedoblet i samme periode.

Det skal mer enn en dugelig redaktør til for et slikt løft, men det blir stående i pressehistorien at Braanen har vært hovedstrateg og frontfigur for litt av et aviseventyr.

– Og nå orker du ikke mer?

– Jo, jeg føler meg fortsatt frisk og rask, med overskudd og motivasjon til å jobbe videre for Klassekampen. Avisa er mitt liv, iallfall mitt yrkesliv, og jeg har mer å gi. Men jeg tror det er fornuftig å foreta et ordnet redaktørskifte mens tilstanden er god for både avisa og meg, for det er klart at man ikke kan ha en slik jobb til evig tid.

– Har du fundert lenge på dette?

– En stund, men det er svært få som har vært informert om hva jeg har tenkt. Dette er en ensom prosess, for så fort det sprer seg at en leder vurderer å trekke seg, blir man i praksis sittende på oppsigelse.

Sjuende far i huset?

Braanen sier at han ønsker å fortsette i redaksjonen etter redaktørskiftet.

– Med din fartstid og autoritet kan du bli gående i gangene som en slags Martin Tranmæl, altså som makthaver uten formell posisjon?

– Det vil jeg for all del unngå. Det blir opp til den nye redaktøren hva jeg skal drive med. Selv kan jeg tenke meg å jobbe med å utvikle det politiske kommentarstoffet i avisa. Der har vi mer å gå på. Men jeg kan også snekre forsider ganske bra og kan jobbe på desken. Det var jo der jeg begynte. Eller jeg kan bli plassert i et bøttekott. Etterfølgeren bestemmer. Jeg håper å bli en ressurs for vedkommende – og ikke et problem.

Det blir store sko å fylle etter Braanen, og som oftest pent pussede.

– Har du tanker om hvem den nye sjefen bør bli, for eksempel fra stabens rekker?

– Tanker har jeg alltids, men samme hva jeg sier om det, så blir det feil. Det er blant styrets viktigste oppgaver å ansette ansvarlig redaktør, og det blir deres ansvar.

– Det er vel på tide at Klassekampen får en kvinnelig ansvarlig redaktør?

– Det er det sikkert, men det blir bare patetisk om jeg etter å ha sittet i jobben i 16 år skal beklage meg over mangel på kvinnelige redaktører i vår historie.

Sted for meningsutveksling

Hver dag hadde nok med sin egen plage da Braanen kom til konkurstruede Klassekampen for snart 18 år siden, og ingen kunne ane hva som var i vente. Men allerede i 2006, da ressurser og opplag var en brøkdel av dagens, fikk han Fritt Ords pris for «å gjøre Klassekampen til en viktig arena for fri meningsutveksling uten at det går ut over avisens klare politiske profil», som den liberale høyremannen Francis Sejersted sa i begrunnelsen på vegne av styret i Fritt Ord. Noe stort var i emning.

– Hvorfor har Klassekampen i din redaktørtid hatt en sammenhengende oppgangstid, som ser ut til å fortsette?

– Det er mange grunner, og ved en slik anledning må jeg understreke at dette selvsagt ikke har vært noe enmannsshow. Klassekampen har hatt – og har – en fantastisk kvalifisert, motivert og hardt arbeidende stab. Redaksjonen har en allsidig ledergruppe som er mer enn 20 år yngre enn meg, med folk som blant annet har fått på plass en førsteklasses digital utgave. Og vi har bransjens beste markedsavdeling, noe som ofte blir undervurdert når framgang feires.

– Men du har stått til rors, uten en eneste permisjon. Hva vil du trekke fram som egne sterke sider?

– En avgjørende forutsetning for framgang var å komme ut av den politiske sekterismen og gjøre Klassekampen til en møteplass for ulike syn, med en journalistikk som tok folk på alvor og en genuin vilje til å slippe dem til på egne premisser, uten å skulle «ta» noen hele tida. Her har jeg jobbet mye for å føre videre det Sigurd Allern satte i gang som redaktør på 1980- og inn på 1990-tallet, i en tid da dette var mye vanskeligere. Raushet og åpenhet er stikkord for klimaet jeg ønsker i spaltene, og folkeopplysning er for oss en dyd.

Griper muligheter

Braanen sier at Klassekampen skal være kunnskapssøkende og seriøs, og den skal vise leserne at intet menneskelig er avisa fremmed.

– Derfor er jeg så fornøyd med at vi har fått på plass Moderne tider-seksjonen i fredagsavisa, der vi tar på alvor at livet består av mer enn arbeid, økonomi og interessekamp. Ellers kan jeg vel trekke fram en evne til å se nye muligheter og gripe dem, og ikke tenke at nå må vi konsolidere stillingen, for det er en sikker vei til stagnasjon. Aviser må hele tida utvikle seg og tilføres noe nytt. Suksessen med Bokmagasinet er et godt eksempel, for det var ikke åpenbart at dette var veien å gå da vi lanserte magasinet i 2007.

Ståsted intakt

– Klassekampen er venstresidas dagsavis og har fortsatt en revolusjonær formålsparagraf, mens stadig flere gode høyrefolk omfavner avisa. Kan vi vinne verden og ta skade på vår sjel?

– Jeg vil heller si at vi har fordypet det politiske prosjektet, selv om ideologisk staffasje av typen «proletariatets diktatur» for lengst er forlatt. Mange av våre kjernelesere ser med god grunn på Klassekampen som «avisa mi», og en slik leserkrets er en stor styrke. Men det betyr ikke at de bare vil se sine egne meninger på trykk, for det ville være en dørgende kjedelig avis. Vi slipper meningsmotstandere til og dekker sakene bredt, men vi har vårt ståsted intakt: motstand mot EU/EØS og Libya-krigen, støtte til fagbevegelsen og arbeiderklassen, mot privatisering og sentralisering, for antirasisme og solidaritet, og vi er forsvarer av den offentlige velferden, nasjonalstaten og demokratiet. Vi står på den norske folkelige sosialismens grunn.

Glad i papiravisa

Braanen mener Klassekampen har klart å utnytte et vindu der det fortsatt har vært mulig å satse på papiravisa. Hvis dette vinduet lukkes, er Klassekampen godt posisjonert med en solid digitalsatsing.

– Mange er glade i papiravisa og foretrekker den. Dette har tjent oss vel, fordi vi har holdt fast på papiravisa som vår hovedplattform i en helt annen grad enn mange konkurrenter. Jeg mener vår strategi ved å holde fast på papirutgaven og ikke gi bort stoff på nettet har vist seg å være riktig. Nå ser vi hvordan medie­bedriftene forsøker å berge seg ved å innføre betalingsordninger på nettet, men det kommer i seineste laget for mange.

– Fagbevegelsen har kommet tungt inn på eiersida siden løsrivelsen fra AKP midt på 2000-tallet. Får de nok igjen for pengene sine?

– Ja, det mener jeg bestemt. Vi har styrket dekningen av økonomi og arbeidsliv betydelig. Nå er de godt representert i styret, så får vi se hva slags redaktør de finner. Det er der eierne kan påvirke kursen.

– Når møter Klassekampen taket og slutter å vokse?

– Jeg tenker ikke i slike baner. Jeg har heller aldri brydd meg om å sette bestemte opplagsmål. Vi får knokle på som best vi kan og forsøke å gjøre det bedre år for år. Fortsatt ser det ut til å være bra trykk i pumpa. Vi er bare ved reisens begynnelse.

alfs@klassekampen.no

Torsdag 20. juni 2019
MÅLING: 7 av 10 på Stovner er svært negative til den nye bomringen i Oslo. Innvandrerbutikkene i sentrum frykter å miste kunder.
Onsdag 19. juni 2019
HISTORISK: Arbeiderpartiet ligger an til å gjøre historiens dårligste lokalvalg. Deler av partiet åpner nå for en lederdiskusjon.
Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.
Torsdag 13. juni 2019
ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Tirsdag 11. juni 2019
TAUSE: Nordkapp kommune gikk inn for privatisering av Nordkapplatået etter hemmelige møter med Scandic og Rica. Nå vil ingen fortelle hva som skjedde på møtene.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.