Fredag 8. juni 2018
URO: Radio Latin-Amerika i Oslo, som drives på frivillig basis, mener at sendingene deres blir ødelagt av forstyrrelser fra Sverige. Fra venstre Juan Garcia, Hans Dahle, Sandy Carbonell, Bianca Cinelli og Fernardo Carciochi.
Etter omleggingen til dab kan man lettere få inn svenske, finske og russiske radiokanaler på FM-nettet:
Forstyrres av svensker
Sendingene til Radio Latin-Amerika blir forstyrret av kanaler fra Sverige. Men staten vil ikke gjøre noe med det.

radio

Hvis du kjører bil i Oslo og lytter til Radio Latin-Amerika, kan det plutselig dukke opp svenske stemmer på eteren.

Det skyldes ikke at kanalen har utvidet repertoaret sitt, men at radiostasjoner i Sverige forstyrrer sendingen.

Det siste året har Radio Latin-Amerika mottatt en rekke klager fra lyttere om at de får inn svenske kanaler på Oslo-kanalens frekvens, forteller daglig leder Hans Dahle.

Dette er blitt verre etter at de nasjonale FM-kanalene i Oslo ble slukket fra september til desember i fjor.

I november henvendte kanalen seg til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og ba om å få øke senderstyrken eller bytte frekvens for å slippe støyen fra Sverige.

De fikk nei, og sendte så inn en klage i januar som foreløpig ikke er besvart.

Hans Dahle mener kulturminister Trine Skei Grande (V) bør gripe inn.

– Vi får ødelagt sendingene våre, og det kan ikke være holdbart, sier han.

Fakta

Fra FM til dab:

• Det riksdekkende FM-nettet ble slukket i 2017. 189 lokalradioer, hvorav 14 i Oslo, får sende på FM fram til 31. desember 2021.

• Etter omleggingen til dab kan man lettere høre uten­landske radiokanaler i Norge.

• Den Oslo-baserte kanalen Radio Latin-Amerika mener sendingene deres blir forstyrret av to svenske radiokanaler.

• Klassekampen har tidligere skrevet om Radio Metro, som ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sender med ulovlig høy effekt for å nå fram til flere lyttere i hoved­staden.

Flere klager i uka

Radio Latin-Amerika ble startet i 1987 og henvender seg til et spansktalende publikum, med nyheter, kommentarer og musikk fra Latin-Amerika og Norge. Ifølge egne målinger har de rundt 30.000 lyttere i hovedstaden.

Hans Dahle sier at det nå ringer lyttere flere ganger i uka og klager på støy fra Sverige, særlig når de kjører bil. Kanalen har dessuten i mange år hatt problemer med å dekke hele konsesjonsområdet sitt med dagens sender, skriver han i klagen til Nkom.

– Situasjonen for oss er uholdbar mange steder. Vi taper lyttere og anseelse. Folk tror at vi har fått i gave av staten å få lov til å sende videre på FM-nettet. Men vi har kjempet for den konsesjonen, sier Dahle.

Radio Latin-Amerika er én av 14 lokalradioer i Oslo som har fått lov til å fortsette på FM ut 2021, som nisjekanaler. Fire av dem er rettet mot minoriteter.

Radiokanalen var tidlig ute med å sende på dab+, før den sluttet med det i fjor.

Dahle sier at det er for kostbart.

– FM er bra nok for oss, og vår målgruppe hører ikke på dab. Det er 150.000 mennesker med minoritetsbakgrunn i Oslo, og vi har også rett til våre egne medier, sier Dahle.

Lyspære mot varmeovn

Ifølge Norsk lokalradioforbund er det flere radiokanaler som opplever såkalt interferens fra svenske, finske og russiske radiokanaler langs grensa etter overgangen til dab.

– Lokalradioer sender med et signal på 100 watt, noe som tilsvarer en lyspære, mens svenske kanaler sender med varmeovner, sier Eivind Engberg, medlem i teknisk utvalg i Norsk lokal­radioforbund.

– De norske rikskanalene på FM hadde sterke sendere i grenseområdene som forhindret svenske sendere å komme inn, men nå har de fritt leide til Oslo og langs hele grensa.

Problemene til Radio Latin-Amerika rammer også Radio Inter FM, som sender på ni språk på kveldstid fra samme frekvens som Radio Latin-Amerika: 105,8.

Forstyrrelsene kommer ifølge Hans Dahle fra de svenske kanalene NRJ og Rix FM, som sender på frekvensene 105,7 og 105,9 fra henholdsvis Göteborg og Uddevalla.

– Vi har bedt høflig på våre såre knær om å få slutt på dette tullet, men Nkom sier at vi dekker Oslo og bør være glade for at vi har så mange lyttere, sier Dahle.

Han påpeker at lokalradioer for minoriteter spiller en viktig rolle og retter en bønn til kulturministeren:

– Jeg synes hun bør svare for dette. Det er et slag i ansiktet på minoritetsbefolkningen som også har rett til informasjon. Politikerne er flinke til å bruke oss når det er valg, så jeg kan ikke forstå hvorfor myndighetene ikke skal være villige til å hjelpe oss.

– Ikke ødelagt dekning

Sjefingeniør Tore Lunestad i Nkom sier at de må forholde seg til stortingsmeldingen om lokalradioer, som sier at FM-radioer som får forlenget konsesjon til 31. desember 2021, kan få fortsette med «uendret dekningsområde».

En økning av signalet vil føre til at langt flere vil kunne ta inn radiokanalen. Når det gjelder bytte av frekvens, må det være en god grunn til å gjøre det, forteller Lunestad.

– Det må koordineres med naboland og tar tid og ressurser, sier han.

Lunestad sier at gode radiomottakere i større grad kan ta inn signaler fra utenlandske kanaler på lavt nivå etter at rikskanalene la om til dab.

Men ifølge Nkoms målinger er nivåene fra Sverige såpass lave at de ikke forstyrrer norsk FM-bruk når man lytter til radio på vanlige nivåer.

– Hvis du har god mottaker, vil du kunne få inn svenske kanaler på mono fra frekvenser som ligger tett opptil Radio Latin-Amerikas frekvens. Vi bytter frekvens hvis det er skadelig interferens, men i dette tilfellet er ikke dekningen interferert, sier Lunestad.

Lite å gjøre med støy

Ifølge sjefingeniøren har mange av lokalradioene på FM fått bedre dekning etter overgangen til dab, ettersom grunnstøyen fra de norske rikskanalene er borte.

– Det kan være lettere å høre de utenlandske kanalene i Norge nå, men det betyr ikke at dekningen på lokalradioen er blitt dårligere, sier han.

– Radio Latin-Amerika sier at de får sendingene ødelagt?

– Våre beregninger viser at de har god dekning.

– Så de må bare leve med at flere lyttere får inn svenske kanaler?

– Nivåene er så lave at det ikke regnes som radiodekning. Hvis du er helt på grensa av Radio Latin-Amerikas dekningsområde, og lytterne hører på lave nivåer, kan det tenkes at noen vil høre svenskene. Men jeg vil tro at situasjonen før den nasjonale slukkingen var mye verre, ettersom grunnstøyen var høyere.

– Hva kan radiokanaler gjøre for å slippe å forstyrres av signaler fra utlandet?

– De kan ikke gjøre så mye. Vi har internasjonale avtaler som regulerer frekvensbruken, sier Lunestad, og påpeker at det er ledige frekvenser på dab.

Han forteller at klagen fra Radio Latin-Amerika er under behandling, og at Nkoms innstilling skal innom Samferdselsdepartementet før svaret er klart.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) svarer ikke på Klassekampens spørsmål om saken. Kulturdepartementets administrasjon viser til at Samferdselsdepartementet er overordnet myndighet.

«Klageren bør avvente utfallet av klagen, Kulturdepartementet kan ikke gripe inn», opplyser departementet.

mariv@klassekampen.no

Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.