Torsdag 7. juni 2018
JURIDISK LIMBO: Hundrevis av kvinner og barn fra Den islamske staten (IS), befinner seg nå i juridisk limbo i flyktningleirer i Nord-Syria. 104 stykker skal nylig ha blitt tilbakeført til terrorgruppa, i bytte mot kurdiske fanger. Bildet er fra flyktningleiren i al-Hol i 2016. FOTO: DELIL SOULEIMAN, AFP/NTB SCANPIX
• Fremmedkrigere skal ha blitt fangeutvekslet • Aisha Shezadi sier hun frykter å bli sendt til IS
Islamister i retur til IS
Undersak

Har ikke

kapasitet

Kardo Bokani i informasjonsavdelinga til Movement for a Democratic Society, den

sier til Klassekampen at xx forsøker å få gehør hos europeiske stater og be dem hente sine respektive frememdkrigere hjem, samt barna de har født inn i IS’ såkalte «kalifat».

Men så langt har de ikke hatt hell med det.

– De fleste europeiske myndighetene vil ikke akspetere å ta imot disse menneskene. de ser dem som en kilde til et problem, sier han på telefon fra xxx.

ADVARER: Barn og kvinner tilknyttet IS skal ha blitt sendt til terrorgruppa i bytte mot kurdiske fanger. Terroreksperter mener Europa bidrar til å styrke IS ved å nekte å hente fremmed­krigerne hjem.

syria

104 kvinner og barn med tilknytning til Den islamske staten (IS) skal ifølge den franske kanalen RMC/BFMTV ha blitt overlevert fra flyktningleirer i Nordøst-Syria og til terrororganisasjonen, mot at kurdiske fanger ble løslatt.

Fangeutvekslingen skal ha skjedd mellom midten av april og slutten av mai. Fremmedkrigerne er ifølge RMCs journalister blant annet russ­iske, marokkanske og indonesiske.

Det er foreløpig ikke kjent om noen av dem kommer fra Europa. Men etter at nyheten ble kjent, rykket franske terroreksperter og advokater umiddelbart ut og advarte franske myndigheter mot å overlate «sine» radikaliserte islamister i konfliktområdet.

Fakta

Fremmedkrigere:

• Om lag 5000 europeere har reist til Syria og Irak for bli med i terrorgruppa Den islamske staten (IS). Nær 2000 av dem dro fra Frankrike, cirka 100 fra Norge.

• Forrige uke avslørte Klassekampen at norske Aisha Shezadi som dro til Syria i 2014 og seinere reklamerte for IS’ «kalifat» på Facebook, har søkt UD om bistand til å returnere til Norge sammen med sin sønn.

• I Frankrike går det en debatt om løslatelse og fangeutveksling av kvinner og barn tilknyttet IS, samt franske IS-kvinner dømt til 20 års fengsel og livstid i Irak.

Tikkende bomber

Franske terroreksperter Klassekampen har snakket med, advarer.

De mener europeiske regjeringer kan ende med å skyte seg selv i foten når de motsetter seg å hente hjem sine respektive «Syria-farere».

– Det er et stort feilgrep, sier Jean-Marc Lafon, generaldirektør Action Résilience, en tenketank som jobber med islamistisk ekstremisme og terror i Frankrike.

Frankrike er det landet i Europa hvor flest fremmedkrigere har reist for å tilslutte seg IS. Drøyt 300 av de nær 2000 franskmennene som reiste, har returnert. Minst 500 franske barn skal fremdeles befinne seg i konfliktområdene.

– Om vi henter fremmedkrigerne hjem, kan vi straffeforfølge, fengsle og avradikalisere dem. Lar vi dem være i Syria og Irak, har vi ingen kontroll. Europeiske jihadister kan ende med å slippes fri, gjøre skade der, eller komme tilbake og begå attentater her, advarer han.

– Disse personene, kvinner i like stor grad som menn, er potensielt farlige og må tas hånd om av eksperter, sier Lafon.

Frykter IS-retur

Nadim Houry, direktør for antiterrorgruppa til Human Rights Watch (HRW), har intervjuet flere av IS-kvinnene i flyktningleirene.

Han vil ikke kommentere den konkrete påstanden om de 104 kvinnene og barna som nylig skal ha blitt tilbakeført til IS, men bekrefter at han har «hørt rykter om dette».

– Særlig siden april har mange av IS-kvinnene sagt de er redd for dette.

Houry understreker at HRW ikke kan bekrefte BFMTV/RMCs rapportering om fangeutvekslingen.

– Dessuten, skjer en slik eventuell tilbakeføring til IS mot deres egen vilje, eller fordi de selv vil? Det vet vi heller ikke, presiserer han.

Den norske islamisten Aisha Shezadi, som Klassekampen har avslørt at har søkt norske utenriksmyndigheter om hjelp til å komme hjem, hevder selv at hun er redd i flyktningleiren der hun befinner seg.

– Jeg frykter å bli tvangssendt tilbake. De tar grupper og utveksler fanger med IS, sa Shezadi i et intervju med Aftenposten mandag.

Terrorekspert Jean-Marc Lafon hevder imidlertid at Shezadi ikke har noe å frykte, selv om hun oppgir at hun «ikke lenger er en del av IS».

– Svært mange av kvinnene ble skuffet over livet i IS. Men hun risikerer ikke noe om hun sendes tilbake, hevder Lafon og legger vekt på at kvinnene og barna «er svært viktige symboler for IS».

Vanlig utveksling

Hundrevis av kvinner som er eller har vært tilsluttet IS, holdes nå i flyktningleirene al-Hol og Roj i Nordøst-Syria. Leirene kontrolleres av en kurdisk-arabisk allianse som omtaler området som den Demokratiske føderasjonen Nord-Syria.

En talsperson for myndighetene har ikke besvart Klassekampens spørsmål om fangeutvekslingen. Men informasjonsmedarbeider Kardo Bokani har kommentert situasjonen på generelt grunnlag.

– Vi jobber opp mot europeiske myndigheter. Men de ser ikke ut til å ville ta imot sine statsborgere, sier Bokani i Movement for a Democratic Society.

HRW-direktør Nadim Houry var senest i flyktningleiren al-Hol i januar, hvor cirka 200 IS-kvinner og deres barn holdes i et atskilt, strengt bevoktet område. Der er IS-kvinnene og -barna i «juridisk limbo».

– Frustrasjonen hos kurdiske myndigheter øker. Europa kan ikke ‘outsource’ ansvaret for europeiske fremmedkrigere til myndighetene i Nord-Syria. De har verken ressurser eller lyst til å prioritere dette, sier Houry.

Både han og terrorekspert Jean-Marc Lafon bekrefter at utveksling av fanger er «helt vanlig» i området.

– Alle forhandler med alle, også med fiender. IS forhandler både med kurderne og med myndighetene i Damaskus, sier Lafon.

– Ble radikalisert i Norge

Begge de franske terrorekspertene er klinkende klare på at de mener ansvaret for europeiske fremmedkrigere ligger hos europeiske myndigheter.

– Norske fremmedkrigere ble radikalisert i Norge, franske fremmedkrigere ble radikalisert i Frankrike, slår Houry fast.

– De ble ikke jihadister i Syria og Irak. Om vi lar dem bli i Nord-Syria, tillater vi at denne terrormaskinen får fortsette, sier Lafon til Klassekampen.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 19. desember 2018
JULESTRID: Kan Donald Trumps lyssky forretningsimperium og valgkampanje tåle lyset fra USAs elite-aktorer?
Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.