Tirsdag 5. juni 2018
SPENT: USAs handelsminister Wilbur Ross (andre fra venstre) og Kinas visestatsminister Liu He (fjerde fra høyre) møttes på søndag i Beijing. Kina sier de vil droppe planene om økt import fra USA dersom Trump-administrasjonen gjør alvor av økt toll på kinesiske høyteknologi-produkter. FOTO: ANDY WONG, AP/NTB SCANPIX
• Kina bryter handelsavtaler hvis USA innfører straffetoll • Uro i G7-land
Spent før neste G7-møte
TOLL: USA og EU står sammen om tiltak mot Kina. President Donald Trump utfordrer dem begge.

økonomi

USAs handelsminister Wilbur Ross fikk med seg en klar advarsel hjem fra Beijing etter møtet med visestatsminister Liu He, økonomen som ble satt på jobben av partileder Xi Jinping i mars for nettopp å lede tøffe handelssamtaler med USA og EU.

Kina kunngjorde rett før møtet med Ross at de vil gjøre betydelige kutt i importtollen på hvitevarer, sko og kosmetikk, det tredje kuttet i løpet av seks måneder, og øke importen av amerikanske landbruksprodukter og energi.

Men alle avtaler forsvinner fra bordet om president Donald Trump gjør alvor av sitt valgløfte om å ramme kinesisk høyteknologisk eksport for vel femti milliarder dollar, forsikret Liu.

Fakta

Handelsstrid:

• USA innførte ekstratoll på stål (25 prosent) og aluminium (10 prosent) for EU, Nafta-landene Canada og Mexico og Japan fra 1. juni. Det samme mot Kina 23. mars.

• Dette fører til trøbbel på G7-møtet, der landene med de sju største økonomiene i verden møtes.

• President Donald Trump har varslet tiltak mot importen av person- og lastebiler og bildeler.

• USA importerte biler fra Tyskland for 20,2 milliarder dollar og fra Storbritannia for 8,6 milliarder dollar i fjor.

• EU stevnet Kina inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO) fredag, slik USA gjorde 23. mars.

• Kina vil stevne USA for WTO for ensidige økte tollsatser og skrote handelsavtaler ved nye tiltak. Kina har redusert toll på USA-varer tre ganger i år.

G6 + 1

Det skjedde mens Ross, tidligere investor beryktet for sine restruktureringer av selskaper innen stål og kull, telekommunikasjon og utenlandske investeringer, var på vei tilbake fra Beijing og før det som vil bli et anstrengt G7-toppmøte i Quebec i Canada kommende fredag.

Finansministrene i G7 – eller G6 + 1, slik Frankrikes handelsminister Bruno Le Maire omtalte det – klarte ikke å enes om slutterklæring fra det forberedende finansministermøtet i Whistler i Canada i forrige uke.

I stedet skreiv den kanadiske finansministeren Bill Morneau at «tollene som USA har innført overfor sine venner og allierte, på grunnlag av nasjonal sikkerhet, undergraver åpen handel og tillit i den globale økonomien».

Det er nå duket for åpen konfrontasjon når president Donald Trump kommer til G7-toppmøtet. I morgen møter han nok en gang Japans statsminister Shinzo Abe, som sammen med Canada og Mexico, USAs partnere i Den nordamerikanske frihandelsavtalen (Nafta), slutter seg til EUs reaksjon mot ekstratollen på stål, med 25 prosent, og aluminium, med 10 prosent.

Handelskrig trenger seg inn på sakskartet ved siden av utenrikspolitikk og klima.

Det er varslet hektisk diplomatisk utveksling, møtevirksomhet og strategilegging fram mot G7-møtet i slutten av uka.

Volkswagen, med stor forretningspolitisk innflytelse i Berlin, frykter Trumps varslede tiltak mot bilindustrien og vil ha nye forhandlinger om frihandelsavtalen Ttip mellom USA og EU.

Hvem er «America first»?

Det er i utgangspunktet to globalister, Ross og finansminister Steven Mnuchin, som kommer tilbake til Trump med koffertene fulle av skarpe reaksjoner og varslede mottiltak.

Beijing har allerede kalibrert sine mottiltak på stål- og aluminiumtollen til å treffe landsbruksinteresser i Midtvesten og amerikanske eksportbedrifter i «røde» delstater, der Republikanerne sitter med flertall, i god tid før mellomvalgene i november der Demokratene tar sikte på å ta over kongressen for å bremse Trump.

– Jeg tror slett ikke at USA avstår ledelsen av den globale økonomien, snarere tvert om, sa Mnuchin med henvisning til Trumps skattekutt i fjor.

Ross og Mnuchin har til felles at de etterlater seg flust med spørsmål om hva som er strategien til Trump utover slagordet «America first» med hensyn til handel- og utenrikspolitikk.

Det kopler Washington sammen med hensyn til Russland-sanksjonene og atomavtalen med Iran som rammer tunge deler av europeisk næringsliv.

«America first» er innrettet på å beskytte den delen av amerikansk næringsliv, blant annet tungindustrien og bilproduksjonen, som har tapt markedsandeler hjemme og ute eller som har flyttet virksomheten utenlands.

Andre deler av amerikanske multinasjonale selskap innen andre sektorer som «Big Tech», har levd høyt på den markedsliberalistiske globaliseringen.

Det er derfor betydelig uro blant politikere på Capitol Hill og på Wall Street om regnestykkene for Trumps tiltak går opp.

EU stevner Kina

Washington syder av ulike fortolkninger når sentrale ministre har uttalt seg, seinest i helga da forsvarsminister James Mattis forsøkte å tegne opp en form for dagsorden for møtet mellom Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un i Singapore neste tirsdag.

EU deler langt på vei USAs anklager mot Kina, politisk og økonomisk, og stevnet fredag Beijing inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), slik USA gjorde 23. mars som del av å heve tollsatsene.

Anklagene går på at Beijing krever teknologioverføringer, kalt prosjektsamarbeid, som «visum» til å etablere seg i Kina, og tjuveri av intellektuell eiendom, som omfatter patenter, opphavsrett, åndsverk og varemerker, samt å begrense importen fra Vesten, samme anklage som Japan møtte på 1980- og 1990-tallet.

Anklagene om valutamanipulasjon har blitt tonet ned, men dukker stadig opp igjen under Trumps utfall.

EU-ledelsen i Brussel har nå vansker med å gjøre felles sak mot Kina i WTO på grunn av Trumps politikk. EU har forberedt mottiltak på linje med Canada og Mexico, men har ennå igjen å utarbeide et fullt spekter av tiltak for å kringgå USAs Iran-sanksjoner som vil omfatte tredjepart.

Iran-avtalen

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif var lørdag igjen ute og oppfordret signaturlandene til å stå opp for atomavtalen etter at Trump trakk USA ut.

Zarifs brev til sine kolleger i avtalen minner dem om at Teheran har gitt EU og E3 (Storbritannia, Frankrike, Tyskland) frist til ut mai om å gi forsikringer om at de «vil gjøre opp for Irans tap» ved at USA ikke hever, men skrur igjen sanksjoner.

EU-kommisjonen har åpnet for at medlemslandene eller oljeagenter kan betalte direkte til Irans sentralbank for olje uten å bli straffet av USAs sanksjoner i Europa. Kommisjonen vil også gi støtte til små og mellomstore selskap via Den europeiske investeringsbanken gjennom euro-kreditter for å unngå sanksjoner i dollarmarkedet.

EUs såkalte blokkeringsvedtak ble innført på 1990-tallet mot USAs skjerpede sanksjoner mot Cuba.

Det reelle regnestykket ser derimot annerledes ut for europeiske multinasjonale selskap som franske Total. Det varslet i midten av mai at det trekker seg ut av et av verdens største gassfelt, South Pars som støter til Qatar, om ikke Washington gir unntak.

– Tidligere, når større ikke-amerikanske selskap har måttet velge mellom å følge EUs blokkeringsvedtak eller USAs sanksjoner, har de valgt det siste nesten hver eneste gang, konstaterer Jason Hungerford i det London-baserte internasjonale advokatfirmaet Norton Rose Fulbright, overfor Financial Times.

Regjeringen Teheran avventer nå slaget som vil komme på G7-møtet, ikke bare om avtalen, men sanksjonene som bli reaktivert i løpet av 90 til 180 dager etter at USA trakk seg.

peterm@klassekampen.no

Onsdag 19. desember 2018
JULESTRID: Kan Donald Trumps lyssky forretningsimperium og valgkampanje tåle lyset fra USAs elite-aktorer?
Tirsdag 18. desember 2018
UTÅLMODIGE: De er lettet over enighet i Polen, men Klassekampens klima­panel er også skuffet over resultatet.
Mandag 17. desember 2018
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.