Fredag 1. juni 2018
FORMANINGER: Den digitale utviklingen i bokbransjen går for treigt, sa kulturminister Trine Skei Grande (til høyre) i går. Pilar-forlegger Jonas Forsang, forfatter Tom Egeland, Aschehoug-direktør Kari J. Spjeldnæs og Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik lyttet.
Norsk bokbransje ligger kraftig bakpå når det gjelder digitale løsninger, mener kulturministeren:
Ga bokbransjen tyn
Kulturminister Trine Skei Grande kom med klare formaninger til bokbransjen under en debatt om børs og bredde på Lillehammer i går.

FESTIVAL

– Jeg må nesten spørre deg: Synes du det funker kjempebra i den digitale delen av bokbransjen nå?

Midt under den store bransjedebatten i Lillehammer kino, der bokfolket hadde benket seg under en svak eim av popkorn, snudde kulturminister Trine Skei Grande (V) seg mot Aschehougs direktør for litteratur Kari J. Spjeldnæs.

– Ja, svarte Spjeldnæs etter noen sekunders betenkningstid.

– Da må du legge merke til at folk stort sett kjøper e-bøker på engelsk, ikke på norsk. Ungdommene leser ikke bøker lenger. Hvis bokbransjen mener at alt er bra i det digitale tilbudet, har vi en kjempe­utfordring, sa Grande.

Fakta

Børs og bredde:

• Debatten «Børs og bredde?» gikk av stabelen på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i går.

• Temaet for debatten var nye utfordringer i økosystemet norsk forlagsbransje er bygget opp rundt.

• Kulturminister Trine Skei Grande (V), direktør i Aschehoug Litteratur Kari J. Spjeldnæs, forfatter Tom Egeland, leder i Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik og forlegger i Pilar Jonas Forsang satt i panelet. Hilde Sandvik var ordstyrer.

Vil ha med de unge

Dette var refrenget fra kultur­ministeren i den timen som var satt av til å diskutere bokbransjens bredde, børs og katedral på Lillehammer. Det må bli lettere å kjøpe e-bøker, strømmetjenestene må åpne opp for titler fra flere forlag, og forretningsmodellene i de digitale delene av bransjen må ivareta både bredden og bestselgerne, var budskapet fra Grande.

Selv hadde hun kjøpt seg Kindle, fortalte hun. Til hennes ergrelse blir det mest engelsk litteratur på den.

– Mange av oss har et hellig forhold til papirboka. Vi fyller stua vår med irriterende mengder av dem. Men det betyr ikke at papirboka tjener alle formål. Det er kanskje ikke oss gamliser vi skal greie å omvende til å bli e-boklesere. Men de unge må vi greie å få med oss. Hvis vi ønsker at e-boka skal ta av, gjenstår det flere koder å knekke, manet Grande.

Men fra bransjens frammøtte ble det helt kalt vann i blodet på kulturministeren.

– Jeg har ikke noe ønske om at det digitale plutselig skal skyte fart, eller at det skal ta av. Jeg tror det er viktig at det ikke går for fort. Vi befinner oss kanskje i bunnen av en kjellertrapp, og må gå den opp, trinn for trinn, sa Spjeldnæs, som minnet om at den store bærebjelken i boksalget i dag fremdeles er i den fysiske bokhandelen.

Litt som Coca-Cola

De to forfatterne i panelet, Tom Egeland og Heidi Marie Kriznik, påpekte på sin side at forfatterøkonomien også settes på prøve av nye, digitale aktører.

– Amazon er litt som Coca-Cola. Det er et råkommerst, internasjonalt selskap som låser bøker til sine egne lesebrett og som gjerne dumper prisene på bestselgerne. Men ingen forfattere kan leve av at en bok koster 49 kroner, slik det er hos Amazon. Vi er så mange som skal dele på inntektene. Man må også se på hva et hus eller en kanne bensin koster i Norge sammenliknet med prisene i USA. Norske bøker må forholde seg til det norske markedet, sa Egeland.

Kriznik påpekte at bokhandlene kan bidra til å ivareta bredden i litteraturen, både gjennom litteraturabonnementene og som formidlere.

– Det er jeg enig i, men vi lever tross alt i en digitalisert, internasjonal verden. Bokbransjen må tilby noe som gjenspeiler det. Du kan faktisk ikke bare tilby leserne bøkene på pdf, sa kulturminister Trine Skei Grande.

Det fikk Spjeldnæs til å reagere.

– Det er faktisk ikke slik at vi leverer bøkene i pdf-format. Alle bøker som kommer ut, utgis i epub-format, som kan kjøpes i nettbokhandlene.

Også de nye strømmetjenestene for e-bøker og lydbøker, Storytel og Fabel, ble tatt opp i debatten.

Klassekampen skreiv tidligere denne måneden om at 80 prosent av utvalget i Storytel kommer fra Cappelen Damm – og at forlaget har flere andre salgskanaler med en tilsvarende overvekt av titler fra eget forlag. Grande var opptatt av at skaffe- og leveringsplikten også må gjelde i de nye salgskanalene.

Til Klassekampen sier Grande at hun selv bruker både Storytel og Fabel, og at hun ser at utvalget er skeivt.

– Jeg er bekymret for at økosystemet bokbransjen hele tida har forholdt seg til, ikke skal tas med i disse nye kanalene. Slik det fungerer i dag, er disse aktørene litt som Amazon. Vi må verne om bredden, og der må vi være offensive.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.