Fredag 1. juni 2018
FORMANINGER: Den digitale utviklingen i bokbransjen går for treigt, sa kulturminister Trine Skei Grande (til høyre) i går. Pilar-forlegger Jonas Forsang, forfatter Tom Egeland, Aschehoug-direktør Kari J. Spjeldnæs og Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik lyttet.
Norsk bokbransje ligger kraftig bakpå når det gjelder digitale løsninger, mener kulturministeren:
Ga bokbransjen tyn
Kulturminister Trine Skei Grande kom med klare formaninger til bokbransjen under en debatt om børs og bredde på Lillehammer i går.

FESTIVAL

– Jeg må nesten spørre deg: Synes du det funker kjempebra i den digitale delen av bokbransjen nå?

Midt under den store bransjedebatten i Lillehammer kino, der bokfolket hadde benket seg under en svak eim av popkorn, snudde kulturminister Trine Skei Grande (V) seg mot Aschehougs direktør for litteratur Kari J. Spjeldnæs.

– Ja, svarte Spjeldnæs etter noen sekunders betenkningstid.

– Da må du legge merke til at folk stort sett kjøper e-bøker på engelsk, ikke på norsk. Ungdommene leser ikke bøker lenger. Hvis bokbransjen mener at alt er bra i det digitale tilbudet, har vi en kjempe­utfordring, sa Grande.

Fakta

Børs og bredde:

• Debatten «Børs og bredde?» gikk av stabelen på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i går.

• Temaet for debatten var nye utfordringer i økosystemet norsk forlagsbransje er bygget opp rundt.

• Kulturminister Trine Skei Grande (V), direktør i Aschehoug Litteratur Kari J. Spjeldnæs, forfatter Tom Egeland, leder i Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik og forlegger i Pilar Jonas Forsang satt i panelet. Hilde Sandvik var ordstyrer.

Vil ha med de unge

Dette var refrenget fra kultur­ministeren i den timen som var satt av til å diskutere bokbransjens bredde, børs og katedral på Lillehammer. Det må bli lettere å kjøpe e-bøker, strømmetjenestene må åpne opp for titler fra flere forlag, og forretningsmodellene i de digitale delene av bransjen må ivareta både bredden og bestselgerne, var budskapet fra Grande.

Selv hadde hun kjøpt seg Kindle, fortalte hun. Til hennes ergrelse blir det mest engelsk litteratur på den.

– Mange av oss har et hellig forhold til papirboka. Vi fyller stua vår med irriterende mengder av dem. Men det betyr ikke at papirboka tjener alle formål. Det er kanskje ikke oss gamliser vi skal greie å omvende til å bli e-boklesere. Men de unge må vi greie å få med oss. Hvis vi ønsker at e-boka skal ta av, gjenstår det flere koder å knekke, manet Grande.

Men fra bransjens frammøtte ble det helt kalt vann i blodet på kulturministeren.

– Jeg har ikke noe ønske om at det digitale plutselig skal skyte fart, eller at det skal ta av. Jeg tror det er viktig at det ikke går for fort. Vi befinner oss kanskje i bunnen av en kjellertrapp, og må gå den opp, trinn for trinn, sa Spjeldnæs, som minnet om at den store bærebjelken i boksalget i dag fremdeles er i den fysiske bokhandelen.

Litt som Coca-Cola

De to forfatterne i panelet, Tom Egeland og Heidi Marie Kriznik, påpekte på sin side at forfatterøkonomien også settes på prøve av nye, digitale aktører.

– Amazon er litt som Coca-Cola. Det er et råkommerst, internasjonalt selskap som låser bøker til sine egne lesebrett og som gjerne dumper prisene på bestselgerne. Men ingen forfattere kan leve av at en bok koster 49 kroner, slik det er hos Amazon. Vi er så mange som skal dele på inntektene. Man må også se på hva et hus eller en kanne bensin koster i Norge sammenliknet med prisene i USA. Norske bøker må forholde seg til det norske markedet, sa Egeland.

Kriznik påpekte at bokhandlene kan bidra til å ivareta bredden i litteraturen, både gjennom litteraturabonnementene og som formidlere.

– Det er jeg enig i, men vi lever tross alt i en digitalisert, internasjonal verden. Bokbransjen må tilby noe som gjenspeiler det. Du kan faktisk ikke bare tilby leserne bøkene på pdf, sa kulturminister Trine Skei Grande.

Det fikk Spjeldnæs til å reagere.

– Det er faktisk ikke slik at vi leverer bøkene i pdf-format. Alle bøker som kommer ut, utgis i epub-format, som kan kjøpes i nettbokhandlene.

Også de nye strømmetjenestene for e-bøker og lydbøker, Storytel og Fabel, ble tatt opp i debatten.

Klassekampen skreiv tidligere denne måneden om at 80 prosent av utvalget i Storytel kommer fra Cappelen Damm – og at forlaget har flere andre salgskanaler med en tilsvarende overvekt av titler fra eget forlag. Grande var opptatt av at skaffe- og leveringsplikten også må gjelde i de nye salgskanalene.

Til Klassekampen sier Grande at hun selv bruker både Storytel og Fabel, og at hun ser at utvalget er skeivt.

– Jeg er bekymret for at økosystemet bokbransjen hele tida har forholdt seg til, ikke skal tas med i disse nye kanalene. Slik det fungerer i dag, er disse aktørene litt som Amazon. Vi må verne om bredden, og der må vi være offensive.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Onsdag 19. desember 2018
Nasjonalmuseet gikk glipp av inntil 90 millioner kroner til kunstnerisk utsmykking. Finansdepartementet satte foten ned for samarbeid mellom museet og Kunst i offentlige rom.
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?