Onsdag 30. mai 2018
SLÅR TILBAKE: På bokmessa i Frankfurt i 2011 fikk Island formidlet at landet er en levende litterær nasjon, mener forfatter Sjón. FOTO: FREDRIK SANDBERG, TT
• Island doblet antall bokoversettelser i årene etter Frankfurt • Salget av finsk litteratur økte med 140 prosent
Tydelig Frankfurt-effekt
Jan Kjærstads kritikk av Norges satsing på bokmessa i Frankfurt møter motbør i Finland og Island. – Islands deltakelse var en stor suksess for litteraturen, sier forfatteren Sjón.

litteratur

Forfatter Jan Kjærstad har skapt debatt med sitt angrep på satsingen på Norge som æresgjest ved bokmessen i Frankfurt. I et innlegg i Aftenposten forrige uke tok Kjærstad opp det han mente var unødvendig pengebruk for en kortvarig gevinst.

Forfatteren trakk spesielt fram de tidligere æresgjestene Island og Finland og viste til at de fikk tusenvis av oppslag i mediene.

I innlegget skriver han:

«Det man ikke sier, er at disse oppslagene er glemt dagen etter. Rekk opp hånden den som vet mer om islandske og finske forfattere – eller om Island og Finland i det hele tatt – etter at disse to landene var i fokus i Frankfurt?»

Nå møter han motbør fra kollegaer og ansatte i den finske og islandske bokbransjen.

«Alt i alt var Islands deltakelse en stor suksess for litteraturen», skriver forfatter Sigurjón Birgir Sigurdsson, bedre kjent som Sjón, i en e-post til Klassekampen.

Forfatteren, som vant Nordisk råds litteraturpris i 2005 for romanen «Skugga Baldur», mener Island fikk formidlet at landet er en levende litterær nasjon:

«Dette har ført til større interesse fra internasjonale forlag og styrket ryktet til islandsk litteratur. Noe vi fremdeles ser resultatene av».

Fakta

Norge i Frankfurt:

• I oktober 2019 er Norge gjesteland på bokmessa i Frankfurt.

• Messen regnes som verdens viktigste og største møteplass for bokbransjen.

• 53 millioner kroner er foreløpig budsjett for den norske deltakelsen.

• Gjesteland-ordningen ble innført i 1976 for å fremme latinamerikansk litteratur.

• I år er Georgia gjesteland, mens Frankrike var i 2017.

Islandsk suksess

Også i rene tall ser både Island og Finland en klar effekt av deltakelsen i Frankfurt.

Island var æresgjest ved Frankfurt-messen i 2011. Fra 2009 til 2013 har det vært en dobling av antall oversettelser fra islandsk til andre språk. Reisestøtten til islandske forfattere på internasjonale promoteringsoppdrag har økt i antall fra 23 i 2010 til 58 i 2017, viser tall fra Det islandske litteratursenteret.

«Vi kan både se og måle en veldig klar Frankfurt-effekt», skriver Hrefna Haraldsdóttir i en e-post til Klassekampen.

Hun er direktør ved Det islandske litteratursenteret som er ansvarlig for promoteringen av islandsk litteratur internasjonalt.

«Det er derfor ingen tvil om at Islands deltakelse som æresgjest i Frankfurt hjalp til å sette islandsk litteratur på kartet til internasjonal forlagsbransje. I tillegg ser man andre effekter som økt kulturturisme og større interesse for islandsk litteratur blant internasjonale journalister», forteller Haraldsdóttir.

Færre titler, mer penger

Finland var hovedland under bokmessa i Frankfurt i 2014. Ser man på antall oversatte bøker til alle språk, ser man en klar Frankfurt-topp:

I 2012 ble 286 finske titler oversatt, mens tallet var 338 i fjor. I Frankfurt-året 2014 ble 431 bøker oversatt.

– Nedgangen etter 2014 var forventet. Etter at alle tyske forlag har oversatt finske bøker er det naturlig med en pause, sier Silja Hakulinen, kommunikasjonssjef i Finnish Literature Exchange (FILI), på telefon fra Helsinki.

Hun påpeker imidlertid hvordan inntjeningen på finsk litteratureksport har økt i samme periode, til tross for nedgangen i antall oversettelser. I 2011 utgjorde salget av finsk litteratur rundt 1,3 millioner euro, mens det i 2016 var oppe i 3,1 millioner.

– Vi opplever høyere inntjening etter Frankfurt fordi større seriøse forlag har oppdaget finske forfattere. Det er ikke lenger små uavhengige forlag som vil gi ut en rar finsk bok, sier Hakulinen.

– Frankfurt er ikke bare tysk, men en global begivenhet. Messen fungerer som en portvokter til alle andre markeder, som det engelske, franske og asiatiske. Vi opplever også at mindre kjente finske forfattere plutselig blir svært populære i andre land, forteller hun.

Finland ønsket å bruke Frankfurt først og fremst for å vise fram finsk litteratur. De kalte satsingen «Finland. Cool.», og i motsetning til eksempelvis Island, forklarer Hakulinen, var det lite fokus på å trekke turister til landet.

– Det var lite reinsdyr og julenisser. Vi ville at finske forfattere og bøkene deres skulle bære satsingen selv. Den prioriteringen er jeg i dag glad for, sier hun.

– Hvilken effekt hadde deltakelsen i Frankfurt utover salg og oversettelser?

– Effekten av noe sånt er mer kvalitativ og lite målbar, men jeg tror også forfatterne som deltok kom tilbake med nye ideer. Den viktigste effekten var at deltakelsen profesjonaliserte og internasjonaliserte hele litteraturfeltet. Frankfurt-effekten går dermed begge veier og åpnet også våre øyne for verden der ute, sier Hakulinen.

– Var det debatt i Finland om deltakelsen?

– Det blir alltid debatt. Spesielt om hvem som fikk være med og ikke. Vi hadde mye mindre budsjett enn dere i Norge har, men slike pengediskusjoner er uunngåelige.

Mer enn et fyrverkeri

Det såkalte æresgjestprogrammet i Frankfurt begynte i 1976 med hele Latin-Amerika – en deltakelse som skal ha vært viktig for både oversetting og lesning av latinamerikansk litteratur siden.

Siden den gang har alt fra land som India og Mexico til Sveits og Ungarn vært gjester. Det samme har større språkområder som det arabiske og geografiske områder som Afrika sør for Sahara.

I oktober er det Georgia sin tur. På telefon fra flyplassen på vei til Georgia forklarer leder for æresgjest-programmet i Frankfurt, Simone Bühler, hva hun mener deltakelsen i Frankfurt også er.

– Effekten av å være æresgjest i Frankfurt er mer enn bare antall oversettelser og solgte bøker. Det handler om kulturformidling, innhold og ikke minst litteratur, sier hun.

Bühler tilbakeviser kritikken fra Jan Kjærstad.

– Jeg forstår at det har vært argumentert med at deltakelsen er som et fyrverkeri som koster mye penger, og er over på kort tid. Men en deltakelse er ikke over på kort tid. Den varer i minst tre år i forkant av messen og har ringvirkninger i mange år etterpå.

– Hvilke konkrete effekter har en slik deltakelse?

– Våre tall viser at det oversettes mellom 400–500 titler fra hvert hovedland hvert år. Det er imponerende tall. Vi fører ikke statistikk over salg, men jeg vet at det skaper ringvirkninger. Vi ser også at Frankfurt blir et springbrett og åpner opp helt andre markeder – ikke bare det tyske. Men som sagt handler dette om mer enn bare tall.

– Hva skal til for å få en slik effekt?

– Det viktigste er at gode, solide institusjoner støtter opp om satsingen. Det finnes tilfeller der vi ser at institusjonene ikke er sterke nok til å dra nytte av de langsiktige virkningene.

– Hva tenker du om at det blir debatt om dette i Norge?

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over at noen var bekymret for bærekraften til prosjektet i Norge. Jeg ser ingen grunn til at Norges deltakelse ikke vil bli en stor suksess og ha langvarig påvirkning. Dere har så veletablerte institusjoner og så utrolig dedikerte og profesjonelle folk som virkelig kan få dette til.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er rettet 30. mai 2018: Navnet til Simone Bühler var feilstavet og er rettet. Red.

Artikkelen er oppdatert: 30. mai 2018 kl. 10.42
Onsdag 19. desember 2018
Nasjonalmuseet gikk glipp av inntil 90 millioner kroner til kunstnerisk utsmykking. Finansdepartementet satte foten ned for samarbeid mellom museet og Kunst i offentlige rom.
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?