Klassekampen.no
Mandag 28. mai 2018
Danse, drømme, ikke sove nå

Ep

Jenny Hval

«The Long Sleep»

Su Tissue/Sacred Bones

HHHHHI

Uttrykket til Jenny Hval er av den der dypt personlige sorten som av og til nesten tipper over til ... om ikke det karikerte, så i hvert fall det lett karikerbare. Men ingen skal beskylde henne for å være forutsigbar, tross alt, med tanke på alle de forskjellige lydlandskaper vi har møtt den fleksible men lett gjenkjennelige stemmen hennes i (i like stor grad i betydningen «låtskriverstemme»), siden debuten som Rockettothesky for et drøyt tiår siden.

Det virker som produksjonen nå er over i enda en ny fase. Forvarslet var den løse, impro-pregede ep-en som kom på tampen av vinteren, under prosjektnavnet Lost Girls, sammen med hennes musikalske partner gjennom de fleste av disse årene, Håvard Volden. Volden er nærmest selvklart med videre på «The Long Sleep», som derimot er en klart definert Jenny Hval-skive.

Ellers er «besetningen» utvidet med kyndige norske musikere kjent fra vårt samtidige, utvidede jazzlandskap. Anja Lauvdal er vel både den mest tilnærmet allment kjente av disse og den som setter mest merkbart preg på skiva, med sitt følsomme pianospill.

Nei, jazz er det ei, derimot er det en markant swing i særlig det drivende åpningssporet «Spells», som for aller første gang gjør det nærliggende å bruke et begrep som «funky» om en Jenny Hval-låt (Lost Girls-sporet «Drive» og fjorårets gjestevokal for Lindstrøm er dermed unntatt). Påfølgende «The Dreamer Is Everyone in Her Dreams» er direkte vakker, uten distanse eller andre filter enn de analoge, soniske. Før det hele gradvis dekonstrueres og dissekeres på mer intellektuelt vis mot slutten av ep-en (opprinnelig tenkt som fire variasjoner over samme låt), på mer karakteristisk hvalsk vis.

Men en vant lytter synes allikevel å ane nyanseforskjeller i tonen denne gangen. Vi kan kanskje unngå ladede begreper som «humør» eller «humor» (det siste har da uansett alltid spilt en subtil rolle på Hvals skiver?). Ikke desto mindre fremstår «The Long Sleep» som et regelrett lekent prosjekt. Og det er vel heller ikke et adjektiv man pleier å benytte om Jenny Hvals musikk, fortjent eller ei. Det låter rett og slett uforskammet friskt, fra en artist på dette stadiet i sin karriere.

martinb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. juni 2018 kl. 10.21