Klassekampen.no
Mandag 28. mai 2018
PÅ SAUM: Fra forestillingen «Vølvens dom», med Hytta i bakgrunnen. FOTO: SASCHA HEGNER SPECHT
Språklig og kulturell friksjon som et gode

Gjestespill

I vår har jeg tilbrakt seks uker med Musikkteatret Saum på Sjælland i Danmark, i arbeidet med en ny nordisk barneopera om verdens klimaproblemer. Opera har for meg alltid hatt et mystikkens skjær. Det er imponerende at mennesker kan skape så mye lyd ut av en kropp, men det ekspressive uttrykket har noe ved seg som jeg skal innrømme føles fremmed.

Derfor syntes jeg det var spennende – og litt skremmende – å bli med på en operaproduksjon, og høre hvordan en skeptisk hardingfele kunne blande seg med dette uttrykket.

Med smidige utøvere og nydelig nyskrevet musikk med plass til personlige uttrykk, opplevdes det forunderlig enkelt og naturlig å sette sammen disse i utgangspunktet vidt forskjellige sjangrene.

Som dagene gikk med prøver fram mot premieren, tenkte jeg etter hvert mer over at vi var utøvere fra nesten hele Norden som laga forestillingen sammen; den islandske komponisten Hugi Gudmun?sson, den færøyske skuespilleren Durita Dahl Andreassen og den svenske cellisten Hanna Englund, i tillegg til danske aktører med sanger og Saum-grunnlegger Ingeborg Fangel Mo i spissen.

Det er ikke til å stikke under stol at språkforskjeller er en utfordring. Først da den danske librettisten i en pause hadde spurt meg tre ganger om vi har fi:in i Norge, uten å få annen respons enn et hode forma som et spørsmålstegn, kapitulerte ho og gikk over til engelsk. Da kunne jeg bekrefte at vi har fiken, om ikke fiken-planter, i Norge.

Foruten fikenfadesen, gikk praten på «skandinavisk», med flere misforståelser og flere «unnskyld» enn i en vanlig samtale mellom de av oss som snakker samme språk.

Om jeg spør hvorfor det ikke er mer samarbeid i nordisk kulturliv, vil noen sikkert hevde at det faktisk er mye samarbeid allerede, mens andre vil si at det er økonomisk krevende å gjennomføre nordiske prosjekter. Jeg er blant dem som synes vi burde gjennomføre flere samarbeid over de nordiske landegrensene. Vi har så mye felles i vår historie, og vi snakker jo samme språk i arbeidsprosessene.

Samtidig er vi ulike. Når vi prater sammen og misforstår hverandre, blir vi også mer bevisst våre særegenheter og ser oss selv med et annet blikk. Samarbeidet innebærer en mild språklig og kulturell friksjon som jeg tror de fleste har godt av å møte.

Om tverrnordiske samarbeid kan fungere som en ørliten motvekt til det som synes som utrolig dominerende engelskspråklige kulturuttrykk, burde det være et gode. Bare vær klar over én ting: Om du viser «Ut i vår hage»-episoden til Team Antonsen, der de forsøker å kommunisere på dansk i en isenkramforretning, kan du ikke forvente latter fra våre broderfolk. De ser velvillig på, men skjønner ikke hva som skal være morsomt. Vi forstår hinanden ikke alltid.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. juni 2018 kl. 10.22