Mandag 28. mai 2018
ETTERSPURTE: Soldater og stridsvogner i Telemark bataljon på øvelse i Litauen i fjor sommer. Nato legger press på Norge til å oppgradere stridsvognene og verve flere soldater. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARET
Krever at Norge oppgraderer stridsvognene i Hæren og verver flere soldater:
Norge presses av Nato
MISNØYE: Nato advarer om at andre medlemsland «må bære Norges byrde» hvis ikke den norske hæren styrkes med stridsvogner og flere soldater.

FORSVARET

Nato legger press på Norge for å styrke Hæren og oppgradere de norske stridsvognene.

Forsvarsalliansen mener en styrking av Hæren bør være en «top priority» for Norge, og legger press på det norske forsvarsdepartementet for å få det til. Det går fram av flere graderte Nato-dokumenter som Klassekampen har lest.

I dokumentene advares Norge mot konsekvensene av å nedprioritere Hæren.

«Det betyr at andre allierte potensielt må bære byrden som Norge burde ta», heter det i ett av dokumentene.

Fakta

Natos krav til Norge:

• Klassekampen har lest Natos bestillingsliste til Norge, Nato Capability Targets, vedtatt i 2017.

• Kravene innebærer en opprusting av den norske hæren med stridsvogner og flere soldater.

• Brigade Nord skal være ferdig oppgradert til en såkalt tung infanteribrigade i 2024, skriver Nato.

• Forsvarsalliansen setter også krav til andelen stående styrker, som må være langt høyere enn dagens norske planer.

Krever norske stridsvogner

Klassekampen har lest Natos bestillingsliste til Norge, vedtatt på et møte mellom forsvarsministrene i alliansen 29. juni i fjor.

Natos kravliste innebærer blant annet at Norge oppgraderer Brigade Nord til en såkalt «heavy infantry brigade». I dag regner Nato brigaden som en «medium infantry brigade». Forskjellen består i hovedsak av stridsvogner.

For å oppgradere Brigade Nord, må Norge oppgradere de gamle Leopard 2A4-vognene som Hæren i dag kjører. Det må skje før begynnelsen av 2024.

En sentral kilde opplyser til Klassekampen at det vil koste omtrent fem milliarder kroner å oppgradere vognene Hæren har i dag.

Betent strid på Stortinget

Forsvarsalliansens krav til den norske regjeringen går dermed rett inn i det som nå har blitt en opphetet forsvarspolitisk debatt i Norge.

For like under to uker siden anklaget Arbeiderpartiet regjeringen for i realiteten å bryte stortingsforliket om Hæren og Heimevernet. Årsaken var ifølge Aps Anniken Huitfeldt at regjeringen nettopp ikke hadde prioritert oppgradering av stridsvogner eller flere soldater til Hæren.

Uenighet om Hærens plass i det norske forsvaret var også bakgrunnen for at to av Frp-representantene i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen, gikk ut mot egen regjering i Klassekampen lørdag.

Striden består i om stridsvognene skal oppgraderes allerede neste år eller om det skal utsettes til etter 2025.

Krav til neste plan

Nato har også laget en gjennomgang av Norges oppfølging av forsvarsalliansens målsettinger. Her heter det at «den første prioriterte kapasiteten, en full-kapabel tung infanteri-brigade, ikke vil bli innfridd før Norge styrker sitt tunge infanteri». Videre oppfordrer Nato Norge til å legge inn mer penger til Hæren i neste langtidsplan.

I dokumentet omtaler Nato regjeringens langtidsplan for Forsvaret i positive ordelag, men mener den norske opprustingen ikke går langt nok:

«Beløpet kan likevel være utilstrekkelig til å støtte Norges reform- og moderniseringsplaner, spesielt for Hæren», heter det.

Vil ha flere soldater

I tillegg til problemene med gamle stridsvogner mener Nato at det heller ikke er nok soldater i den norske hæren.

Alliansen setter også krav til antallet stående soldater. Mens Telemark bataljon skal ha en såkalt oppfyllingsgrad på 90 prosent, skal hele brigaden ha en oppsetningsgrad på 70 prosent.

Oppsetningsgrad er forholdstallet mellom stående styrker og antallet soldater i brigaden når den er fullmobilisert. 70 prosent er langt høyere enn oppsetningsgraden for Brigade Nord i dag.

Klassekampen har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som ikke ønsker å kommentere denne saken.

innenriks@klassekampen

Artikkelen er oppdatert: 28. mai 2018 kl. 12.54
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Mandag 11. mars 2019
EUROPA: Venstre vil bruke kommunevalget til å hylle EØS. Partiet varsler valgkamp mot Senterpartiet og andre som sår tvil om avtalen.
Fredag 8. mars 2019
ELLERS TAKK: Det var ikke noe bygdeopprør i Venstre da Granavolden-plattformen ble vedtatt i januar. Tvert imot stemte et verdiliberalt mindretall nei til plattformen.
Tirsdag 5. mars 2019
SPRIK: AUF og klimapolitikarar gjer seg klare til kamp mot leite­refusjonsordninga på Aps landsmøte. Industrien for­tvilar.
Mandag 4. mars 2019
NY GIV: SV lanserer en ny plan for en storskala industrireisning. Torgeir Knag Fylkesnes velger seg tømmer, alger og digitalisering.
Fredag 1. mars 2019
SKEIVE: Venstre-topper vil ha slutt på at homofile tilbys «terapi» mot egen legning, og vil ha lovforbud. Saken kan havne på Kjell Ingolf Ropstads (KrF) bord.
Onsdag 27. februar 2019
COMEBACK? Lokale Høgre-leiarar frå Hedmark opnar for å nominere Kristian ­Tonning Riise til Stortinget for ein ny periode.