Mandag 28. mai 2018
ETTERSPURTE: Soldater og stridsvogner i Telemark bataljon på øvelse i Litauen i fjor sommer. Nato legger press på Norge til å oppgradere stridsvognene og verve flere soldater. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARET
Krever at Norge oppgraderer stridsvognene i Hæren og verver flere soldater:
Norge presses av Nato
MISNØYE: Nato advarer om at andre medlemsland «må bære Norges byrde» hvis ikke den norske hæren styrkes med stridsvogner og flere soldater.

FORSVARET

Nato legger press på Norge for å styrke Hæren og oppgradere de norske stridsvognene.

Forsvarsalliansen mener en styrking av Hæren bør være en «top priority» for Norge, og legger press på det norske forsvarsdepartementet for å få det til. Det går fram av flere graderte Nato-dokumenter som Klassekampen har lest.

I dokumentene advares Norge mot konsekvensene av å nedprioritere Hæren.

«Det betyr at andre allierte potensielt må bære byrden som Norge burde ta», heter det i ett av dokumentene.

Fakta

Natos krav til Norge:

• Klassekampen har lest Natos bestillingsliste til Norge, Nato Capability Targets, vedtatt i 2017.

• Kravene innebærer en opprusting av den norske hæren med stridsvogner og flere soldater.

• Brigade Nord skal være ferdig oppgradert til en såkalt tung infanteribrigade i 2024, skriver Nato.

• Forsvarsalliansen setter også krav til andelen stående styrker, som må være langt høyere enn dagens norske planer.

Krever norske stridsvogner

Klassekampen har lest Natos bestillingsliste til Norge, vedtatt på et møte mellom forsvarsministrene i alliansen 29. juni i fjor.

Natos kravliste innebærer blant annet at Norge oppgraderer Brigade Nord til en såkalt «heavy infantry brigade». I dag regner Nato brigaden som en «medium infantry brigade». Forskjellen består i hovedsak av stridsvogner.

For å oppgradere Brigade Nord, må Norge oppgradere de gamle Leopard 2A4-vognene som Hæren i dag kjører. Det må skje før begynnelsen av 2024.

En sentral kilde opplyser til Klassekampen at det vil koste omtrent fem milliarder kroner å oppgradere vognene Hæren har i dag.

Betent strid på Stortinget

Forsvarsalliansens krav til den norske regjeringen går dermed rett inn i det som nå har blitt en opphetet forsvarspolitisk debatt i Norge.

For like under to uker siden anklaget Arbeiderpartiet regjeringen for i realiteten å bryte stortingsforliket om Hæren og Heimevernet. Årsaken var ifølge Aps Anniken Huitfeldt at regjeringen nettopp ikke hadde prioritert oppgradering av stridsvogner eller flere soldater til Hæren.

Uenighet om Hærens plass i det norske forsvaret var også bakgrunnen for at to av Frp-representantene i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen, gikk ut mot egen regjering i Klassekampen lørdag.

Striden består i om stridsvognene skal oppgraderes allerede neste år eller om det skal utsettes til etter 2025.

Krav til neste plan

Nato har også laget en gjennomgang av Norges oppfølging av forsvarsalliansens målsettinger. Her heter det at «den første prioriterte kapasiteten, en full-kapabel tung infanteri-brigade, ikke vil bli innfridd før Norge styrker sitt tunge infanteri». Videre oppfordrer Nato Norge til å legge inn mer penger til Hæren i neste langtidsplan.

I dokumentet omtaler Nato regjeringens langtidsplan for Forsvaret i positive ordelag, men mener den norske opprustingen ikke går langt nok:

«Beløpet kan likevel være utilstrekkelig til å støtte Norges reform- og moderniseringsplaner, spesielt for Hæren», heter det.

Vil ha flere soldater

I tillegg til problemene med gamle stridsvogner mener Nato at det heller ikke er nok soldater i den norske hæren.

Alliansen setter også krav til antallet stående soldater. Mens Telemark bataljon skal ha en såkalt oppfyllingsgrad på 90 prosent, skal hele brigaden ha en oppsetningsgrad på 70 prosent.

Oppsetningsgrad er forholdstallet mellom stående styrker og antallet soldater i brigaden når den er fullmobilisert. 70 prosent er langt høyere enn oppsetningsgraden for Brigade Nord i dag.

Klassekampen har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som ikke ønsker å kommentere denne saken.

innenriks@klassekampen

Artikkelen er oppdatert: 28. mai 2018 kl. 12.54
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Onsdag 10. juli 2019
DØMT: Byrådet i Oslo har som mål å få flest mulig i fast stilling. Nå er kommunen dømt to ganger i retten etter å ha nektet en barnehageansatt fra et bemanningsbyrå fast jobb.
Tirsdag 9. juli 2019
VARSLER: Ap ­bekrefter at det i 2019 har kommet nye varsler om seksuell trakassering, men nekter å oppgi antallet. Også Rødt, Sp, MDG, Frp og KrF har fått ulike typer varsler i år.
Mandag 8. juli 2019
SER TIL VENSTRE: MDG kaller seg blokkuavhengig, men er negative til høyresamarbeid i de fem største byene etter valget.
Fredag 5. juli 2019
TAR DET MED RO: Stikk i strid med ­regjeringens egen politikk blir norsk økonomi mer avhengig av oljeeksport. Regjeringen er ikke bekymret.
Torsdag 4. juli 2019
USOSIALT: Representantskapet i Fellesforbundet mener dagens bompengepolitikk har gått for langt. Flere avdelinger har sendt inn bompengekritiske forslag til landsmøtet.
Lørdag 29. juni 2019
VALGKAMP: Partier med dårlig oppslutning må gå i seg selv, mener AUF-leder Ina Libak.
Fredag 28. juni 2019
EØS: Fagforbundet kommer trolig ikke til å stå i veien for Fellesforbundets krav om å be staten om å finne alternativer til EØS.