Mandag 28. mai 2018
ETTERSPURTE: Soldater og stridsvogner i Telemark bataljon på øvelse i Litauen i fjor sommer. Nato legger press på Norge til å oppgradere stridsvognene og verve flere soldater. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD, FORSVARET
Krever at Norge oppgraderer stridsvognene i Hæren og verver flere soldater:
Norge presses av Nato
MISNØYE: Nato advarer om at andre medlemsland «må bære Norges byrde» hvis ikke den norske hæren styrkes med stridsvogner og flere soldater.

FORSVARET

Nato legger press på Norge for å styrke Hæren og oppgradere de norske stridsvognene.

Forsvarsalliansen mener en styrking av Hæren bør være en «top priority» for Norge, og legger press på det norske forsvarsdepartementet for å få det til. Det går fram av flere graderte Nato-dokumenter som Klassekampen har lest.

I dokumentene advares Norge mot konsekvensene av å nedprioritere Hæren.

«Det betyr at andre allierte potensielt må bære byrden som Norge burde ta», heter det i ett av dokumentene.

Fakta

Natos krav til Norge:

• Klassekampen har lest Natos bestillingsliste til Norge, Nato Capability Targets, vedtatt i 2017.

• Kravene innebærer en opprusting av den norske hæren med stridsvogner og flere soldater.

• Brigade Nord skal være ferdig oppgradert til en såkalt tung infanteribrigade i 2024, skriver Nato.

• Forsvarsalliansen setter også krav til andelen stående styrker, som må være langt høyere enn dagens norske planer.

Krever norske stridsvogner

Klassekampen har lest Natos bestillingsliste til Norge, vedtatt på et møte mellom forsvarsministrene i alliansen 29. juni i fjor.

Natos kravliste innebærer blant annet at Norge oppgraderer Brigade Nord til en såkalt «heavy infantry brigade». I dag regner Nato brigaden som en «medium infantry brigade». Forskjellen består i hovedsak av stridsvogner.

For å oppgradere Brigade Nord, må Norge oppgradere de gamle Leopard 2A4-vognene som Hæren i dag kjører. Det må skje før begynnelsen av 2024.

En sentral kilde opplyser til Klassekampen at det vil koste omtrent fem milliarder kroner å oppgradere vognene Hæren har i dag.

Betent strid på Stortinget

Forsvarsalliansens krav til den norske regjeringen går dermed rett inn i det som nå har blitt en opphetet forsvarspolitisk debatt i Norge.

For like under to uker siden anklaget Arbeiderpartiet regjeringen for i realiteten å bryte stortingsforliket om Hæren og Heimevernet. Årsaken var ifølge Aps Anniken Huitfeldt at regjeringen nettopp ikke hadde prioritert oppgradering av stridsvogner eller flere soldater til Hæren.

Uenighet om Hærens plass i det norske forsvaret var også bakgrunnen for at to av Frp-representantene i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen, gikk ut mot egen regjering i Klassekampen lørdag.

Striden består i om stridsvognene skal oppgraderes allerede neste år eller om det skal utsettes til etter 2025.

Krav til neste plan

Nato har også laget en gjennomgang av Norges oppfølging av forsvarsalliansens målsettinger. Her heter det at «den første prioriterte kapasiteten, en full-kapabel tung infanteri-brigade, ikke vil bli innfridd før Norge styrker sitt tunge infanteri». Videre oppfordrer Nato Norge til å legge inn mer penger til Hæren i neste langtidsplan.

I dokumentet omtaler Nato regjeringens langtidsplan for Forsvaret i positive ordelag, men mener den norske opprustingen ikke går langt nok:

«Beløpet kan likevel være utilstrekkelig til å støtte Norges reform- og moderniseringsplaner, spesielt for Hæren», heter det.

Vil ha flere soldater

I tillegg til problemene med gamle stridsvogner mener Nato at det heller ikke er nok soldater i den norske hæren.

Alliansen setter også krav til antallet stående soldater. Mens Telemark bataljon skal ha en såkalt oppfyllingsgrad på 90 prosent, skal hele brigaden ha en oppsetningsgrad på 70 prosent.

Oppsetningsgrad er forholdstallet mellom stående styrker og antallet soldater i brigaden når den er fullmobilisert. 70 prosent er langt høyere enn oppsetningsgraden for Brigade Nord i dag.

Klassekampen har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som ikke ønsker å kommentere denne saken.

innenriks@klassekampen

Artikkelen er oppdatert: 28. mai 2018 kl. 12.54
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.
Lørdag 11. mai 2019
OLJEVENN: Rødts Mímir Kristjánsson utfordrer partiets oljepolitikk. Han er i konflikt med nesten hele partiet, svarer partiets nestleder.
Torsdag 9. mai 2019
PRISSJOKK: Audun Lysbakken mener statsministeren bortforklarer merkostnader til nye kampfly. I tillegg kan dyrere våpen presse opp prisene ytterligere.
Tirsdag 7. mai 2019
STERKE: Bunadskledde rebeller har jaget helsebyråkratene på retrett. Nå konkurrerer Ap og Senterpartiet om å overstyre helse­foretaket i Møre og Romsdal.
Mandag 6. mai 2019
KAMP: Sylvi Listhaug vil vinne fleire kvinner til Framstegspartiet. Og ho lovar Venstre kamp om tredelinga av foreldre­permisjon.
Lørdag 4. mai 2019
SKRUR TIL: Frp håper å få med seg Ap på forslag om å sette et øvre tak på hvor mye ytelser folk kan få fra det offentlige. Økonom sier et tak kan øke barnefattigdommen.
Tirsdag 30. april 2019
VIL HENTE: FpU går imot partiprofiler og åpner opp for å hente hjem alle norske barn av IS-krigere, men ikke foreldrene.