Mandag 28. mai 2018
SUPER BASS: Thundercat med sin spesialbygde seks-strengers Ibanez, som han trakterer virtuost på fabelaktige «Drunk» (2017). Og på skivene til venner som Kendrick Lamar og Erykah Badu.FOTO: PR/FACEBOOK
Bassfar(e) i Bergen

Thundercat

Artist og «superbassist», spiller på Verftet i Bergen onsdag

Stephen «Thundercat» Bruner blir aldri lei av å spille.

Intervju

Du har en av musikkverdenens bredeste CV-er, med bakgrunn fra så vel skatemetalbandet Suicidal Tendencies som bandet til Snoop Dogg, før du slo gjennom som soloartist. Hvor komfortabel er du med å spille på «jazzfestival», slik du gjør på Nattjazz onsdag?

– Ganske komfortabel, jeg synes ikke at det er noe rart med det i det hele tatt. Eller at det er noen vesentlig forskjell på publikum fra andre konserter jeg gjør. Jeg føler at folk som liker musikk, liker musikk. Om det er bra, kommer de til å like det. Det er alt.

Apropos jazz. For et par måneder siden ble det lagt ut et klipp på nett, en jamsession fra L.A. i anledning bursdagsfeiringen til din kollega Robert Glasper, hvor det blant annet var temmelig intens jamming med deg og Herbie Hancock. Hva skjer med det nye albumet til Hancock, som det ryktes at du har vært i studio for også?

– Godt spørsmål. Jeg veit ikke. Vi har gjort litt greier sammen de siste par årene, og jeg tror Herbie prøver å finne konteksten til det. Jeg er spent på å høre sluttresultatet av de låtene vi skapte sammen. Jeg har ikke hatt mulighet til å høre de låtene på en stund. Men det liker jeg! Da vil det bli helt frisk musikk for meg også, når den dukker opp igjen.

Noen norske publikummere vil huske et øyeblikk fra Øyafestivalen 2016, da du hoppet uannonsert opp for å jamme med Anderson .Paak på fridagen din ...

Oh yeah, den dagen husker jeg, haha!

Det virket som du bare var helt utrolig sugen på å spille! Blir du aldri, noensinne, lei av å spille bass?

– Nei! Hahahaha. Det er den ene tingen som får livet mitt til å henge i hop. Jeg snakket med kjæresten min om dette her i går kveld, at det får meg til å føle meg som en del av en motor. Musikk er alltid der for meg som et redskap, til kommunikasjon. Til å bryte ned barrierer, eller skape spenning. Det er smertefullt og det er også veldig givende.

Hvor lytter du helst til musikk og hvor handler du musikk?

– Jeg foretrekker å lytte til musikk ekstremt høyt og jeg vil at det skal være oppslukende. På store høyttalere på et sted hvor jeg kan lytte sammen med andre folk som også ønsker å lytte til den. Noen synes musikk er en bakgrunnsgreie. Det skal låte mjukt, ikke for høyt og påtrengende, da blir det for intenst. Men jeg foretrekker at den alltid skal være oppsiktsvekkende! Jeg leter alltid etter musikk, her ute i L.A. har vi en platebutikk som heter Amoeba, som dessverre skal flytte snart. Og jeg leter alltid etter ting på nett.

Hva slags framtid har albumformatet?

– Jeg ser egentlig ganske enkelt på det. Du jobber på musikken, du gjør ditt beste. Og du gjør det tilgjengelig for folk. På forskjellig vis. Jeg elsker den visuelle delen og alt folk putter inn i det, alle former og medier folk eksperimenterer med. Men hver gang jeg hører «Portrait of Tracy» av Jaco Pastorius, og hver gang jeg hører «Giant Steps», er det godt nok for meg. Y’know? Jeg trenger ikke noe annet sammen med den musikken, og jeg tror på musikken helhjertet.

Hva er den neste konserten du skal på?

– Jeg veit ikke, jeg har det med å bare ende opp steder! Ehehehe! Dit vinden blåser. Jeg har et par venner som jeg elsker å se spille. Og hver gang jeg får sjansen til å se unge musikere blir jeg ivrig.

Hvilken ny artist vil du skryte av?

– Louis Cole, han er en av mine favorittmusikere. Han og gruppen hans, Knower, de er på vei opp. Ellers er jeg veldig åpen for ting akkurat nå. Det kjennes som det er en appetitt der ute, som om musikken er på vei et sted, men jeg vet ikke hvor!

martinb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 4. juni 2018 kl. 13.28
Mandag 11. november 2019
Nordicana er i ferd med å bli et internasjonalt begrep. Det er en ­frodig og variert scene, ­anført av flere talentfulle norske artister.
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 4. november 2019
Ute med nok en kritikerrost skive, som nå skal framføres på flere europeiske scener, og likevel regner ikke Jenny Hval seg lenger seg som musiker.
Mandag 28. oktober 2019
Hun ble deprimert av å synge sine egne sanger. Med sitt nye minialbum «Det går bra» vil Bendik motivere også publikum til å smile litt mer.
Mandag 28. oktober 2019
Oslo World-aktuelle Nihiloxica produserer industriell tradisjonsmusikk med bakgrunn sørvest for Nilen i Uganda.
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 21. oktober 2019
En vanskelig og ugjestmild prosess til tross, med en møysommelig jakt på de rette byggeklossene: Fredag er det endelig tid for Helge Sten sitt første Deathprod-album siden 2004.
Mandag 21. oktober 2019
William Basinski laget det ­definitive musikk­verket om 11. september. Nå besøker han ­Bergen med en plate bygd på lyden av to svarte hull som knuller.
Mandag 21. oktober 2019
Væpna med høgt hår og eyeliner jaktar Michael Monroe stadig på den perfekte plata.
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...