Klassekampen.no
Lørdag 26. mai 2018
Det er synd på (de unge) menneskene.
Nye fiender

Det finnes mange konfliktlinjer i samfunnet. Her i denne avisa kan det se ut til at man mener den mellom fattig og rik er av en viss betydning. Men en ny konfliktlinje er i emning. Eller: under konstruksjon.

Det fins krefter her til lands som til stadighet fremmer ideen om at generasjonene er i konflikt med hverandre. Dagens unge bør være sure på foreldregenerasjonen: Etterkrigsgenerasjonene har bidratt til å drive opp boligprisene, tjene fett og generelt sitte godt i det. De unge kommer ikke inn på boligmarkedet, og de må jobbe så lenge at de bare får 20 gode år som pensjonister.

De unge bør derfor gå sammen og kreve at pensjonen reduseres for dem som er gamle nå. Det er jo de unge, yrkesaktive, som må betale for det.

Akkurat hvor belastende dette blir, vil nok avhenge litt av hvor mye det drypper fra egne foreldre. Det er jo dette som er så spennende med generasjoner: Man er ganske så uløselig knyttet til andre generasjoner – man blir jo født.

Om foreldrene dine er skamrike eller minstepensjonister, har muligens større betydning for dine sjanser på boligmarkedet og ellers i livet, men det er ikke bare i Norge at folk insisterer på at konflikten mellom generasjonene er reell.

Selv om det fins unntak, som Harry og Meghan, sliter også mange unge i Storbritannia med å komme seg inn på boligmarkedet. Derfor har en tenketank tatt denne «problemstillingen» på alvor og presenterte tidligere denne måneden en rekke tiltak for å bøte på problemet.

Et av forslagene var at alle 25-åringer skal motta 10.000 pund som en slags «borgerarv». Penge­gaven skal ikke bare hjelpe de unge. Det er også et mål at pengesummen skal redusere de unges avsky mot den angivelig fløte­skummende babyboom-generasjonen som kjøpte bolig før det var svindyrt.

Tenketanken tar ikke for seg hvordan avskyen mindre privilegerte babyboomere kommer til å rette mot landets unge skal håndteres.

Det er jo prisverdig at tenketanken har brukt to år på å lage en rapport for å si noe om hvordan man kan bøte på ulikhet i samfunnet, men det er altså noen som har tenkt litt på dette før dem. Hvis ikke revolusjon frister, kan man jo foreslå noe sånt som en lønn å leve av, en aktiv boligpolitikk og litt mer omfor­delende skattepolitikk.

De gamle er ikke alltid eldst.

astrid.rambol@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.22