Klassekampen.no
Lørdag 26. mai 2018
SATIRISK: Østerikske Robert Menasse fikk Deutscher Buch­preis 2017, prisen som deles ut på bokmessa i Frankfurt, for romanen «Die Hauptstadt». FOTO: ARNE DEDERT, AFP/NTB SCANPIX
Farse: Hva har EU, Auschwitz og en løs gris til felles? Menasse svarer i en bok som biter over for mye.
Svin på byen

Mens vi venter på «Den store norske EØS-romanen», kan vi trøste oss med at tyskerne først nylig fikk sin første EU-roman. Robert Menasse heter forfatteren, han er født i 1954 og har siden 1990-tallet vært et kjent navn i østerriksk samtidslitteratur.

I høst ble hans roman «Die Hauptstadt» (‘Hovedstaden’) hedret med den prestisje­tunge tyske bokprisen på bokmessa i Frankfurt.

Det er en roman som spriker i mange retninger. På den ene siden er det en lettlest politisk satire som løst følger syv personer, hvis veier krysses i EU-hovedstaden Brussel. Samtidig trakterer Menasse epokens store europeiske verdispørsmål med en uvanlig blanding av alvor og ironi. At forfatteren i tillegg krydrer historien med en mordsak, som virker mest som en gimmick, er bare ett av flere antiklimaks i en roman som suverent kortslutter leserforventningene. Belgia er som kjent surrealismens vugge, og Menasse har tydeligvis latt seg inspirere.

I EU-byråkratiet blir vi kjent med tyskeren Kai-Uwe Frigge, grekeren Fenia Xenopoulous og østerrikeren Martin Susman. Da EU-kommisjonen i forbindelse med et tiltrengt imageløft ønsker å feire seg selv med et stort «Jubilee Project», kommer Martin opp med forslaget om at Europa bør løfte fram Auschwitz som selve symbolet på det postnasjonale samarbeidets nødvendighet. I romanen følger vi denne bisarre ideens storhet og fall i Generaldirektoratet for kultur.

Fakta:

roman

Robert Menasse

Die Hauptstadt

Suhrkamp 2017, 459 sider

Robert Menasse har jødiske røtter, og det er lett å forestille seg at hans noe uærbødige omgang med Auschwitz har overrumplet en del tyske lesere. Martin Susmans besøk i Auschwitz utstiller noe av den hule patosen som omgir stedet og utgjør helt klart et av bokas morsomste partier. Dessverre klarer ikke Menasse å konstruere et genuint intrikat maktspill rundt Auschwitz-idéen.

Romanens styrke ligger snarere i underholdende miljøskildringer fra det babylonske maktsentrumet som Brussel reelt utgjør med sine ufattelige 40.000 EU-ansatte. Når effektive toppbyråkrater ordner opp på soverommet etter restaurantbesøket, blir det fort et bilde på EU-harmoniens sanne vesen: «Han simulerte begjær, hun simulerte orgasme. Kjemien stemte.»

Menasse går ikke av veien for å vri Auschwitz-tematikken enda et hakk. En av romanens gjennomgående figurer, den østerrikske økonomi­professoren Dr. Alois Erhart, er i Brussel for å presentere sine ideer om EUs framtid for tenketanken «New Pact for Europe». Hans foredrag kulminerer i et ellevilt forslag om at EU bør bygge sin nye hovedstad i Auschwitz, for dermed å understreke at «Aldri mer Auschwitz!» er selve grunnlaget for medlemslandenes suverenitetsavståelse.

Til alt overmål er romanens egentlige hovedperson en belgisk Auschwitz-overlevende, nemlig den pensjonerte lektoren David de Vriend. Mens Martin Susman og hans kolleger er på desperat jakt etter Holocaust-overlevende til deres «Jubilee Project», tusler de Vriend, «det perfekte tidsvitnet», rundt rett foran nesa på dem. På grensa til demens fører han sin egen liste over de siste overlevende.

Forunderlig nok er den røde tråden i romanen en gris. Mens handlingen utspiller seg, er Brussels gater nemlig hjemsøkt av et løpsk svin. Tabloidavisene skriver opprømt om dyret og lyser sågar ut en navnekonkurranse. Den ender fatalt da et flertall av leserne stemmer på «Mohamed». Det er uklart hva Menasse vil med dette påfunnet. EUs svineeksport har allerede vært grundig tematisert i romanens mer politiske deler, så det er nærliggende å lese det som en påminnelse om at Europa tradisjonelt er et grise­spisende fellesskap, at grisen på sitt vis representerer en kulturell kjerneverdi som utfordres av det semittiske (jødisk-muslimske) forbudet mot å spise svin.

Avslører jeg for mye når jeg forteller at Menasse til slutt lar de fleste av romanens karakterer omkomme i et bombeattentat på Metro-stasjonen Maelbeek? At akkurat denne stasjonen var åstedet for en islamistisk terroraksjon våren 2016, nevner fortelleren ikke.

«Die Hauptstadt» er et skoleeksempel på at en forfatter kan ha for mye på hjertet. Romanen starter som en sjarmerende cocktail av lek og alvor, men framstår etter hvert som en forvirrende saus av halvkvedete budskap.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.26