Lørdag 26. mai 2018
UTÅLMODIG: Sist onsdag ga EU-domstalen klarsignal for avgift på strømmetjenester. – Nå må regjeringen vise handlekraft, mener direktør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen.
• Netflix tapte EU-søksmål mot Tyskland • Fritt fram for å legge avgift på strømmetjenester
Krever strømmeavgift nå
Undersak

Regjeringen venter på EU-direktiv

«Dette er en prosess vi har fulgt nøye. Vi skal se på om dommen gir oss et handlingsrom som vi kan bruke», svarer kulturminister Trine Skei Grande (V) på e-post via Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling.

I Danmark har Netflix-dommen fra EU-domstolen slått inn i de pågående forhandlingene om et nytt medie­forlik. Ifølge avisa Politiken er det nå flertall på Alltinget for å kreve at avgiften blir bakt inn i avtalen, selv om kulturminister Mette Bock fra Liberal Alliance er imot.

EU-kjennelsen ga Tyskland rett til å beholde sin avgift på 2,5 prosent av omsetningen til strømmetjenester som Netflix.

Grande vil avvente at arbeidet med å reformere EUs AMT-direktiv er ferdigstilt, noe som trolig ikke vil skje før til neste år.

«Vi følger opp at Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en vurdering av medfinansieringsansvaret når de nye reglene i AMT-direktivet er klare», skriver hun i e-posten.

I forrige uke utløp også høringsfristen for regjeringens utredning om pengestrømmer i det norske film- og tv-markedet, utført av konsulentselskapet Menon Economics.

Freddy André Øvstegård, SVs kulturpolitiske talsperson på Stortinget, synes det er inspirerende at et stort EU-land som Tyskland bruker nasjonal lovgivning til å ilegge strømmeselskaper en avgift.

– Hvis ikke den norske regjeringen følger opp dette, står SV klar til å fremme et liknende forslag. Nå som vi har fått anledningen, må vi sørge for at litt av de store inntektene som forsvinner ut av landet, kommer norske filmprodusenter til gode, sier han til Klassekampen.

EU-domstolen slår fast at alle EU- og EØS-land står fritt til å skattlegge Netflix og andre strømmeselskaper. I Norge kan en strømme­avgift gi nærmere 100 millioner kroner årlig.

TV

Norske film- og tv-produsenter sliter med å finansiere nye prosjekter. I løpet av få år har Netflix og andre globale strømmegiganter kapret en stadig større andel av inntektene i det norske film- og tv-markedet, uten å måtte gi noe av overskuddet tilbake til norsk innholdsproduksjon.

Men forrige onsdag kom EU-domstolen med en kjennelse som ble mottatt med jubel fra den europeiske filmbransjen. Ifølge dommen kan alle medlemsland, inkludert EØS-landet Norge, innføre en slik avgift.

– Nå trenger vi ikke å diskutere mer om hvorvidt vi skal innføre en avgift også i Norge. Nå må regjeringen vise handlekraft, sier direktør Torbjørn Urfjell i Virke Produsentforeningen, som er bransjeforeningen for norske tv- og filmprodusenter.

Fakta

Strømmeavgift:

• 16. mai stadfestet EU-domstolen at Tyskland har rett til å kreve inn avgift fra strømmeselskaper, selv om de har hovedkontor i et annet land.

• I Norge har en utredning fra Menon Economics beregnet omsetningen til strømmeselskaper (som Netflix og HBO) og digitale salgs- og leietjenester (som Viaplay og Amazon) til 2,5 milliarder kroner i 2016.

• Norske film- og tv-produsenter mener EU-dommen må føre til at Norge innfører en liknende avgift som Tyskland. Det kan gi inntil 100 millioner kroner mer til produksjon av norske filmer og dramaserier.

– Norge må skynde seg

I kjennelsen fra EU-domstolen framgår det at Tyskland har rett til beholde en avgift på 2,5 prosent av omsetningen til strømmeselskaper som Netflix og HBO, uavhengig av hvor de har hovedkontor. Avgiften går uavkortet til det tyske filminstituttet Filmförderunganstalt som fordeler inntektene videre til tysk filmproduksjon.

Netflix anførte at selskapet har sitt hovedkontor i Nederland, og derfor ikke kan skattlegges i Tyskland. Domstolen avviste imidlertid at det var grunnlag for Netflix å reise en sak for domstolen.

I kjennelsen viser EU-domstolen til arbeidet med å reformere direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Når dette er ferdig neste år, vil det ifølge EU-domstolen bli lettere for alle EU- og EØS-land å kreve økonomiske bidrag fra strømmeselskaper og andre selskaper som driver utleie eller salg via nettet.

– Dersom ikke Norge skynder seg og innfører en avgift på strømmetjenester, risikerer vi å få en konkurranse­ulempe mot andre land som kommer oss i forkjøpet. Vi må få likebehandling for alle aktører, også for dem som til nå ikke har vært regulert. Den norske filmbransjen har behov for at regjeringen viser handlekraft, sier Urfjell.

Kan få 100 millioner

I fjor bestilte Kulturdepartementet en ny utredning om pengestrømmer i det norske film- og tv-bransjen fra analyseselskapet Menon Economics. Ifølge rapporten lå omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester på to milliarder kroner i 2016. Omsetningen for utleie og kjøp av film på nett, såkalt TVOD, var på om lag 500 millioner kroner.

Med en norsk avgift på 2,5 prosent av omsetningen på både TVOD og SVOD, som er det samme som Tyskland allerede har innført, vil ekstrainntektene til norske film- og tv-bransje utgjøre 63 millioner kroner i året.

Men omsetningen til digitale filmtjenester har fortsatt å øke de siste årene, og Norsk filminstitutt anslår at en avgift trolig kan utgjøre rundt 100 millioner kroner om få år.

– Vi vil foretrekke at avgiften i sin helhet blir lagt inn i et filmfond. Men ordningen kan også suppleres med at strømme­selskapene investerer i egne produksjoner med norske filmer og dramaserier, sier direktør Sindre Guldvog i Norsk filminstitutt.

– Det viktigste er uansett at pengene kommer norske film- og tv-produsenter til gode, så får neste spørsmål bli hvordan man løser dette rent praktisk, legger han til.

Guldvog mener kjennelsen fra EU-domstolen er en viktig brikke for å få på plass en strømmeavgift i Norge og andre land i Europa.

– Høyst sannsynlig vil dommen danne presedens for tilsvarende dommer i andre EU-land. Dette bringer oss et stort skritt nærmere en praktisk gjennomførbar løsning for å få integrert Netflix og andre store strømmetjenester i verdikjeden på lik linje med alle andre distribusjonsplattformer, sier han.

Produsent Aage Aaberge i Nordisk Film merker strømmetjenestene.

– Vi kjenner på konsekvensene av dette til daglig. Akkurat nå har vi tre prosjekter på gang som vi stanger hodet i veggen med å få finansiert. Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen har somlet så mye med å få på plass en strømmeavgift, sier Aaberge, som har produsert blant annet Oscar-nominerte «Kon-Tiki».

Trenger ny finansiering

Mens kinoene er pålagt en avgift på 2,5 prosent av omsetningen, er salg av fysiske formater som dvd og blu-ray ilagt en avgift på til sammen 4,10 kroner per eksemplar.

I takt med overgangen til strømming på nett og digital filmleie har avgiften som stammer fra det fysiske videosalget, stupt fra 59 millioner kroner i 2010 til 13 millioner i 2016.

– I glansdagene utgjorde dvd-avgiften nesten halvparten av inntektene våre. Vi er avhengig av å finne nye finansieringskilder, og det er naturlig at de multinasjonale selskapene ikke skal slippe unna med å bidra, sier Aaberge.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.