Klassekampen.no
Fredag 25. mai 2018
LYTTER: Utenfor den toskanske fjellandsbyen Montalcino ble vinrankene påvirket av Mozarts arier. FOTO: Dimit®i, Flickr
INTELLIGENS
De briljante plantene
NATURLIG INTELLIGENS: Plantene er smartere enn vi tror, ifølge en ny bok.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Er en flue smartere enn et gammelt eiketre?

Utenfor fjellandsbyen Montalcino i Toscana i Italia henger vinranke på vinranke med Sangiovese-druer og lytter til Wolfgang Amadeus Mozarts arier. Druenes tonesatte omgivelser kan virke kuriøse og begynte som en vill idé. Men for­bløffende nok viste det seg imidlertid raskt at vinrankene ble påvirket av den klassiske musikken.

Vinrankene vendte seg mot musikken, og jo nærmere de gamle italienske kulturplantene kom lydbølgene med den tysk-østerrikske komponisten, jo mer sukkerholdige og robuste ble druene.

I dag er Mozart-vin blitt en artig historie i vinverdenen – men også dønn seriøs forskning. Vingården er blitt del av et FN-ledet forskningsprosjekt, sponset av den amerikanske høyttalerprodusenten Bose. Mozart-druene er også listet opp som ett blant «hundre prosjekter som vil endre verden og den grønne økonomien de neste tjue årene».

Fakta:

• Stefano Mancuso fra Universitet i Firenze forsker på planters intelligens.

• Han mener planter er mye smartere enn vi har trodd. Blant annet har planter flere sanser enn mennesker og dyr.

• Sammen med vitenskapsjournalist Alessandra Viola har Mancuso skrevet boka «Smarte planter. Den overraskende viten­skapen om plantenes intelligens», som er aktuell i norsk oversettelse.

Smarte planter

En av forskerne bak prosjektet er den italienske nevrobotanikeren Stefano Mancuso fra Universitet i Firenze. Hans bok «Smarte planter. Den overraskende vitenskapen om plantenes intelligens» er nå ute i norsk oversettelse.

Nærstudiet av vinrankenes oppførsel til musikk er bare et av mange beviser på at plantene er annerledes enn hva vi har trodd. Eksempelet fra Toscana trekkes fram i boka, som er skrevet sammen med vitenskapsjournalist Alessandra Viola. De to tar leseren med på en reise inn i et for mange oppsikts­vekkende argument: at planter har intelligens.

De mener det er på tide å opp­gradere plantene til fullverdige levende vesener. Eller som biolog Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo skriver i det norske forordet: «At en flue, kun i kraft av sitt nervesystem og sin bevegelsesevne, skulle stilles over et eiketre når det kommer til bevissthet, vil de fleste uansett finne urimelig.»

Historisk nedvurdering

Først må vi imidlertid prøve å forstå opphavet til at fluen kommer over eiketreet i vår naturforståelse. Hvorfor denne nedgraderingen av plantene? Noen av de første svarene finner vi i verdensreligionene. Hessen skriver: «Historisk har de vært så neglisjert at selv da Noah fylte arken, var det bare dyrene som kom i betraktning. Plantene fikk – bokstavelig talt – seile sin egen sjø.»

Ifølge Mancuso og Viola kommer spesielt kristendommen og islam dårlig ut. Østlige religioner har et mer åpent sinn mot plantene. Det samme har mange av urfolks naturreligioner. Jødene feirer på sin side trærnes nyttår og skal følge et gammeltestamentlig forbud mot å felle trær uten grunn.

I samme hellige bok finner imidlertid Mancuso en spore til menneskets nedvurdering av plantene. I beretningen om Syndefloden fra Første Mosebok er planteverdenen utelatt fra Noahs ark: «Det er ikke bare det at Den hellige skrift ikke betrakter planteverdenen på samme måte som dyreverdenen: Den er ikke engang tatt i betraktning», skriver Mancuso. I Koranen, påpeker han, er det nedtegnet et forbud mot å framstille Allah og alle levende vesener i bilder. Likevel er plantene ikke regnet med i dette forbudet og utgjør en hovedbestanddel i islamsk kunst.

På toppen av pyramiden

I filosofien har diskusjonen rundt plantenes plass vært gjentakende. Aristoteles plasserte plantene nærmere den ikke-organiske verden enn levende vesener, mens Demokrit på helt motsatt side skal ha sammenlignet plantene med mennesker.

Til tross for dette sprikende plantesynet er det den aristoteliske tenkningen rundt planter som har dominert siden den gang. Aristoteles’ syn på planter som «ubesjelete» eller «ikke-animerte» fordi de ikke beveget seg, og fordi de ikke sanset, holdt seg lenge.

Selve symbolet på plantenes historiske nedvurdering finner forfatterne i den såkalte «Livs­pyramiden» fra 1509 til den franske matematikeren og filosofen Charles de Bovelles (1475–1566). Her plasseres mennesket på toppen i en hierarkisk pyramide med de latinske ordene «intelligit – sentit – vivit – est», som betyr noe nærmere «tenker – føler – lever – er». Dyrene får andreplassen og er, ifølge de Bovelles, ikke tenkende individer. På samme måte blir plantene plassert på tredje og nest nederste trinn, som bare «vivit – est», «lever – er». På sisteplass kommer steinene som bare «er».

Denne rangeringen mener Mancuso er grunnleggende også i dagens tenkemåter om natur. Til tross for at Charles Darwins evolusjonslære er over 150 år gammel, skriver han at «forestillingen om at det blant de levende eksisterer arter som er mer eller mindre utviklet og utstyrt med mer eller mindre vitale ferdigheter, har sitt opphav i renessansen, men er fortsatt rådende i våre dager». Mancuso konkluderer med at rangeringen «utgjør en del av vårt kulturelle jordsmonn og er nesten umulig å komme utenom».

15 ekstra sanser

Å røske tak i denne forestilte hierarkiske nedvurderingen av planter, er Mancusos hovedanliggende. Han er blitt populær internasjonalt blant annet for sitt Ted-foredrag om planterøtters vurderingsevner på jakt etter næring i jordas mørke. Boka «Smarte planter» kom ut på italiensk som «Briljante Verde» tilbake i 2013. Den omtales gjerne i samme åndedrag som bestselgeren «Trærnes hemmelig liv» av tyske Peter Wohlleben, men er ifølge Dag O. Hessen mer vitenskapelig. «Stefano Mancuso er ingen fantast, men en velrenommert botaniker, som skriver tunge fagartikler i internasjonale tidsskrifter», skriver Hessen.

Boka er også full av små og store fortellinger om planters tankekraft og sanseapparat. I tillegg til de vanlige fem sansene har plantene 15 ekstra sanser å stille opp med. De sanser alt fra fuktighetsnivå og tyngdekraft til elektromagnetisme. I tillegg kan de sanse ulike kjemiske forhold i både lufta og landjorda.

En annen intelligens

Mancuso understreker at vi må tenke intelligens og sanseapparat på en annen måte enn hos dyrene. Definerer man intelligens som «evnen til å løse problemer» er plantene godt innenfor, mener han. Han oppsummerer det slik: «De forsvarer seg mot jaktende dyr ved hjelp av komplekse strategier, som ikke sjelden involverer andre arter. De lar seg bistå av pålitelige «transportører» for pollineringen. De kommer seg rundt hindringer. De utveksler hjelp. De er i stand til å fange dyr eller forføre dem. De beveger seg for å få tak i mat, vann, lys og oksygen.»

Må man for eksempel ha øyne for å se eller en nese for å lukte? Plantene har ikke egne deler på kroppen som fanger opp ulike inntrykk. Plantene er i stedet bygget opp av moduler og har et desentralisert sansesystem som gjør at så mye som 90–95 prosent av en plante kan fjernes uten å stryke med. For en plante er det derfor helt ok å bli spist. Ja, det kan til og med være bra. «Tenk bare på hva beskjæring betyr for å fornye et tre», påpeker for­fatterne.

Siden planter kan deles og overleve hver for seg, må en plante ikke sees på som et individ, men mer som et samfunn, en maurtue eller som «et levende internett». «Planter puster uten lunger, tar til seg næring uten munn eller mage, står oppreist uten skjelett og er i stand til å ta avgjørelser uten å være i besittelse av en hjerne.»

Plantekommunikasjon

Tilbake til musikkdruene i Toscana, hvor Mancuso har forsket i over 15 år. «Det er vanskelig å si om planter liker Wagner eller Mozart. Det de kan er å fange opp lyder og forskjellige frekvenser. Planter er generelt mye mer sensitive enn dyr», sa Mancuso til amerikanske CBS nylig om det merkverdige prosjektet.

Og kanskje er det mest interessante og mystiske ved plantene deres evne til kommunikasjon og sensitivitet. Mellom trær, mellom mennesker og trær og mellom dyr og trær, skjer det ting som man ennå ikke forstår rekkevidden av. Det er nemlig ikke bare Mozart-lyttende drue­klaser som kan overraske.

Et av de mest kjente tilfellene av plant-til-plante-kommunikasjon er hvordan tomatplanter kan varsle andre tomatplanter på flere hundre meters avstand dersom de blir angrepet av insekter. Kommunikasjonen skjer ved hjelp av duftmolekyler, som Mancuso kaller «plantenes ord». Variasjoner i de forskjellige planteduftene vi kjenner så godt, er egentlig «millioner av forskjellige kjemiske forbindelser som fungerer som signaler for et virkelig språk, plantenes språk, som vi foreløpig vet svært lite om».

Også en annen mer subtil kommunikasjon og påvirkning skjer fra planter til mennesker. Moderne forskning viser tydelige bevis på at menneskelig atferd påvirkes av om vi har planter rundt oss eller ikke. «Det er ingen tvil om at planter har en positiv virkning på humøret og på konsentrasjonsevnen, på læreevnen og på menneskers generelle vel­være», skriver forfatterne.

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.17