Fredag 25. mai 2018
FØLGER MED: Kulturminister Trine Skei Grande ønsker en bokbransje med bredde og mangfold, og mener det er viktig å følge utviklingen i salgskanalene framover. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Kulturminister Trine Skei Grande minner om at bokbransjen har plikter, ikke bare rettigheter:
Ministeren vil følge med
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.

Bøker

«De litteraturpolitiske virkemidlene består av både rettigheter og plikter. Det vil si at bransjen ikke kan velge å bare nyte godt av privilegiene», skriver kulturminister Trine Skei Grande i en e-post til Klassekampen.

Lørdag skreiv Klassekampen om en påfallende overvekt av titler fra Cappelen Damm i tre av forlagets salgskanaler. I Tanums bokklubb har 90 prosent av hovedbøkene så langt i år vært levert av Cappelen Damm. I Tanum Concept, som er rettet mot Coop-butikkene, er andelen 75 prosent. I Storytel er det en andel på 80 prosent titler fra Cappelen Damm.

Den tunge overvekten titler fra eget forlag i konsernets egne salgskanaler har fått flere i bokbransjen til å rette krass kritikk mot Cappelen Damm.

Nå kommer også kritiske merknader fra kulturministeren. Til Klassekampen skriver hun, via Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling, at de litteraturpolitiske virkemidlene som fastpris og litteraturabonnementer nettopp er utformet for å motvirke en salgsstrategi som fremmer bøker fra egne eierforlag.

«De litteraturpolitiske virkemidlene er utformet for å nå målene om bredde, mangfold og kvalitet. I stor grad oppnår vi dette i bokbransjen i Norge», legger hun til.

– Er det et problem om de åpne kanalene vi kjenner fra bokhandelen, ikke videreføres i samme grad i nye salgskanaler?

Fakta

Bokbransjen:

• Lørdag presenterte Klassekampen tall som viste at titler fra Cappelen Damm dominerer tre av forlagets egne salgskanaler: Tanums bokklubb, Tanum Concept (rettet mot Coop-butikkene) og Storytel.

• Forlagssjef Elizabeth Sellevold i Vigmostad & Bjørke, bransjeveteran William Nygaard og NFF-leder Tore Slaatta er blant kritikerne.

«Det kan være et problem. Det er viktig at de samme spille­reglene, som fastpris og leveringsplikt, gjelder for digitale kanaler. Det er viktig å følge med på utviklingen», svarer Grande.

Frykter Esa-vedtak

Også kulturpolitikerne på Stortinget ber aktørene i bokbransjen om å følge spillereglene.

– Jeg vil oppfordre bokbransjen til å utvise svært stor forsiktighet med å gi fordeler til sine egne forlag, sier stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård.

Han sitter i kulturkomiteen for SV og minner om at det beskyttede litteraturpolitiske systemet har vært utfordret fra flere hold den siste tida, både av Konkurransetilsynet og av Esa.

– Er det noe vi er helt sikre på, så er det at det møysommelig oppbygde litteratursystemet vi har i dag, vil bli utfordret av dem igjen. Om Esa kommer inn med et vedtak mot konkurransesituasjonen i bokbransjen, ville det vært veldig skadelig, sier Øvstegård.

Samme krav

Like før de rødgrønne mistet regjeringsmakten i 2011, ble bokloven vedtatt i Stortinget. Den ble reversert med det samme Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering få måneder seinere.

Øvstegård mener en boklov nettopp kunne bidratt til å sikre at de store aktørene ikke gir fordeler til seg selv gjennom den vertikale integrasjonen.

– Men enn så lenge har vi en bokavtale, og jeg mener den samme type krav bør kunne stilles i bokavtalen, sier Øvstegård.

Ønsker en underskog

Kristin Ørmen Johnsen, som leder kulturkomiteen for Høyre, påpeker at de rause litteraturpolitiske ordningene er basert på et tillitsbasert system.

– Det betyr at vi har tillit til at aktørene ikke legger opp til ordninger som virker ødeleggende for resten av bransjen. Den norske bokbransjen har noen store forlagshus, men vi ønsker også at en underskog av mindre forlag og nisjeaktører skal ha mulighet til å overleve. Hvis man undergraver ordningene, kan det virke ødeleggende for det mangfoldet vi ønsker at skal være der, sier Johnsen.

– Signalet fra oss er derfor at vi vil følge med på dette framover, og jeg har vært i kontakt med den politiske ledelsen i Kulturdepartementet om det samme.

Heller ikke hos Fremskrittspartiet faller statistikken Klassekampen har skrevet om, i god jord.

– Jeg mener det er rart at man så til de grader profilerer egne ting i sine egne salgskanaler. Det er høye tall, sier Fremskrittspartiets talsperson Morten Wold.

Han mener det er lite gunstig dersom enkelte aktører i bokbransjen blir så store at de fortrenger andre.

– Bredden og mangfoldet er viktig i litteraturen, så jeg vil nok anmode Cappelen Damm om å se om denne virksomheten er i tråd med avtaleverket og retningslinjene i bransjen, sier Wold.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Torsdag 24. januar 2019
Vebjørn Sand vil reise fem lysende søyler i Holmen­kollen for å markere 75-års­dagen for frigjøringen. Kommunen har foreløpig ingen andre planer for kunstmarkeringer av jubileet.
Onsdag 23. januar 2019
En ny studie viser at vanlige arbeidsfolk er mindre synlige i dagens medie­bilde enn for 20 år siden. Norske journalister har «middelklasseblikk», mener forsker.
Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.