Torsdag 24. mai 2018
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Audun Lysbakken (fra venstre), Trude Drevland, Manuela Ramin- Osmundsen og Bård Hoksrud blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag.
Halvparten at de politikerne som skandaliseres i mediene, tvinges til å gå av eller får andre formelle reaksjoner:
Antall skandaler øker
Undersak

– Får mindre støtte av partiene

– Partiene er ikke like villige til å støtte politikere som har kommet ut i hardt vær, som de var tidligere, sier samfunnsforsker Tor Midtbø om at rundt halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av eller må akseptere andre formelle reaksjoner.

Midtbø er til daglig professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og har gitt ut boka «Skandaler i norsk politikk». Han forteller at tidligere var det vanlig at politikere kunne bli sittende i sine posisjoner selv om de befant seg i en mediestorm. Han trekker fram Victor D. Norman (H), statsråd i Bondevik II-regjeringen, og som fikk mye oppmerksomhet i pressen for sitt private forbruk.

– Victor Norman ble sittende i stillingen en god stund på grunn av mediepresset og ikke på tross av det. Statsminister Kjell Magne Bondevik ba ham om å bli sittende.

– Hva er grunnen til at partiene er mindre villige til å støtte sine egne nå?

– Mange partiorganisasjoner har utarbeidet strategier som sier at man skal bli raskt ferdige med ubehagelige saker. Jeg har imidlertid gjort analyser som viser at de langsiktige effektene av politiske skandaleoppslag i mediene er ganske begrenset. Slik sett er det kanskje ikke så fornuftig å kaste folk med en gang, sier han.

MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.

medier

– Personorienterte, medierte skandaler vekker mye oppmerksomhet, skaper overskrifter og forårsaker mye indignasjon, sier medieprofessor Sigurd Allern.

Sammen med et knippe nordiske kolleger har han nylig gjennomført en undersøkelse som viser at antallet nasjonale politiske skandaler stadig øker i Norden.

I perioden 2010 til 2016 har forskerne registrert 101 nye skandaler i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Ser vi bare på Norge, er det her registrert 23 nye skandaler i dette tidsrommet.

Siden 1980- og 1990-tallet er antallet skandaleoppslag i nordiske medier blitt tredoblet. Den største gruppen er økonomiske skandaler.

Fakta

Politiske skandaler:

• En mediert politisk skandale oppstår når en politiker eller en politisk institusjon kan anklages for brudd på normer, regler eller moralske koder som vi allment aksepterer.

• I tillegg må saken gjøres kjent gjennom sentrale nyhetsmedier og rammes inn som en skandale gjennom overskrifter, vinklinger og kommentarer.

• Sammen med tre nordiske kolleger har medieprofessor Sigurd Allern gjennomført en undersøkelse som viser at forekomsten av medierte, nasjonale politiske skandaler i Danmark, Finland, Norge og Sverige stadig øker.

Uakseptabel atferd

Men skandalekategorien som har økt relativt mest etter årtusenskiftet, er normbrudd knyttet til «uakseptabel, personlig atferd».

– Det er snakk om skandaler som berører temaer som prostitusjon, seksuelle overgrep og misbruk av narkotika og alkohol, sier Allern og legger til:

– I 2017 førte metoo-bevegelsen i tillegg til nye politiske skandaler etter anklager om seksuell trakassering, noe vi har sett på særskilt.

Journalistikkprofessoren forteller videre at det er tydelige forskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder de personorienterte sexskandalene.

– Det er høye tall i Norge og Sverige, men få slike saker i Danmark og Finland. Det viser at kulturelle forhold spiller inn når det gjelder hva man aksepterer at mediene skriver om. Det viste seg også etter metoo-bevegelsen, som resulterte i flere trakasseringsskandaler i Sverige og Norge, men ikke i Danmark og Finland.

Kommersiell ressurs

At skandaleoppslagene i nordiske medier vokser, forklarer Allern blant annet med logikken som eksisterer i et markedsorientert medielandskap.

– Her vil informasjon som kan bidra til skandalisering, være en kommersiell ressurs. Personorienterte skandaler vekker oppsikt og genererer klikk på nettet. Dessuten krever de langt mindre journalistiske ressurser enn store grave­saker.

Allern viser til saken om Ap-politiker og statssekretær Roger Ingebrigtsen, som i 2012 måtte gå av etter avsløringer om at han noen år tidligere hadde innledet et forhold til ei 17 år gammel jente.

– Det var en sak som raskt ble bekreftet av Ingebrigtsen selv på Facebook, og det var ikke nødvendig for medie­husene å bruke tid på undersøkelser. Slik sett er dette eksemplet en stor kontrast til gravearbeidet som var nødvendig for å avsløre korrupsjonen i Vimpelcom-saken, sier Allern og viser til det russiske teleselskapet hvor norske Telenor var en stor minoritetspartner.

Tvinges til å gå av

Undersøkelsen som Allern og hans kolleger står bak, viser at om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av eller må akseptere andre formelle reaksjoner. Allern mener videre at de personorienterte skandalene har en tendens til å blande sammen stort og smått.

– Ofte er det slik at mindre normbrudd fører til dramatiserte og overdrevne mediereaksjoner, sier han.

– Enkelte vil kanskje mene at politikere med sine tillitsverv står i en særstilling som gjør at mindre normbrudd også bør få konsekvenser?

– Journalister vil som regel vise til samfunnsoppdraget i slike tilfeller, men det gir ikke mediene et frikort til å framstille ethvert normbrudd som en stor skandale, sier Allern.

I 2010 kunne VG avsløre at statsrådene Jonas Gahr Støre (Ap), Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp) og Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde fått tepper og armbånd i gave i forbindelse med utenlands­besøk og skipsdåp.

– Det var gode grunner til å belyse saken, og regelverket mot slikt ble seinere skjerpet. Men gavesaken ble prioritert på linje med en stor korrupsjonsskandale, noe den ikke var. Slike saker er bare med på å skape et bilde av at norske politikere er mer korrupte og fjernere fra folk flest, enn det som faktisk er tilfellet, mener Allern.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.
Lørdag 11. januar 2020
Tore Renberg fikk ikke andre forfattere med seg på pocketstreiken. – Flere støttet meg, men ingen ble med på aksjonen, sier forfatteren. Nå gir han opp.
Fredag 10. januar 2020
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».
Torsdag 9. januar 2020
En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.
Onsdag 8. januar 2020
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.