Torsdag 24. mai 2018
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Audun Lysbakken (fra venstre), Trude Drevland, Manuela Ramin- Osmundsen og Bård Hoksrud blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag.
Halvparten at de politikerne som skandaliseres i mediene, tvinges til å gå av eller får andre formelle reaksjoner:
Antall skandaler øker
Undersak

– Får mindre støtte av partiene

– Partiene er ikke like villige til å støtte politikere som har kommet ut i hardt vær, som de var tidligere, sier samfunnsforsker Tor Midtbø om at rundt halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av eller må akseptere andre formelle reaksjoner.

Midtbø er til daglig professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen og har gitt ut boka «Skandaler i norsk politikk». Han forteller at tidligere var det vanlig at politikere kunne bli sittende i sine posisjoner selv om de befant seg i en mediestorm. Han trekker fram Victor D. Norman (H), statsråd i Bondevik II-regjeringen, og som fikk mye oppmerksomhet i pressen for sitt private forbruk.

– Victor Norman ble sittende i stillingen en god stund på grunn av mediepresset og ikke på tross av det. Statsminister Kjell Magne Bondevik ba ham om å bli sittende.

– Hva er grunnen til at partiene er mindre villige til å støtte sine egne nå?

– Mange partiorganisasjoner har utarbeidet strategier som sier at man skal bli raskt ferdige med ubehagelige saker. Jeg har imidlertid gjort analyser som viser at de langsiktige effektene av politiske skandaleoppslag i mediene er ganske begrenset. Slik sett er det kanskje ikke så fornuftig å kaste folk med en gang, sier han.

MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
MÅTTE GÅ: Om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av. De siste ti årene har blant andre Bård Hoksrud, Trude Drevland, Manuela Ramin-Osmundsen og Audun Lysbakken blitt presset til å fratre sine stillinger etter «mediedrev», riktignok på svært forskjellig grunnlag. Foto:
Siden årtusenskiftet er antallet politiske skandaler i nordiske medier tredoblet. Og det er de personorienterte sex­skandalene som har økt mest.

medier

– Personorienterte, medierte skandaler vekker mye oppmerksomhet, skaper overskrifter og forårsaker mye indignasjon, sier medieprofessor Sigurd Allern.

Sammen med et knippe nordiske kolleger har han nylig gjennomført en undersøkelse som viser at antallet nasjonale politiske skandaler stadig øker i Norden.

I perioden 2010 til 2016 har forskerne registrert 101 nye skandaler i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Ser vi bare på Norge, er det her registrert 23 nye skandaler i dette tidsrommet.

Siden 1980- og 1990-tallet er antallet skandaleoppslag i nordiske medier blitt tredoblet. Den største gruppen er økonomiske skandaler.

Fakta

Politiske skandaler:

• En mediert politisk skandale oppstår når en politiker eller en politisk institusjon kan anklages for brudd på normer, regler eller moralske koder som vi allment aksepterer.

• I tillegg må saken gjøres kjent gjennom sentrale nyhetsmedier og rammes inn som en skandale gjennom overskrifter, vinklinger og kommentarer.

• Sammen med tre nordiske kolleger har medieprofessor Sigurd Allern gjennomført en undersøkelse som viser at forekomsten av medierte, nasjonale politiske skandaler i Danmark, Finland, Norge og Sverige stadig øker.

Uakseptabel atferd

Men skandalekategorien som har økt relativt mest etter årtusenskiftet, er normbrudd knyttet til «uakseptabel, personlig atferd».

– Det er snakk om skandaler som berører temaer som prostitusjon, seksuelle overgrep og misbruk av narkotika og alkohol, sier Allern og legger til:

– I 2017 førte metoo-bevegelsen i tillegg til nye politiske skandaler etter anklager om seksuell trakassering, noe vi har sett på særskilt.

Journalistikkprofessoren forteller videre at det er tydelige forskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder de personorienterte sexskandalene.

– Det er høye tall i Norge og Sverige, men få slike saker i Danmark og Finland. Det viser at kulturelle forhold spiller inn når det gjelder hva man aksepterer at mediene skriver om. Det viste seg også etter metoo-bevegelsen, som resulterte i flere trakasseringsskandaler i Sverige og Norge, men ikke i Danmark og Finland.

Kommersiell ressurs

At skandaleoppslagene i nordiske medier vokser, forklarer Allern blant annet med logikken som eksisterer i et markedsorientert medielandskap.

– Her vil informasjon som kan bidra til skandalisering, være en kommersiell ressurs. Personorienterte skandaler vekker oppsikt og genererer klikk på nettet. Dessuten krever de langt mindre journalistiske ressurser enn store grave­saker.

Allern viser til saken om Ap-politiker og statssekretær Roger Ingebrigtsen, som i 2012 måtte gå av etter avsløringer om at han noen år tidligere hadde innledet et forhold til ei 17 år gammel jente.

– Det var en sak som raskt ble bekreftet av Ingebrigtsen selv på Facebook, og det var ikke nødvendig for medie­husene å bruke tid på undersøkelser. Slik sett er dette eksemplet en stor kontrast til gravearbeidet som var nødvendig for å avsløre korrupsjonen i Vimpelcom-saken, sier Allern og viser til det russiske teleselskapet hvor norske Telenor var en stor minoritetspartner.

Tvinges til å gå av

Undersøkelsen som Allern og hans kolleger står bak, viser at om lag halvparten at de politikerne som skandaliseres, tvinges til å gå av eller må akseptere andre formelle reaksjoner. Allern mener videre at de personorienterte skandalene har en tendens til å blande sammen stort og smått.

– Ofte er det slik at mindre normbrudd fører til dramatiserte og overdrevne mediereaksjoner, sier han.

– Enkelte vil kanskje mene at politikere med sine tillitsverv står i en særstilling som gjør at mindre normbrudd også bør få konsekvenser?

– Journalister vil som regel vise til samfunnsoppdraget i slike tilfeller, men det gir ikke mediene et frikort til å framstille ethvert normbrudd som en stor skandale, sier Allern.

I 2010 kunne VG avsløre at statsrådene Jonas Gahr Støre (Ap), Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp) og Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde fått tepper og armbånd i gave i forbindelse med utenlands­besøk og skipsdåp.

– Det var gode grunner til å belyse saken, og regelverket mot slikt ble seinere skjerpet. Men gavesaken ble prioritert på linje med en stor korrupsjonsskandale, noe den ikke var. Slike saker er bare med på å skape et bilde av at norske politikere er mer korrupte og fjernere fra folk flest, enn det som faktisk er tilfellet, mener Allern.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.