Klassekampen.no
Onsdag 23. mai 2018
En lobbykampanje sikret markedet innpass i svensk velferd.
Under radaren

Hvor skal du begynne på skole, spurte jeg en ung, skoleklar bekjent da jeg besøkte Stockholm i helga. Han fortalte om hva skolen het og hvor den lå, og foreldrene var raske med å forsikre om at selv om den var en friskole, så tok den ikke ut utbytte. Hva er galt med den kommunale skolen, da, spurte jeg. Det var ikke foreldrene helt sikre på, men allerede tidlig i barnehageløpet hadde foreldre begynt å snakke seg imellom om at nå var det på tide å stille seg i kø for å komme inn på privatskolen. Det ble som en slags masse­psykose, mente mine venner, og de ble redde for å ta feil valg for akkurat sitt barn. Så nå blir det privatskole fra høsten.

Det er ikke så uvanlig i Stockholm. Hvert femte barn i den svenske hovedstaden går i dag på en skole som er organisert som et aksje­selskap, ifølge faktasidene til den svenske arbeidsgiverforeningen. Slike skoler fins over hele Sverige, men er mest utbredt i storbyområdene. En liknende utvikling foregår også innen helse og omsorg. Nesten 70 prosent av Stockholms legevakter er i dag private, og for hvert år øker kommuners og fylkers innkjøp av omsorgstjenester fra private selskaper.

Resultatet for skolens del er nedslående: Etter hvert som flere velger privatskoler som frister med godt læringsmiljø og resultater, har den svenske skolen rast nedover på internasjonale rankinger, slike som Pisa-testen. Den svenske skolen var en gang blant verdens aller beste, men er i dag under snittet for landene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Søndag viste SVT en ny dokumentarfilm om endringen av den svenske fellesskolen. Hovedpersonen i filmen er Peje Emilsson, som på 1960-tallet var politiker for Moderaterna. Siden gikk han over i PR-bransjen, hvor han gjennom byrået Kreab dreiv kampanjer for både arbeidsgiverforeningene og Moderaterna, samtidig som han arbeidet langsiktig for å åpne offentlig sektor for markedet. Da arbeidet ble kronet med seier gjennom friskoleloven, ble Peje Emilsson en av Sveriges tidlige skolegründere gjennom selskapet Kunskapsskolan. Hans firma Kreab var også en aktør da Sverigedemokraterna nylig endret sitt nei til profitt i velferden til et ja.

Flere av politikerne som er intervjuet i filmen, forteller at de overhodet ikke så for seg at konsekvensene av lovendringene de stemte fram, ville bli så store som de har blitt. For sosialdemokratene er det en enorm utfordring at det var daværende skole­minister Göran Persson som overførte skolene til kommunene og dermed la grunnlaget for privatiseringen. Etter forrige valg uttalte han at sosialdemokratene burde søke sammen med Moderaterna – fra sin posisjon som lobbyist for PR-byrået JKL.

Konklusjonen i filmen er at kampanjen fra høyre har vunnet fram, både i styringseliten og i det sosialdemokratiske partiets ledelse. Den har vunnet fram med hjelp fra lobbyister betalt av et pengesterkt næringsliv, og den har vunnet fram til tross for at det blant folk flest har vært et solid flertall mot å slippe markedet inn i offentlig sektor.

I fire år har Socialdemokraterna sittet i mindretallsregjering uten å klare å stoppe aksjeselskapenes overtakelse av velferdsstaten. Det svenske eksempelet viser hvor raskt en samfunnsmodell kan endres, slik at svenske storbyer i dag får svarte og hvite skoler fordi foreldre selv føler ansvar for å gjøre rett valg for akkurat sitt barn. Vinnerne er Peje Emilsson og hans forretningsforbindelser. I løpet av ti år har de fem største friskole­konsernene i Sverige økt sitt overskudd med 500 prosent, viste en LO-rapport tidligere i år. Taperne er alle andre.

maris@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.01