Klassekampen.no
Tirsdag 22. mai 2018
Pensjonsslippen

I sommer skal endelig vi som fortsatt har glede av våre analoge hjerneceller få tilbake pensjonsslippen på papir. For Høyre er brev på papir gått av moten, og partiet vil at alle innen 2025 skal være digitale. Snart må vi som Framstegspartiets superstar, Bård Hoksrud, gå på bordell for å få menneskelig kontakt.

Snart er det også kriminelt å ha kontanter. Tankene mine vandrer tilbake til den gang da kontanter var på moten, og mange med sjekkhefte ble vurdert på samme kritiske måte i butikken, som ei husmor ser på ribba til jul i kjøttdisken.

For mange år sida, da Henrik Ibsen var på forsida av tusenlappen, var jeg innom et reisebyrå i hovedstaden for å betale en flukt fra hverdagen, eller kjøpe meg en liten drøm til mitt sinn. Da jeg legger penga på disken, sier kundekonsulenten arrogant at «Dette er ingen kontantbutikk!»

Plutselig føler jeg at jeg er utgått på dato, evneveik og som en fremmed­kulturell i min egen by. Sjøl om det er kundekonsulenten som burde rødme av skam, så er det jeg som kjenner jeg blir like rød som leppestiften hennes.

Jeg står der foran disken hennes med et forvirra blikk og føler meg skyldig for noe jeg ikke har gjort, for noe jeg ikke engang hadde tenkt på å gjøre.

De andre kundekonsulentene ser nedlatende på meg. Han har bare penger. Hva gjør vi da? Det er som jeg står foran gapskratten og gapestokken deres med buksesmekken åpen og rufsete prostata innafor. I mitt sinn får jeg følelsen av at kundekonsulentene syns jeg heller burde tatt meg en dagstur med handlebussen til Strømstad for å kjøpe nakkekoteletter og snus. Nå redder kameraten meg med bankkortet sitt, og lutrygga lusker jeg ut av reisebyrået med kundekonsulentenes medlidende blikk etter meg.

Nå vil Høyre at vi som samler på frimerker, drikker kokekaffe, og liker å ha kontanter i lommeboka, skal digitaliseres som en svamp som suger vann. Vi skal taste en, to eller fem, skrike i telefonen til en automat hva vi ønsker, og avslutte med å trykke firkanttast eller stjerne.

Banken og postkontoret er nedlagt, og aller nådigst skal vi få bruke brevgiro noen år til og betale tolv kroner per giro. Det er som Jack Berntsen synger i Kor e hammaren, Edvard? Økonoman’ er dårleg fornøgd. Vi får håpe som Halvdan Sivertsen at vinden ifra høyre snart vil snu – også den digitale.

engaaslarsolle@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.55