Klassekampen.no
Lørdag 19. mai 2018
Umar Ashraf
Kjære bror: Etterlengtet om den ofte stigmatiserte minoritetsmannen.
Ut av skyggen

Mens modige innvandrer­kvinner har tatt opp kampen mot patriarkalske strukturer og sosial kontroll, havner en annen gruppe innvandrere enten i skyggen, eller de blir omtalt som kvinneundertrykkere og overgripere.

I antologien «Kjære bror», med Umar Ashraf og Linn Nikkerud som redaktører, kommer ulike minoritetsstemmer til orde – i tekster om, og de fleste av, minoritetsmannen.

Det er en bok vi har ventet på. Når kvinnene generelt dominerer i høyere utdanning og menn topper de negative statistikkene, som skolefrafall, selvmord og kriminalitet, trengs litteratur som behandler disse problemene med sympati og respekt. Mannsrollen er komplisert nok, og for minoritetsmannen er krysspresset enda sterkere.

I sitt bidrag ‘Det mannlige utenforskapet’ knytter Mohamed Abdi minoritetsmannens utenforskap til generelle problemer som arbeidsledighet, psykisk sykdom, skolefrafall, rus­problemer og ungdomskriminalitet. Han refererer til Frode Gryttens novellesamling «Menn som ingen treng», om arbeidsledighet i den vestlandske industrikommunen Odda, og peker på at problemene som oppstår når samfunn er i endring, ikke kan avgrenses til en bestemt etnisitet.

Og dessutenhvem er minoritetsmannen? Det er ikke bare muslimer, slik man fort kan få inntrykk av, men et bredt utvalg av identiteter, som Abdi nevner: «Minoritetsmannen kan være kristen, sikh, ateist eller humanetiker, for den saks skyld (…)».

Fakta:

antologi

Umar Ashraf og Linn Nikkerud

Kjære bror

Minotenk 2018, 195 sider

Her kan man for så vidt bemerke at minoriteter spenner videre enn religiøse og etniske – som for eksempel skeive og funksjonshemmede – selv om «Kjære bror» tjener på å fokusere på førstnevnte. Antologien har eksempler fra både sikher, karismatiske kristne og jødiske livssynsminoriteter.

Breddeaspektet, både når det gjelder klasse og mer kulturspesifikke problemer, gjør også «Kjære bror» til en bok med et mangefasettert utvalg av stemmer.

Den mest interessante teksten er Abdirahman Hassans beretning om egen erfaring som minoritetsmann med psykiske problemer, og skammen han føler rundt det. Språkproblemer og manglende kunnskap om helsetjenesten gjør at minoriteter får dårligere helsehjelp enn resten av befolkningen. I tillegg peker han på en dobbel vanskelighet: Psykiske problemer blir sett på som et «vestlig fenomen» i mange kulturer, og menn må for all del ikke vise svakhet. Hassans tekst er sårbar og innsiktsfull.

I «Kjære bror» er det lite berøringsangst overfor de problemene som er uttalte i enkelte innvand­rerkulturer – som negativ sosial kontroll og machokultur. Noman Mubashir skriver i en skjønnlitterær tekst om en søster som vokser opp med langt mindre frihet enn sin bror. Andre peker på hvordan sosial kontroll også rammer menn. Redaktør Linn Nikkerud tar i brevet ‘Kjære bror’ for seg patriarkalske holdninger og kvinnediskriminering: «Bror, hvorfor dytter du ikke bort de brød­rene som forteller meg at jeg ikke er en god nok søster i islam, bare fordi jeg ikke bruker hijab?» Brevet er konfronterende, men samtidig skrevet med kjærlighet – for «tross alt, er du min kjære bror».

Med unntak av teksten til vinneren av Tarjei Vesaas’ debutantpris, Zeshan Shakar, fungerer ikke alltid fiksjonstekstene i boka like godt. Det er også problematisk at de ikke er merket som fiksjon. «Kjære bror» hadde tjent på kun å bestå av ikke-fiktive tekster – skjønnlitterære debattinnlegg har en tendens til å bli både svak litteratur, og svake debattinnlegg. I tillegg inneholder boka for mange sympatiske fars­portretter – de er rørende, og i og for seg gode, men de blir for like.

Alt i alt skaper «Kjære bror» et godt og balansert bilde, og vil være velkommen for alle som ønsker et opplyst bilde av kultur, kjønn, klasse og rasisme. Denne anmelder­en satt igjen med følelsen av å ha blitt litt klokere på minoritetsmenn, mannlig utenforskap og kulturelt krysspress etter endt lesning. «Kjære bror» er egnet til å informere, opplyse – og utfordre.

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.51