Lørdag 19. mai 2018
VAKUUM: Cas Mudde har studert høyrepopulister i en årrekke. – Vi befinner oss i en forvirret tid og et ideologisk vakuum populistene utnytter, sier han.
Venstresida har ikke annet valg enn å reformere EU innenifra, mener forsker:
Sitter fast i EUs klister
SNUDDE: Populismeforsker Cas Mudde er EU-skeptikeren som i dag mener EU-integrasjonen er pent nødt til å øke.

EUROPA

Han er stort sett kjent som «populismeeksperten fra Nederland». Men i tillegg til å være en av verdens ledende forskere på høyreekstremisme og -populisme, har statsviter Cas Mudde lenge vært en skarp kritiker av EU. Derfor er det EU vi snakker om når vi møter Mudde i Slottsparken i Oslo denne uka.

– For noen år tilbake argumenterte jeg for et nederlandsk exit fra EU. Men brexit har fått meg til å endre mening, sier nederlenderen i dag.

Mudde fastholder at han fremdeles er kritisk til det EU har blitt, underforstått unionens nyliberalistiske politikk. Men «realitetene har innhentet en EU-skeptiker», sier han om seg selv.

– Min antakelse var at om vi gikk ut av EU, ville EU falle sammen. Men det skjer ikke. Ikke om lille Nederland går ut, ikke om Storbritannia går ut, ikke om Italia får populistregjering og trolig heller ikke engang om det ble aktuelt for Frankrike å gå ut. EU går ikke i oppløsning før den dagen Tyskland går ut. Og det skjer jo ikke, sier Mudde.

Fakta

Cas Mudde

• Nederlandsk statsviter som forsker på populisme og høyreekstremisme.

• Jobber i dag som associate professor (førsteamanuensis) ved University of Georgia i USA. Han er også tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo (C-Rex).

• Denne uka gjestet han Norge for en debatt om høyreekstremisme ledet av C-Rex og Den norske Atlanterhavskomité.

• I 2008 fikk han Stein Rokkan-prisen, en pris utdelt av UNESCOs International Social Science Council, for særlig viktige bidrag i sammenliknende samfunnsforskning.

Reform versus exit

Forskeren, som plasserer seg selv godt til venstre på den politiske skalaen, mener derfor bestemt at venstresida i EU er pent nødt til å jobbe for å endre unionen fundamentalt innenfra. Medlemslandene er uansett «stuck» i EU.

– Jeg tror fortsatt at mange europeere ville hatt det bedre uten EU. Men dagens venstreside må være imot nyliberal politikk, ikke imot EU. Det er eneste løsning. Men det kommer til å bli en kamp i motbakke, sier han.

Dette evige spørsmålet om EU lar seg reformere eller om unionen aldri kan bli et venstresideprosjekt, deler venstresida i flere EU-land. I dag ser man kanskje denne skillelinja aller tydeligst innad i britiske Labour, der partileder og EU-skeptiker Jeremy Corbyn leder et dypt splittet parti hvor EU-tilhengerne utgjør majoriteten.

Mudde sympatiserer med noe av Corbyns politikk, men deler ikke synet på brexit.

– Han har ingen klar visjon. Corbyn har vist dårlig lederskap her, mener Mudde.

Tyskere for Brussel-makt

Er det noe Corbyn har markert tydelig, er det motstand mot det som kalles økt EU-integrasjon, eller samarbeid mellom landene, og økt maktoverføring til Brussel.

Mudde tror imidlertid at å flytte avgjørelser til overnasjonalt nivå kan være en nøkkel til å endre EU til det bedre.

– Jeg mener integrasjonen i EU må øke. Det er svært vanskelig å si for en EU-skeptiker. Men jeg mener det må til for å for eksempel bekjempe økonomisk ulikhet i Europa. Vi er nødt til å overføre ressurser mellom landene, sier han.

I det siste har det dog sett dårlig ut for dem som mener eurolandene bør samarbeide tettere om økonomien. Klassekampen har nylig skrevet om at Frankrikes Emmanuel Macron har blitt møtt med motstand i sine planer om et felles EU-budsjett og en egen eurofinansminister. Etter at land som Nederland, Belgia, Finland og ikke minst Tyskland har strittet imot, kan den franske presidenten se langt etter mange av visjonene han gikk til valg på i fjor.

Men Mudde tror likevel ikke at det fransk-tyske «lokomotivet» er nede for telling.

– Nylig sa et flertall av tyskerne at de ønsker at mer nasjonal suverenitet blir overført til Brussel, sier han, og viser til en meningsmåling utført for den tyske rikskringkasteren ADR tidligere i mai, der 53 prosent av de spurte svarte dette.

I samme måling oppgir 58 prosent at de ønsker at forbundskansler Angela Merkel «tilrettelegger for dette» og 82 prosent kaller Macrons reformønske «en god ting».

Men i samme surveyundersøkelse oppgir nesten halvparten av tyskerne, 48 prosent, at Macron «går for langt» i sin økonomiske EU-agenda.

Kritiserer sanksjonspolitikk

De EU-landene som kanskje har strittet mest imot økt EU-integrasjon, er Polen og Ungarn, noe Klassekampen også har skrevet mye om i det siste.

Mudde mener det er på sin plass at både Ungarns Viktor Orbán og Polens Mateusz Morawiecki sanksjoneres av EU når de ikke følger unionens spilleregler og samtidig mottar penger.

Men forskeren er svært kritisk til at EU kom såpass seint på banen med pressmiddelet mot de stadig mer autoritære regimene.

– Da de to landene begynte å gå etter sivilsamfunn og NGO-er, og innskrenket rettigheter, sanksjonerte ikke EU. Det begynte EU først med da Polen og Ungarn motsatte seg det frie markedet, sier Mudde, og viser til Orbán og Morawieckis satsing på å prioritere nasjonalt næringsliv.

– Hva sier det om EU?

– Det bekrefter bildet av EU som først og fremst et nyliberalt prosjekt, sukker Mudde.

Ut mot arbeidsinnvandring

Statsviteren understreker at det i stor grad var venstresida, nærmere bestemt sosialdemokrater på 80-, 90- og begynnelsen av 2000-tallet, som innførte mange av de nyliberale reformene vi ser effekten av i dag.

Derfor er det så vrient for Europas sosialdemokrater å ta avstand fra nyliberalismen nå. Det vil være å ta avstand til seg selv, mener han.

På 90-tallet gikk sosialdemokrater som Tony Blair, Gerhard Schröder og Lionel Jospin til høyre med sin «tredje vei». I dag dilter de samme etablerte partiene etter høyrepopulister i medvind.

– Det viser bare en komplett mangel på ideologi og evnen å sette sin egen agenda. Helt siden «den tredje vei» har sosialdemokrati kun handlet om styringsmakt, ikke om politikk. De har overlatt til populistene å definere hva problemene i dagens samfunn er.

– Populister stiller noen betimelige spørsmål, men gir stort sett feil svar. Jeg synes det er beklagelig at sosialdemokrater i dag ser ut til å velge etnisitet foran klasse, legger han til.

Mudde viser blant annet til danske sosialdemokraters nye innvandringslinje.

– Årsaken til at de nå vil stramme inn ikke-vestlig innvandring, er fordi de følger etter populistene. Fordi, rent teknisk sett, så er det ikke disse innvandrerne som er årsaken til sosial dumping, utenlandsk konkurranse og arbeidsløshet. Det er nyliberalismen som implementeres i EU som er årsaken, sier Mudde før han konkluderer med det han mener burde være første punkt på agendaen til en virkelig radikal EU-reform:

– Tjenestedirektivet må strykes.

yngvildt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. mai 2018 kl. 10.16
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.