Klassekampen.no
Fredag 18. mai 2018
NY TILLIT: I arbeidet med filmen «De andre» var filmskaper Margreth Olin avhengig av å ha tiltro til asylsøkerne hun møtte – og at de hadde tiltro til henne. Her et bilde fra filmen. FOTO: FILMWEB
KREATIVITET
Å lytte i tro
OVERGIVELSE: Johannes av Korset mente mennesket i stedet for å forstå alt, måtte være åpne for å overgi seg til mysterier vi ikke kan forstå. MALERI: FRANCISCO ZURBARÁN
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

For å endre oss selv og verden må vi h­olde ut det vi ikke vet. Derfor møtes kunstnere, teologer og kritikere for å diskutere tankene til psykoanalytikeren Wilfred Bion.

Wilfred Bion (1897–1979) var en av de mest sentrale skikkelsene i utviklingen av psykoanalysen. Han var inspirert av Sigmund Freud og gikk selv i analyse hos psyko­analytikeren Melanie Klein, men brøt på mange måter med dem begge. Bion var opptatt av den tidlige relasjonen mellom barnet og mor eller far, og utvekslingen av ikke- språklig informasjon. Bion var den som lanserte begrepet «containment», altså det å romme den andres følelser. Han var inspirert av den britiske poeten John Keats og uttrykket «negative capability». For Bion var det avgjørende å holde ut usikkerhet og uvitenhet, og å motstå trangen til å komme med ferdigtygde løsninger og svar. Ikke bare i det psykoanalytiske arbeidet, men i livet generelt.

Tidligere i år holdt Norsk Psyko­analytisk Forening et tverrfaglig seminar om nettopp Bion, med bidrag fra filosofer, musikere, filmskapere, litteraturvitere og teologer. Til stede var blant andre filmskaper Margreth Olin og litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin. Sistnevnte leste fra det store dødsdiktet i Jan Erik Volds diktsamling «Mor Godhjertas glade versjon. Ja». Mollerin var opptatt av hvordan man etter store tap kan bevare en tillit til det levende. Selve skriveprosessen er med på å gi ny innsikt i hvordan man kan håndtere sorgen.

Fakta:

• Britisk psykoanalytiker (1897–1979), som særlig jobbet med psykoser og schizofreni.

• Han var påvirket av Melanie Klein og skrev om barnets tidlige interaksjon med moren.

• Bion utviklet en teori om forholdet mellom den som rommer (the container) og det som blir rommet (the contained). Å romme betyr å speile noens (barnets, pasientens) følelser i en viss relasjon. Kilde: Store norske leksikon

En tilstand av tro

Psykoanalytiker Kari Høydahl holdt et innlegg med tittelen «Å lytte uten hukommelse og begjær», som var et av Bions sentrale poeng.

– Når du jobber i psykoanalytisk tradisjon, er det viktig å ha en åpen og fri oppmerksomhet, lytte til det som er der, uten å diagnostisere og lete etter objektive kriterier for hvordan han eller hun har det. Jeg forsøker å lytte ut fra Bions anbefaling: ikke være festnet i «hukommelse og begjær». Når man møter pasienten på denne måten, kan man fange opp ting rent intuitivt og emosjonelt, som man i neste omgang kan sette ord på for pasienten og spørre om han eller hun kjenner seg igjen i.

Mot slutten av livet skrev Bion en bok som fikk navnet «Attention and Interpretation» (1970), der han på gåtefullt vis beskrev nødvendig­heten av at terapeuten lyttet uten minne eller begjær, i en tilstand av tro. «The act of faith», altså troshandlingen, slik Bion beskriver den, var å lytte og stole på det kreative som ville dukke opp i terapirelasjonen, der det ubevisste kunne komme til syne. Bions metode var først og fremst fundert i en streng disiplinering av sansene. Terapeuten skulle reflektere over hvordan den andres væremåte og kommunikasjon virket på ham eller henne.

Sjanseløs i Hellas

Å handle i tro i Bions forstand har nære bånd til det kunstnere og religiøse vil beskrive som kreative eller åndelige prosesser. For film­skaper Margreth Olin er troen avgjørende for hennes arbeid, men ikke tro i religiøs forstand. Det er snarere en tro på at kunsten kan endre lovverk, forme vår opplevelse av verden og av egen identitet. Olin tror på at det å vise åpenhet og tillit kan forandre mennesker.

Helt konkret ble dette satt på prøve i arbeidet med filmen «De andre», hvor hun følger mindreårige asylsøkere og deres kamp for oppholdstillatelse i Norge. Under seminaret fortalte Olin om en biltur midt på natta på en øde landevei i Hellas, på vei til å møte menneskesmuglere. Hun satt i bilen sammen med en ung asylsøker som hun hadde tilbrakt mye tid med. Den unge mannen hadde aldri lært at det å vise tillit kunne føre til noe godt, så han forsøkte å skremme Olin til lojalitet.

«Dersom jeg skader deg nå, er det ingen som kommer til å finne deg», sa han til Olin. Hun visste at om han angrep henne, ville hun være sjanseløs. Rolig svarte filmskaperen at dersom han skadet henne, ville alt det hun trodde på være forgjeves, og da kunne han like gjerne ta livet av henne.

Situasjonen ble en avgjørende vending i relasjonen mellom de to. De kjørte videre med en ny tillit til hverandre. For første gang i livet hadde han opplevd noen som stolte på ham og kanskje enda viktigere: noen som stolte på det gode i m­ennesket.

Johannes av Korset

Wilfred Bion selv var på slutten av sitt liv inspirert av den kristne mystikeren Johannes av Korset (1542–1591), som er opphavet til uttrykket «sjelens mørke natt». Johannes av Korset beskrev den fortvilte tilstanden der Gud synes fjern og det ikke er noe, verken følelser, åndelige opplevelser eller klippefast teologi, å holde fast i. I slike tider foreskrev Johannes en bønn uten minne eller begjær, en slags overgivelse til det ukjente, og det er dette Bion trekker på i sin psykoterapeutiske tilnærming.

– Bion var opptatt av mysteriet, sier Kari Høydahl.

– Jeg vet ikke om han ville omtalt seg selv som religiøs, men dette med «act of faith» er i seg selv et begrep som kan ligne på det man finner i religion. Freud var overbevist ateist og kritisk til religion. Men man kan i hvert fall si at Bion var opptatt av å finne det som er psykisk sant, og det kan ligne på det man er opptatt av i religiøs søken.

– Ja, og bare det at Bion mener at det finnes noe sant og ekte?

– Ja, sånn går det an å tenke. Det vil jeg tro.

En skapende handling

Wilfred Bion mente at sinnet utvikler seg i møte med sannhet, men det er ikke en form for kunnskapsbasert eller teoretisk sannhet han sikter til. Sannheten dukker spontant opp i øyeblikket, og er en form for er­kjennelse som for eksempel en klient gjør seg i møtet med en terapeut, dersom denne er i stand til å romme klientens følelsesuttrykk. Bion mente at det fantes tanker forut for den som tenker dem, i tråd med Platons tanker om idéverdenen, eller Immanuel Kants «das Ding an sich». For terapeuten og klienten, så vel som for kunstneren eller den religiøse søkeren, gjelder det dermed å sette seg i en tilstand av mottakelighet, der de ubevisste og ennå ikke uttrykte tankene og følelsene kan materialisere seg.

Bion beskrev dette som en drømmelignende tilstand, lik den en mor befinner seg i når hun toner seg inn på spedbarnets følelser og forsøker å finne en måte å trøste på. Og denne tilstanden er til forveksling lik den en kunstner befinner seg i forut for en skapende handling, når et indre trykk materialiserer seg i musikk, maleri, dans, poesi eller et annet kreativt arbeid. På samme måte som et dikt eller et maleri eller musikkstykke er mer enn summen av ordene, penselstrøkene eller tonene, er sannheten som oppnås gjennom terapien mer enn ordene som blir uttalt i terapitimen. Pasienten blir som en kunstner som skjærer ut en vakker skulptur i møtet med behandleren, og skulpturen er ham eller henne selv. Det trenger ikke alltid se vakkert ut. Noen ganger kan sann­heten oppleves rå og smertefull og være krevende å møte.

Inne i oss selv

Bion var nøye med å understreke at det ikke nyttet å lytte til hans erfaringer og forsøke å kopiere dem blindt. Hver enkelt måtte lytte til hans eller hennes egen individuelle inntrykk og respons til det Bion snakket om. Studentene måtte med andre ord ikke lytte til Bion, men lytte til «yourselves listening to me».

– Bion var veldig lite autoritær. Han hadde dyp tillit til den enkeltes læring og erfaring, både studentene og pasientene hans. Det er innenfra oss selv vi kan forstå oss selv, ikke ut fra andres diagnoser og objektive kriterier, sier Høydahl.

– Wilfred Bion sier at du skal ha tillit til dine egne erfaringer. Når du får fornemmelser og følelser du ikke helt forstår, kan det være du fanger opp noe viktig i deg selv eller andre. Det tenker jeg alle mennesker kan ta med seg.

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.43