Klassekampen.no
Fredag 18. mai 2018
LAGETS 12. KVINNE: Brann-sjef Vibeke Johannesen liker seg best på tribunen under kamp. Her fra Brann stadion før og under hjemmekampen mot Tromsø, en kamp Brann vant 3–0.
FOTBALL
Med hjertet i Brann
Livet

Møt mennesker som har en historie å fortelle.

Sportsklubben Branns leder Vibeke Johannesen tror «Heimebanes» Helena Mikkelsen kan bli mer enn en tv-karakter.Om kvinner selv vil, da.

For sportsinteresserte vestlendinger har serie­starten vært alt en kunne håpe på, og litt til. Brann er serieleder, og luka ned til andreplass er i skrivende stund enorm. Dette var ikke gitt da Vibeke Johannesen tok over som daglig leder etter at Brann rykket ned, en tung regnværsdag i Mjøn­dalen i 2014.

Johannesen begynte som selger i Brann, deretter salgssjef, før hun fikk ansvar for det hele. Det var mange «større navn» enn Johannesen som søkte på jobben. Hennes erfaring i Brann, kjærligheten til klubben og hennes personlige egenskaper ble vektlagt mer enn en nokså beskjeden bachelor fra BI. Hun er Branns første kvinnelige leder, og på landsbasis er det bare Rosenborg som også har en kvinne som sjef.

– Gratulerer med den sinnssyke, historiske seriestarten! Hva slags supporter er du selv, egentlig?

– Det blir altfor lite synging nå, det handler litt om der jeg er på kampdag. Jeg har stått på supporter­tribunen Store stå noen ganger, men det blir ikke så ofte. Jeg har litt andre oppgaver i forbindelse med kamp, så jeg får ikke muligheten til å leve ut supporteren i meg på den måten. Det er jo egentlig det aller kjekkeste. På kampdag våkner jeg alltid tidlig, kjenner på den positive spenningen i kroppen, og drar tidlig på Stadion. Så er det ulike forberedelser, rutiner og ritualer. Det er kjempegøy, men det river og sliter i deg. Etterpå er jeg helt utladet.

Fakta:

VIBEKE JOHANNESEN

Alder: 42 år.

Siviltilstand: Ugift.

Tittel: Daglig leder i Sportsklubben Brann.

Hvor er du i livet? På en fin plass, hvor jeg prøver å være takknemlig for det jeg har, og nyte litt. Jeg er ikke så god til det, men jobber med saken.

PÅ SPARKET

– Hva ser du på?

– Fotball, nyheter og serier.

– Hvilken musikk hører du på?

– Jeg elsker musikk nesten like mye som fotball. Foo Fighters, Iron Maiden, Nick Cave, Lars Vaular, Seigmen, Jokke & Valentinerne, Guns N’ Roses er noen favoritter som alltid er med på spillelista.

– Hva leser du?

– For det meste leser jeg nyheter og relevante magasiner i forbindelse med fotball, økonomi og ledelse i hverdagen. Krim og biografier på ferie.

Måtte rydde opp

Johannesen hadde jobbet lenge i Brann før hun ble leder. Hun måtte starte arbeidet med å rydde opp, og flere upopulære avgjørelser måtte til for å få klubben på stell igjen. Det var mange kamper som måtte tas, men hun så likevel ingen vei utenom.

– Hvordan var det å starte omorganiseringene med folk du kjenner så godt fra andre ledd i organisasjonen?

– Det å ha vært i klubben og i fotballen i så mange år, tror jeg er en fordel. Som i mange andre bransjer finnes det en spesiell dynamikk som skal ivaretas. Å ta over når mange endringer måtte gjøres, var ikke alltid hyggelig og enkelt. Men det var tydelig at det var nødvendig med endringer, og jeg sa tross alt ja når jeg ble spurt om å være konstituert leder, og søkte på jobben i etterkant. Jeg hadde lyst til å bidra fordi jeg trodde jeg hadde noe å tilføre. Overblikk, kunnskap og innsikt som gjorde det mulig å få tatt noen gode valg sammen med gode kollegaer. Jeg brukte mye tid på å forklare og informere, sier hun.

På hjemmebane

I vår har det vært en total «Heimebane»-feber i landet. I NRK-serien spiller Ane Dahl Torp Helena Mikkelsen, landets første kvinnelige eliteserietrener. Drama­serien tar opp universelle feministiske spørsmål med idrettsverden som bakteppe. Vibeke Johannesen har sett «Heimebane» og synes det er en flott serie der de har fått løftet fram mange spennende problem­stillinger, i tillegg til spørsmålet om kvinner i fotballen.

– Kan Helena Mikkelsen bli realitet? Når får vi se en kvinnelig topptrener for menn?

– Om det finst kvinner som ønsker jobben som topptrener, så bør det være mulig. Jeg ser ikke at kjønn skal ha så stor betydning i disse sammenhengene lengre, så lenge man har erfaring og kompetanse. Tida vil vise! Men det er ingen ledig stilling som trener i Brann. Vi er veldig fornøyd med både hoved­trener og resten av teamet.

Har hatt støtte

Johannesen blir litt oppgitt når spørsmål om kjønn, kvinnerollen og feminisme kommer opp. For henne har veien fra selger til sjef vært en helt naturlig vei å gå, uten å møte hindringene som den fiktive Mikkelsen støter på.

– Mine nærmeste i sportsklubben Brann og i toppfotballen har alltid bidratt til at det føltes som et veldig naturlig sted for meg å være. Jeg har aldri merket noen forskjeller på om det var kvinner eller menn rundt meg. Men jeg blir gjort oppmerksom på det nettopp fordi jeg får disse spørsmålene. Jeg svarer gjerne, men nå har jeg vært daglig leder i Sportsklubben Brann i snart fire år og håper det blir færre spørsmål knyttet til at jeg er kvinne. Jeg tenker ikke på det. En mann ville aldri fått dette spørsmålet, sier Johannesen.

– Spørsmålet er vel relevant så lenge kvinner har langt færre lederjobber og toppverv i samfunnet?

– Det er fremdeles flest menn som er toppledere, og vi har en vei å gå, men samtidig er det mange dyktige kvinner i flere lederstillinger. Statsministeren, ordføreren i Bergen, daglig leder i Brann og Rosenborg, for å nevne noen.

Johannesen har ikke merket struktureller forskjeller på kroppen eller ukultur i bransjen. Tvert imot føler hun at hun har fått god støtte.

– At noen kan ha ment at jeg ikke var rett person da jeg ble ansatt, er jeg helt sikker på. Noen satte sikkert spørsmålstegn ved at jeg er kvinne. Men jeg kan ikke bry meg, for jeg har fått så mye støtte. Om noen har andre historier eller opplevelser, må de fortelle det. Det er sikkert mange områder, både strukturelt og når det gjelder kultur, vi kan og skal bli bedre på i fotballen også.

For uansett hvordan man vender på det, er kvinnelige kommentatorer, ledere, dommere, trenere og supportere i fotballen i mindretall. Johannesen er enig i at mangel på forbilder kan være en faktor. Men det kan hun være med på å endre.

– Om jeg kan ha en sånn effekt på andre, så er det veldig flott. Toppfotballen er et fint sted å være. Kvinner må bare søke seg til fotballen. Det er viktig for meg å få fram. I stedet for å tenke kjønn, må man akseptere at jobben innebærer press og forventninger. Alle har en mening om valgene du tar, du må akseptere å bli elsket og hatet for jobben du gjør.

Luftig på stadion

Flere grupper i Bergen jobber med å gjøre fotballen og supporterkulturen til et mer inkluderende sted. Fotballsupportere mot homofobi og tribunegrupperingen BGJ – Bergens glade jenter – er to eksempler. To temaer som også opptar Brann-lederen.

– Disse sakene er utrolig viktige for Brann. Det ligger forankret i verdigrunnlaget vårt at vi skal bry oss. Vi skal ta aktivt ansvar for å gjøre en forskjell, både for enkeltpersoner og grupper som bryr seg om Brann. Derfor går vi for eksempel i front med #tackle­homofobia, imot homofobi i idretten. Og vi snakker med supportere som er opptatt av slike spørsmål.

Til tross for de strålende resultatene til Brann i vår, er det fremdeles altfor ofte luftig mellom setene på Stadion. Det kan se ut som myten om den festglade, sportsinteresserte, bergenseren slett ikke stemmer i det hele tatt.

– Vi var utsolgt på 16. mai kampen!

– Ja, men det er 16. mai, den gjelder liksom ikke helt eller? Da er det mer fest og tradisjon?

– Det er ikke så mange andre arrangement i Bergen som samler over 8000–9000 15 ganger i året, så vi er veldig glade for at det er så mange som kommer på kampene. Noen er der alltid, i medgang og motgang. På bortebane er det også en fantastisk gjeng som støtter oss, og som har vært bidragsytere til resultatene vi ser nå. Det er opp til oss å legge til rette for at enda flere vil komme. Mye har endret seg på ti år. Folk har egne aktiviteter, og kampen er tilgjengelig på tv. De siste ukene har det dessuten vært Champions League og innspurt i Premier League. Men det er uansett gøyest å være på stadion når det er kamp, syns jeg.

Strilesuksess i Brann

Johannesen mener at man bør følge sitt lokale lag først, og gjerne ha et utenlandsk lag som underholdning.

– Det lokale er i blodet og i identiteten. Tross alt tror jeg mange mis­unner Brann de trofaste supporterne vi faktisk har, sier hun.

Med Johannesen som er fra Øygarden utenfor Bergen, trener Lars Arne Nilsen fra Sotra og superscorer Steffen Lie Skålevik, også fra Sotra, på suksesslaget, kan man virkelig si at Brann har rykket opp og gjort suksess med sine «striler», altså folk fra det bergenske omlandet. Johannesen er likevel usikker på om det er strileblodet som er x-faktoren.

– Striler er hardtarbeidende folk, vant til å være ute i storm og hardt vær. Det er en fin bakgrunn å ha med seg. Når det er sagt, består trenerteamet også av en «tjuagutt» (bergensk gategutt, journ.anm.), en spanjol, en fra bydelen Åsane, en fra Arna utenfor Bergen, det er en godt sammensatt gjeng. Med for mange striler blir det fort traust, vet du. Jeg er veldig stolt av bakgrunnen min, men om det er det som er suksess­formelen? Hehe, det vet jeg ikke, sier Johannesen.

livet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.43