Klassekampen.no
Fredag 18. mai 2018
JANUS MOT JANUS: Kan Aps Jonas Gahr Støre bli en Jeremy Corbyn – eller er det heller markedsliberale Emmanuel Macron han minner om? spør Boye Ullman. FOTO: BEN STANSALL/LOIC VENANCE, AFP/NTB SCANPIX
Diskusjonen om hvem Jonas Gahrs Støres ledestjerne kan være, viser at han leder et dypt splittet parti.
Hvilken vei skal Støre gå?

KRONIKK

Etter valgnederlag, dårlige målinger og Acer-saka i mars, har det vært mye diskusjon om Arbeiderpartiets sjel. Man kan se diskusjonen om partileder Jonas Gahr Støres syn på to ulike politiske ledere som en illustrasjon på Aps schizofreni.

Da Støre ble intervjuet av Aftenposten i juli 2017, så Ap-lederen store likheter mellom sine politiske visjoner og Emmanuel Macrons. LOs Wegard Harsvik satte på sin side i Klassekampen i desember 2017 likhetstegn mellom Støre og Jeremy Corbyn. Det hadde vært fint, men er det slik?

Støres syn på Macron og Corbyn speiler motsetninger innad i Ap. Venstresida finnes blant de tillitsvalgte på grunnplanet i fagbevegelsen. De er imot EU-direktiver, bemanningsbransjen og Acer, og for et forbud mot velferdsprofitører. Her finner man også tillitsvalgte som er imot EØS-avtalen.

Samtidig er Ap-toppen for EU, for alle direktiver, for Acer og for en del privatisering. Det er et sjikt i Ap som er direktører i helseforetak eller bank, som sitter i First House eller i arbeidsgiverorganisasjoner og som til og med blir Natos generalsekretær. Ulik klassetilhørighet påvirker motsetninger i Ap som spriker fra Rødt til Frp. Vi finner talspersoner med en asyl- og flyktningretorikk som minner om Listhaugs.

Støre framhever sjøl fire punkter hos Macron:

1. Han er enig i Macrons arbeids-«reformer»: Disse er imidlertid både et angrep på stillingsvernet og til støtte for privatisering. Jernbanestreiken i Frankrike dreier seg ikke bare om pensjon, men også Macrons mål om privatisering.

2. Støre liker Macrons vilje til bredere politiske forlik i parlamentet inn mot sentrum -høyre.

3. Støre framhever at Macron vil isolere Marine Le Pen, noe som er fornuftig. Samtidig mener Støre at Ap bør gå mot sentrum for å få Høyre vekk fra Frp, en strategi mange i Ap var uenige med. Spesielt flørting med anti-LO-partiet Venstre fant mange i fagbevegelsen som uakseptabelt.

4. Støre støtter Macrons Europa-politikk, der sistnevnte vil ha strengere budsjettdisiplin, et eget finansdepartement i EU og en egen finansminister. Macron går da lenger enn Angela Merkel i dannelsen av EU som en føderalstat. Støre håper gjennom Macron å få styrket den «sosiale dimensjon» med arbeidsstandarder i EU. Men er enda mer integrasjon svaret, når fagbevegelsen har mistet makt i så mange EU-land? Hvordan sette sin lit EU når EU-traktaten bygger på fri flyt, med sosial dumping i land som tradisjonelt har hatt en betydelig fagbevegelse?

Hvordan kan Wegard Harsvik trekke likheter mellom Støre og Corbyn, når Macron og Corbyn er rake motsetninger? Harsvik har et poeng når han påpeker at den norske fagbevegelsen er sterkere enn i Frankrike, og at Ap derfor er mindre privatiseringskåte enn Høyre og Frp. LO har en viss innflytelse i Ap når det gjelder privatisering, konkurranseutsetting og synet på faste ansettelser.

Det var imidlertid veldig stille i Ap under det britiske valget, der Corbyn oppnådde overraskende gode resultater. Corbyn ble sett på som en katastrofe av kommentariatet i Storbritannia og Norge da han stilte til valg. Labour stemte ham inn gjennom uravstemming etter at 400.000 nye medlemmer ble mobilisert for Corbyn, mens Blair-tilhengerne i Parlamentet led et sviende nederlag. Denne fløya har brukt de fleste metoder for å sabotere for Corbyn.

En Corbyn hadde vært umulig i Norge siden Ap har et representativt demokrati og kan sile ut opposisjon.

Corbyn har tilhørt fløya til Tony Benn siden 1970-tallet. Det betyr at han har vært mot EU-medlemskap og protestert mot Storbritannias kriger. Corbyn mente at Blair burde blitt stilt for riksrett over krigen i Irak. Kan noen se for seg en opposisjonsleder i Ap som krever at Stoltenberg og Støre burde stilles for riksrett på grunn av bombinga i Libya? En norsk Corbyn hadde heller aldri godtatt amerikanske soldater på norsk jord.

Corbyn ble presset til å stemme «remain» under EU-avstemminga. At Corbyn ikke hadde noen entusiasme for det var åpenbart for alle og enhver. Nå står Corbyn støtt på brexit, i tråd med sin strategi om nasjonalisering av jernbanen og energipolitikken, og målet om å satse på offentlig styrt helsevesen og utdanning. Denne politikken retter seg mot EUs jernbanepakke 4 og Acer og EUs mål om et indre energimarked med større press for privatisering. Derfor godtar ikke Corbyn et britisk EØS.

Dette er det store skillet mellom Corbyn og Støre. I Norge krevde en samlet arbeiderbevegelse, inkludert LO-forbundene, 122 Ap-ordførere og et flertall av fylkeslagene i Ap, nei til Acer. LO ba Ap å vente til EU var ferdig med Energipakke 4 før vedtak skulle fattes. At Ap stemte for Acer var et overgrep fra eliten mot en samlet arbeiderbevegelse. EØS-avtalen har allerede tvunget Norge til å åpne for en tredjedel privatisering. Hva gjør Støre neste gang EU krever privatisering?

Sosialdemokratiske partier i EUs knefall for EUs markedsliberalisme er en viktig årsak til at oppslutningen om franske, nederlandske, greske og spanske sosialdemokrater har falt fra 40 prosent ned til på det minste fem prosent. Støre følger samme strategi gjennom å sluke all EU- og EØS-politikk.

Det var trist at Syriza underkastet seg EU og Tyskland. Vårt håp er at Corbyn kan komme til makten utenfor EU og føre kamp mot krig, privatisering og for offentlig styring. Corbyn-politikk i Ap, derimot, er nok for mye å håpe på.

boye@rfag.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.45