Klassekampen.no
Fredag 18. mai 2018
Ukult med lisens, ja vel. Men jeg betaler gjerne.
Livet uten NRK
LYKKE: Nok en Vålerenga-seier.

17. mai, og jeg er i lykkerus. I løpet av ei uke har mitt kjære Vålerenga tatt seg videre i cupen og samtidig sanka seks poeng i serien. Vi snakker ikke om litt lykke. Vi snakker alvorlig, ekstatisk rus. Likevel er det noe som mangler.

Da streiken var et faktum, sa en god kamerat av meg det sånn: «Den derre streiken i NRK kommer jeg ikke til å merke, for den kanalen ser jeg aldri på.»

For meg er det stikk motsatt. Jeg ser riktig nok ikke så mye på NRK, men ikke en gang gudene veit hvor mye jeg hører på NRK.

Som en relativt moderne innretta mann hører jeg svært sjelden radio når programmet går. Real time, som det vel heter på fagspråket. Jeg hører radio når det passer meg. Når jeg står på t-banen, når jeg bare rusler meg en tur, når natta flyr på balkongen. Men sånn som jeg elsker det! Alle de fantastiske programmene!

Verdibørsen. Politisk kvarter. Nyhetsmorgen. Jazzklubben. Dagsnytt 18. Studio 2. Salongen. Jungeltelegrafen. Ekko. Nyhetslunsj. Ytring.

Jeg veit det er mange som ikke vil forstå dette, men for meg er det altså sånn at om disse programmene forsvinner – ja, så er livet blitt et helt annet.

Akkurat nå føles det endeløst tomt. Men jeg har funnet et botemiddel. NRKs nettleser. Der finner jeg blant annet Radioteateret. Fem timer med «Hunden fra Baskerville», eller «Dickie Dick Dickens», eller «Stompa»! Need I say more?

Her jeg står tidlig en 17. mai-morgen tenker jeg av en eller annen grunn på E-39 – asfalt som skal gå fergefritt fra sør til nord på Vestlandet. Hva er vitsen? Når de fergene du faktisk kan ta deg tid til å hvile litt ut på, ta deg en kopp kaffe og bestille svele i kafeteriaen – hvor ble det av dem, liksom? Hvorfor skal noen bytte dem ut med noe så kjedelig som bil, når disse fergene oppå det hele faktisk er fossilfrie?

Men enda mer tenker jeg på Israel og Palestina.

Har du vært der nede? Du burde ta deg en tur – for akkurat her kan du stole på TV 2: «Du tror det ikke før du ser det!» Vi snakker om et bitte lite landområde, omtrent som Hamar og omegn – som likevel, utrolig nok, er senter for verdens elendighet. Hva skjedde, den dagen noen fant på noe så ut i tåka håpløst som å opprette en jødisk stat? Det er som om Åge Aleksandersen skulle hatt rett til å proklamere Norge som en stat der bare trøndere og tatere ha tilgang!

Men jeg har vært der, og her er min oppfordring: Legg neste ferietur til Israel. Det å se dette området på nært hold vil merke deg for livet. Murene som er reist på Vestbredden er hinsides hva du kan tenke deg – grusomme. Men Jerusalem er verdens vakreste by.

Jeg står her, tidlig på nasjonaldagen, og hører på sinnssykt bra musikk. Jeg veit at «sinnssykt» er et ungdommelig uttrykk, men det får stå seg – og i dag gjør du gjør lurt i å lytte til meg.

Ukas lydspor: Van Morrison & Joey DeFrancesco – «You’re Driving Me Crazy».

Ukas lydspor: Ry Cooder - «The Prodigal Son».

arild@puls.no / www.arildronsen.no / @arildronsen

«Her er min oppfordring: Legg neste ferietur til Israel»

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 14.45