Fredag 18. mai 2018
OPTIMISTISK: Vibeke Ruud, leder i Norsk antikvarbokhandlerforening, forteller at det er stor interesse for blant annet gammel reiselitteratur.
Færre boksamlere, konkurranse fra internett og loppemarkeder gjør at antikvariater stenger dørene:
Går fra bokhyller til nett
BOKSKATT: Det russiske atlaset fra 1745 er verdt rundt 450.000 kroner.
Jens Haugfos
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.

litteratur

– Dette er det første russiske atlaset, sier Vibeke Ruud og åpner forsiktig opp et utbrettbart kart med sirlig oppstrekede fjell og elver.

Atlaset består av 20 kart og finnes kun til salgs to steder i verden, forteller hun: I USA – og på Ruuds antikvariat på St. Hanshaugen i Oslo.

Verket fra 1745 er verdt rundt 450.000 kroner, og er et av flere skatter i butikken. I en av hyllene finnes fem bind av det håndkolorerte botanikkverket Flora Danica fra 1766, og en byste av Roald Amundsen titter mot oss fra en bokhylle med polarlitteratur.

Vibeke Ruud driver antikvariatet sammen med sin far, som åpnet det i 1972, og er leder for Norsk antikvarbokhandler­forening.

Ifølge Ruud er bransjen preget av optimisme. Men de siste årene har mørke skyer tegnet seg på horisonten.

Fakta

Antikvariater i Norge:

• Et antikvariat er en bokhandel som selger brukte og antikvariske bøker, manuskripter og kart.

• Norsk antikvarbokhandlerforening ble stiftet i 1942 og har i dag 19 medlemmer.

• Det stilles flere krav til faglighet og erfaring for å bli medlem i foreningen.

• Fire fysiske antikvariater i foreningen har lagt ned siden 2015: Ringstrøms Antikvariat, Messel & Wildhagens Antikvariat, Drammen Antikvariat og Antikvariat Richard Sørbø.

• I Brønnøysundregistrene kan man finne minst 60 foretak som har registrert seg som antikvariater eller forhandlere av brukte bøker.

Mer på nett, færre samlere

Fire antikvariater i foreningen har lagt ned sine butikker siden 2015. To av dem forsvant fra Drammen denne våren. Jens Haugfos åpnet Drammen Antikvariat i 1992, men har nå stengt dørene. Richard Sørbø har også lagt ned sitt utsalgssted og driver nå i nedskalert versjon hjemmefra.

Begge er fortsatt medlemmer i antikvarbokhandlerforeningen, som teller 19 medlemmer totalt.

Jens Haugfos er tidligere leder av foreningen og er bekymret for antikvariatenes framtid.

– Vi må se realitetene i øynene. Vi ser denne utviklingen i hele den vestlige verden, sier han.

Haugfos peker på flere forklaringer til at antikvariater må legge ned, men den viktigste er at internett har tatt over mye av markedet, særlig innen faglitteratur.

På Nasjonalbibliotekets nettside bokhylla.no kan man finne nesten alt som er trykket i Norge fram til år 2000.

– Det er kjempeflott, men det rammer antikvariatene. Folk som skal ha en gammel doktoravhandling, trenger ikke kjøpe den lenger. Og faglitteratur er en ganske stor del av vårt marked, sier Haugfos.

Han påpeker dessuten at man kan få tak i brukte bøker svært billig på loppemarkeder og butikker som Fretex.

– Du kan gå på Fretex og kjøpe en nesten ny roman for 39 kroner, og det kan vi ikke konkurrere med, sier han.

I tillegg blir det blir færre store boksamlere, ifølge Haugfos, slik at etterspørselen etter sjeldne eksemplarer blir mindre.

– Bekymringsfullt

Bibliofilklubben holder imidlertid stand. Den ble opprettet som en klubb for boksamlere i 1922, og har alltid bestått av 33 medlemmer. En av dem er advokat Cato Schiøtz.

Han synes det er trist at anti­kvariater ser seg nødt til å legge ned.

– Det er klart at det er bekymringsfullt. Antikvariater har en viktig stilling i kulturlivet. Generasjonen under meg er i mindre grad samlere, så det blir færre kjøpere samtidig som mer og mer blir tilgjengelig på nettet, sier han.

– Men hvis bøkene finnes på nett, er det da så farlig om antikvariatene legger ned?

– Det kommer an på hvordan du ser det. Nettet er en kjempefordel, tilbudet var ikke i nærheten av like godt for 15 år siden. Samtidig forvitrer miljøet rundt bøkene når man ikke har fysiske møteplasser, sier han.

– Hva er grunnen til at det blir færre samlere?

– Jeg tror det gjelder uansett om du snakker om frimerker, mynter eller andre ting. Man bruker tid på noe annet. Det har i hvert fall ikke med økonomi å gjøre, for vi har bedre økonomi enn noensinne, sier Schiøtz.

Selger ikke leksika lenger

Vibeke Ruud er ikke bekymret for antikvariatenes framtid. Etter et oppslag i Drammens Tidende for to uker siden om antikvariatene i Drammen, har flere medlemmer sagt at de ikke kjenner seg igjen i at antikvariater sliter i dagens marked.

– Vi er ikke en døende bransje. Medlemmene melder om økt salg på internett og at flere unge mennesker oppsøker antikvariatene. Det er klart at digitaliseringen er en utfordring for noen typer bøker, men det betyr ikke at interessen blir borte. Man må klare å omstille seg, sier hun.

Ruud forteller at det har endret seg hva folk etterspør. I dag selger antikvariatene for eksempel ikke leksika lenger, mens bygdebøker fortsatt går godt. Ruud tror at bokhylla.no kan være med på å skape interesse for eldre bøker. Samtidig mener hun at det er viktig med fysiske utsalgssteder.

– Ja, her kan du se bøker fra flere århundrer, og ta og føle på dem. Internett er fint hvis du søker én bestemt bok, men for inspirasjon er antikvariatene veldig viktige, sier hun.

Fra 22 til 19

På det meste var det 22 medlemmer i Norsk Antikvarbokhandlerforening, i år 2000, mens tallet er 19 i dag. Tre av dem har lagt ned eller nedskalert driften, og bare ti driver i dag vanlig butikkvirksomhet i fysiske lokaler.

– Er det bekymringsfullt at flere fysiske utsalgssteder er lagt ned, Vibeke Ruud?

– Det er en spesiell bransje, og mange omgjør måten de driver på. Det er viktig med internett, kataloger og auksjoner også, sier hun.

– Hva tenker du om at antikvariater ser seg nødt til å legge ned driften helt?

– Det er alltid krevende å drive en egen forretning, og som i alle andre bransjer går noen veldig bra og noen mindre bra, sier Ruud.

Sølvgruvene i Harz

Jens Haugfos mener at antikvariatene sliter med å synes i bokbransjen.

– Vi gjør en viktig kulturhistorisk jobb med å ta vare på bokarven og formidle den. Vi hjelper biblioteker med å skaffe bøkene de mangler, og kart- og boksamlingen som Nasjonalbiblioteket har fra polarområdene, hadde ikke kommet til dem uten medlemmene våre sin hjelp, sier Haugfos.

– Hva går tapt når antikvariater forsvinner?

– Vi representerer en forankring i historien. Vår tid blir mer historieløs uten antikvariatene. Det pussige er at i gode tider som vi lever i nå, da sliter antikvariater, mens de blomstret på 1930-tallet da det var dårlige økonomiske tider. Man får kanskje litt mer åndelige interesser da, og da har antikvariatene det bedre.

De eldste har flyttet

Haugfos mener antikvariater er som kanarifugler. I sølvgruvene i Harz i Tyskland sies det at arbeiderne hadde med seg kanarifugler ned. Hvis de sang, var alt i orden, hvis de datt av pinnen, var det gass i gruva og fare på ferde.

– På samme måte er det med antikvariater: Hvis de etablerer seg, er det et godt tegn, hvis de forsvinner, er det et varsko om sentrumsutvikling, sier han.

I Oslo har de to eldste antikvariatene fløyet av gårde: Siden 2010 har både 189 år gamle J. W. Cappelens og 175-årige Damms flyttet ut av sentrum.

J. W. Cappelens driver ikke lenger vanlig butikk, men åpner lokalene sine i Bærum etter avtale, holder auksjoner og selger bøker på nett.

Damms har flyttet til et mindre lokale på Frogner, og har gått fra fem ansatte til at eieren driver alene.

– Vi selger mer og mer på internett. Som i alle bransjer går det opp og ned, men det jevner seg gjerne ut. Det siste året har vi hatt to auksjoner som har innbrakt rundt fire millioner kroner allerede, sier eieren Anders Guldhaug.

Neste uke selger han en helt spesiell bok på auksjon:

– Den er så sjelden at den er legendarisk. Det er den første trykte boka med Asbjørnsens eventyr fra 1838, med en dedikasjon fra Asbjørnsen selv, forteller han.

Guldhaug sier at mange heldigvis fortsatt vil ha bøker å bla i.

– Vi konkurrerer i et større marked nå enn tidligere, i og med at det ligger så utrolig mange bøker på internett som kan bestilles via alle mulige nettsteder. Men jeg tror på alle måter at antikvarbokhandlerbransjen vil overleve.

mariv@klassekampen.no

Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.