Klassekampen.no
Mandag 14. mai 2018
Sammenslåing av Troms og Finnmark betyr mindre demokrati.
Lytt til Finnmark!

Da Erna Solberg overtok som statsminister i 2013 gjorde hun et stort poeng av at en mindretallsregjering var mer demokratisk enn flertallsregjering. Solbergs regjering skulle lytte mer både til opposisjonen og andre. Sett fra Finnmark kan vi konstatere at det så langt ikke har slått til.

Hvis tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark blir gjennomført, så forsvinner Finnmark som demokratisk arena. Så lenge Finnmark har sitt fylkesting og er egen valgkrets til Stortinget, så har vi ei hånd på rattet i en tid der mange aktører utenfra viser interesse for det som skjer i nord. Dersom regjeringen trumfer viljen sin gjennom, så vil finnmarkingene utgjøre et mindretall på om lag en tredjedel av befolkningen i den nye regionen. Finnmarkingenes demokratiske påvirkning blir mindre – i en tid som skriker etter det motsatte.

Det har finnmarkingene sagt klart nei til. Gjennom flere vedtak i fylkestinget i Finnmark, og ved siste stortingsvalg. En rekke meningsmålinger har vist et overveldende flertall mot sammenslåing. Så langt har stortingsflertallet valgt å ikke lytte til Finnmark.

Det er bakgrunnen for folkeavstemningen om fylkessammenslåing som blir avholdt i dag. Nå forventer finnmarkingene å bli lyttet til! Så langt har ikke Høyre, Frp, Venstre og KrF en gang forsøkt å forklare hvorfor to geografisk store fylker som Troms og Finnmark skal slås sammen. Vi har verken fått presentert konkrete argumenter, utredninger eller regnestykker. Det vi imidlertid vet er at sammenslåingen vil koste flere titalls millioner kroner. Det er penger som hadde kommet godt med både i videregående opplæring og på samferdsel, der behovene er store.

Det er bred politisk enighet om å trappe opp den militære tilstedeværelsen i nord som følge av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Les: det kjøligere forholdet til Russland. Det er først og fremst ved grensa i nord at naboskapet pleies. Det sier seg selv – når man deler gjerde og har fiskebestander, luft og hav på deling så må man snakke sammen. Finnmark har en tydelig og aktiv rolle i Barentssamarbeidet. Hva slags signal er det regjeringen ønsker å sende nordover og østover når man reduserer den offentlige sivile tilstedeværelse samtidig som man øker den militære? Hvor gjennomtenkt er dette? Har man tenkt i det hele tatt?

I dag skal finnmarkingene si ja eller nei til sammenslåing med Troms. I Finnmark er saken gjennomdiskutert fra alle mulig tenkelige vinkler. Det har man ikke gjort i regjeringskvartalet. Det er framtida til Finnmark som blir berørt av sammenslåing. I tiltredelseserklæringen fra 2013 heter det at «regjeringen vil bygge sin politikk på frihet og tillit til innbyggerne». Så langt har denne tilliten ikke omfattet folk i Finnmark. Vi har uansett en klar forventning om å bli hørt, på lik linje med folk i Rogaland og Møre og Romsdal – selv om fylket vårt har få velgere som stemmer på regjeringspartiene og KrF.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik vil ta resultatet fra folkeavstemninga opp med statsministeren. Så gjenstår det å se om statsministeren husker sine ord om mer demokrati og mer tillit til lokale folkevalgte. Eller om Frp-leder Siv Jensen vil lytte til Troms Frp som ønsker å stoppe sammenslåingen og til Finnmark Frp som har sagt de vil respektere utfallet av folkeavstemninga.

Men aller mest spennende blir det å se hvor Knut Arild Hareide og KrF lander. Vil de stille seg bak landets største distriktsfylke, eller vil de veksle Finnmarks skjebne inn i et par hundre tusen kroner til et kor på Vestlandet i neste budsjettrunde?

helgaivestertana@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.07