Klassekampen.no
Lørdag 12. mai 2018
JOBBER I UTLANDET: I EU har 17 millioner mennesker reist til et annet land for å bo og jobbe, og 1,7 millioner pendler til et annet land. Her fra togstasjonen Saint-Lazare i Paris. FOTO: BERTRAND GUAY, AFP/NTB SCANPIX
Verken fagbevegelsen eller arbeidsgiverne vil ha et overnasjonalt arbeidstilsyn i EU.
ELA – hva er det til for?

EU vil ha på plass et felles arbeidstilsyn for dem som krysser grenser for å jobbe. Det tilsynet må ikke ha noen overnasjonale rettigheter. Det er fagbevegelsen og arbeidsgiverne enige om både i Norden og på EU-nivå.

I EU har 17 millioner mennesker reist til et annet land for å bo og jobbe. Det er en dobling på ti år. I tillegg pendler 1,7 millioner til et annet land. Det er de som bor i ett land og jobber i et annet.

13. mars i år la EU-kommisjonen fram en forordning om å opprette et EU-basert arbeidsmarkedsorgan, European Labour Authority (ELA), som på EUs vegne skal overvåke og helst forbedre jobbsituasjonen både for arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. EU-kommisjonen fastslår at forordningen er «EØS-relevant» og forventer at den gjøres til norsk lov.

I våre naboland Sverige og Danmark er det så godt som full enighet om at ELA ikke må gis noen overnasjonale rettigheter.

Den svenske regjeringen vil arbeide for at ELA «ikke innebærer at fordelingen av myndighet mellom EU og medlemsstatene, nasjonale arbeidsmarkedsmodeller og sosiale trygghetssystemer samt autonomien til arbeidsmarkedets parter og kollektivavtalens stilling rammes».

I Sverige har LO sammen med de to andre hovedorganisasjonene TCO og Saco varsla at de kan godta et slikt byrå på EU-nivå, men på klare vilkår: Byrået må være «samordnende og rådgivende og ikke et myndighetsorgan som fungerer overnasjonalt».

Arbeidsgiverorganisasjonen Svensk Näringsliv er enda striere: Det er ikke behov for noe nytt EU-organ for å sikre situasjonen for arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. Det er partene i arbeidslivet som fortsatt skal ha eneansvar for utviklingen av svensk arbeidsliv. Og en eventuell overvåking må i hvert fall ikke gis over­nasjonal kompetanse.

Regjeringen i Danmark fastslår at en felles arbeidsmarkedsmyndighet er helt unødvendig. Hvis den opprettes, er det «helt sentralt at et nytt agentur ikke endrer på kompetansefordelingen mellom EU og medlems­statene. Det må derfor ikke tilføres agenturet overstatlig myndighet, og agenturets oppgaver skal begrense seg til å forbedre håndhevingen av eksisterende regler.»

Også i Danmark er fagbevegelsen og de organiserte arbeidsgiverne enige om at det nye fellestilsynet til EU ikke må gripe inn mot handlefriheten til partene i arbeidslivet.

Etuc (Euro-LO) har i prinsippet hilst den nye arbeidslivsmyndigheten velkommen, men samtidig fastslått at myndigheten ikke skal kunne gripe inn mot nasjonale lover eller avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet.

Styret for Etuc (Euro-LO) vedtok i desember 2017 en firesiders uttalelse som i stor detalj trekker opp rammer for den nye tilsynsmyndigheten. Uttalelsen innledes med fem hovedpunkter:

1. Den europeiske arbeidsmyndigheten ELA skal være en hjelpetjeneste for nasjonale myndigheter. Den skal (også) hjelpe fagforeninger å forfølge saker på tvers av grenser, megle mellom nasjonale myndigheter og hjelpe til med å forbedre nasjonal gjennomføring av EUs regler for arbeidsliv og sosiale rettigheter.

2. ELA må ikke gripe inn mot autonomien til sosialpartnerne, og må ikke undergrave nasjonale systemer som involverer fagforeninger.

3. ELA skal ha en nøkkelrolle i å fremme bedre gjennomføring av EUs arbeidslivsregler og sosiale regler og i kampen mot urettferdig konkurranse og svindel på tvers av grenser.

4. ELA må ha de verktøy som trengs for å ivareta disse oppgavene I et effektivt samarbeid med medlems­statene.

5. ELA må være et uavhengig organ med egne finansielle ressurser, i nært samarbeid med sosialpartnerne.

Talspersoner for arbeidsgiverorganisasjonen Business­Europe er også positive til forslaga til EU-kommisjonen, men sier klart ifra om at den nye myndigheten «ikke bør overstyre nasjonale myndigheter».

Fra nordiske land har jeg ikke funnet noe krav eller ønske om at den nye myndigheten skal ha overnasjonal kompetanse. Slike ønsker er ikke reist verken av partier, på fagforeningshold eller fra arbeidsgiverorganisasjoner. Tvert imot markeres det klart at den nye myndigheten ikke skal gis overnasjonal kompetanse.

Samme klare standpunkt kommer fra organisasjoner på europeisk nivå, både fra arbeidsgivere og på faglig hold så langt jeg har kunnet oppdage.

Men er ELA planlagt for å ha overnasjonale rettigheter?

Hvorvidt ELA kan komme til å gripe inn mot forhold som til nå har vært underlagt nasjonal kompetanse, er det umulig for meg som juridisk amatør å finne ut av ved å lese de 51 artiklene i forordningen om ELA. Det står ikke noe sted at ELA har noen over­nasjonal karakter. Men det motsatte står det heller ikke noe om noe sted.

Det er derfor ingen dristig spådom at den norske debatten om ELA blir en debatt prega av påstand mot påstand. Noen vil frykte at ELA kommer til å gripe inn mot norsk avtalefrihet og faglige rettigheter. Andre vil forsikre om at det ikke vil skje.

Slik har det vært i debatt etter debatt om hva som vil skje hvis vi tar en ny EU-rettsakt inn i EØS-avtalen. Vi vil nok få høre fra alle offisielle instanser, fra Oslo så vel som fra Brussel, at den nye arbeidslivsmyndigheten ELA ikke har noen overnasjonal myndighet. Men kan vi stole på det – for all framtid?

Vi må som vanlig ta standpunkt før det er enighet om hva konsekvensene vil bli.

Det fins to framgangsmåter som ville både forenkle og forbedre debattene om nye EØS-rettsakter.

Vi kunne kreve en angrefrist inn i EØS-avtalen: At vi kunne ha rett til å vente med å reservere oss mot en rettsakt til vi ser hvilke virkninger den faktisk har – og ikke, som nå, før vi tar rettsakten inn i det norske lovverket. Det vil ta tid å vinne fram med krav om en slik angrefrist.

I stedet kunne vi for en gangs skyld utsette avgjørelsen om å godta forordningen om ELA noen år inntil vi ser hva konsekvensene ble i EU-land det er naturlig å sammenlikne oss med.

Så la oss utsette avgjørelsen om ELA noen år!

dag.seierstad@stortinget.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.20