Lørdag 12. mai 2018
FEIRET: Iranske parlamentarikere tente på papirark med USAs flagg etter Donald Trumps avgjørelse om å trekke seg fra atomavtalen. FOTO: AP/NTB SCANPIX
Avtalebrudd styrker konservative krefter i Iran:
USA-hat får Iran-gnist
Undersak

Iran: Israel diktet opp påskudd

Torsdag angrep Israel iranske mål i Syria. Det skjedde etter Israels påstander om et iransk angrep på israelske militærbaser på de okkuperte Golanhøydene.

I går gikk imidlertid regjeringen i Iran langt i å hevde at de ikke sto bak angrep på Golan, og at Israel har diktet opp begrunnelsen for sine angrep på iranske mål i Syria.

– Angrepene ble utført med påskudd som var funnet på av dem selv og uten grunnlag, sa talsmann Bahram Ghasemi i det iranske utenriksdepartementet, ifølge nyhetsbyrået ISNA.

Mange frykter nå en militær opptrapping mellom Israel og Iran. Irans president Hassan Rouhani sier imidlertid at Iran ikke ønsker noen økt spenning i Midtøsten.

– Iran har alltid søkt å redusere spenningen og å styrke sikkerheten og stabiliteten i regionen, sa Rouhani i en telefonsamtale med Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

EU har uttrykt stor bekymring i etterkant av rakettangrepene. I en uttalelse torsdag ba unionen alle regionale aktører om å vise tilbakeholdenhet og unngå enhver opptrapping.

Professor Knut S. Vikør tror bakkekrigs-scenarioer der Iran prøver å innta Golanhøydene, eller at Israel sender soldater til Syria for å slåss mot iranere, er lite sannsynlige.

– En mer sannsynlig opptrapping vil være utveksling av raketter, sier han til Klassekampen.

– Hvem har mest å tjene på en krig med Iran?

– Det er alle de som ikke er direkte involvert, men gjerne ser at Iran blir politisk og militært svekket, som Saudi-Arabia.

Israel har interesse av en luftkamp som ikke rammer israelsk befolkning, mener Vikør.

– Deres ultimate mål er å jage Iran ut av Syria. De frykter at Iran vil dominere Bashar al-Assad når han får kontroll i Syria og Russland kanskje trekker seg ut, sier han.

Under et besøk på Golan-høydene fredag gjentok Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman hva han synes om Irans tilstedeværelse i Syria.

– Jeg vil benytte anledningen til å sende et budskap til Assad: Kast iranerne ut, sa Lieberman.

– Deres tilstedeværelse fører bare til ødeleggelse og problemer, sa han.

FORNØYDE: USAs president Donald Trump og hans sikkerhets­rådgiver John Bolton gleder seg.FOTO: MARK WILSON, AP/NTB SCANPIX
NY KRAFT: Konservative i Iran og krigshaukene i USA jubler over Donald Trumps atomavtalebrudd. Nå ligger Iran-avtalens framtid i europeiske regjeringskontor og styrerom.

IRAN

Da USAs president Donald Trump, med støtte fra Israel og Saudi-Arabia, trakk USA ut av Iran-atomavtalen (JCPOA), ble amerikanske flagg brent i Irans hovedstad, Teheran.

Flaggbrenningen skjedde imidlertid ikke bare i sinne over at USAs brutte løfter øker krigsfaren og gjør den økonomiske framtida til millioner av iranere svært usikker. Inne i det iranske parlamentet ble USA-flagg brent av feirende politikeres som i glede ropte «vi brant Amerika, vi brant avtalen».

Midtøsten-forsker ved Universitet i Bergen, Knut S. Vikør, sier moderate krefter i Iran nå svekkes, mens nasjonalistiske og religiøst konservative grupper som blant annet har ønsket å utvikle atomvåpen, styrker seg.

Den iransk-amerikanske Iran-analytikeren Holly Dagres sier i en e-post til Klassekampen:

«Hardlinere i Teheran styrkes. De har advart regjeringen mot å stole på USA. Nå viser Trump at de hadde rett hele tida.»

Fakta

Iran-avtalen:

• Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.

• I bytte mot internasjonalt innsyn i det iranske atom­programmet, ble økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring opphevet.

• Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

• USAs president Donald Trump har kritisert avtalen, og kunngjorde 8. mai at USA trekker seg fra den.

Moderat president svekket

Øverstkommanderende for Irans hær, general Abdolrahim Mousavi sier:

«Takk Gud for at Amerika forlot JCPOA. Fra begynnelsen mente jeg at avtalens største skade var legitimering av det å sitte ved forhandlingsbordet med Amerika.»

«Trump rev atomavtalen i stykker, det er på tide å sette fyr på den», heter en overskrift hos den nasjonalistiske avisa Kayhan.

Slike uttalelser representerer kritikk av Irans president Hassan Rouhani som tok i 2013 over etter ytterliggående Mahmoud Ahmadinejad.

Rouhani står for en mer økonomisk pragmatisk linje, og den historiske atomavtalen ble ferdigstilt i 2015.

Samarbeidsviljen med USA ble imidlertid hardt kritisert av ytterliggående krefter. Nå mener de Trumps avgjørelse beviser det de hele tida har sagt: Iran kan ikke stole på amerikanerne.

Dagres tror Rouhani nå vil havne «i baksetet i iransk politikk», mens landets øverste religiøse leder Ali Khamenei og andre mer ytterliggående krefter tar større grep.

– Rouhanis politiske posisjon er helt klart svekket. Hvor svekket han er, vil avgjøres av i hvilken grad han omfattes av den patriotiske samlingen mot USA som nå skjer, sier Vikør.

Rammer lommebøker i EU

Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har gitt Rouhani garantier om at avtalen består på tross av USAs avgjørelse.

Dermed er det duket for et oppgjør mellom Europa og USA. USA sier at tidligere sanksjoner mot Iran skal tre i kraft løpet av 180 dager.

Sanksjonene kan bety store tap for europeiske selskaper, som har økt aktiviteten i Iran etter avtalen fra 2015. EU sier de vil prøve å beskytte selskaper som vil handle med Iran.

– Spørsmålet er hvor aggressiv europeerne vil være overfor USA for å beskytte sine selskaper, sier Vikør.

– Mye avhenger nå om EU-land tør stå opp mot USA?

– Ja, tør, men ikke minst hva de er i stand til. Det er selskapene som blir rammet av sanksjonene, og hvis selskapene sier at vår handel med USA er så stor at vi må ofre handel med Iran, så er det ikke sikkert regjeringene i Paris og London kan gjøre noe med det, sier Vikør.

Inspektør-dilemma

Vikør mener atomavtalens død vil markeres når Iran sier de ikke lenger vil etterleve den, som ved å si at internasjonale inspektører ikke lenger får adgang til Iran.

USA, der krigshissere som Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton gleder seg over utviklingen, har sagt at de forventer at avtalebruddet ikke får konsekvenser for inspektørers tilgang.

– USA forventer at Iran skal etterleve avtalen selv om USA ikke gjør det, sier Vikør.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.