Klassekampen.no
Fredag 11. mai 2018
PLANLAGT OG TILRETTELAGT: Administrerende direktør i Oslo universitetssykehus Bjørn Erikstein har fått alle, inkludert helseminister Bent Høie, til å tro at en unødvendig investering på 30 milliarder kroner er en god idé, skriver Rolf Kåresen. Her Erikstein og Høye i 2015.FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX
Et samlet lands- og regionsykehus på Gaustad er verken praktisk mulig eller økonomisk bærekraftig.
Norges dyreste visjon?

Kronikk

I 2011 gikk Bjørn Erikstein inn i jobben som administrerende direktør i Oslo universitetssykehus (OUS) med en visjon om å samle alle regionsykehusfunksjoner på ett sted. Den visjonen holder han fortsatt fast på. I den økonomiske langtidsplanen som ble lagt frem for OUS-styret 24. april, og som skal endelig behandles 14. mai, er det såkalte målbildet for OUS beskrevet slik: «Ett samlet og komplett lands- og regionsykehus inkludert lokalfunksjoner på Gaustad, ett lokalsykehus på Aker og kreftbehandling på Radiumhospitalet.» I tillegg til at det sier seg selv at anlegget på Gaustad ikke blir komplett når den høyspesialiserte kreftbehandlingen blir liggende på Radiumhospitalet, mener jeg det er fire hovedgrunner til at Gaustadplanen må skrotes.

1. Byggtekniske forhold på Gaustad og Ullevål. OUS-ledelsen har tre byggetekniske argumenter for å legge ned Ullevål: a) Mye gammel bygningsmasse. Det er til dels riktig, men 110.000 kvadratmeter, som tilsvarer arealet til nye Aker, er fullt brukbart, og to tredeler av dette er bygd etter 1995. b) Det er for vanskelig å bygge i et sykehus som er i drift. Det har vært nærmest kontinuerlig bygging på Ullevål de siste 130 årene, sist fra 2012–14. Hvorfor er dette plutselig blitt et problem? c) Gammel infrastruktur krever omlegging til en kostnad på rundt 1,3 milliarder kroner. Dette er riktig, men ledelsen underslår at kostnadene på Gaustad blir vel så store. Tomten på Gaustad er dessuten så trang at det er tvilsomt om det er mulig å finne plass til planlagte nybygg, og stigningen i terrenget gjør at de nye byggene vil bli liggende i tre plan. Den cirka 350 mål store tomten på Ullevål er derimot flat og ferdig regulert for bygg opp til åtte etasjer.

2. Befolkningsutviklingen i Oslo og Akershus. Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivning vil regionen i 2030 ha 1.493.000 innbyggere, og i 2040 1.622.000. Legger man sammen planlagt kapasitet i OUS 2028 og nåværende kapasitet i øvrige sykehus i de to fylkene, vil samlet kapasitet for lokalsykehusfunksjon da være 1.256.000, altså en manko på 240.000 derom man gjennomfører planen om å legge ned Ullevål. Da må man bygge enda et sykehus på nye Akers størrelse, og i 2040 må man ha sykehuskapasitet til ytterligere 120.000. Dette gir betydelige ekstrakostnader for Helse Sør-Øst (HSØ), noe som ikke kommer frem i plane som er lagt frem. Det kommer heller ikke fram at det etter år 2030 vil være 3000 flere krefttilfeller per år som skal behandles i Oslo og Akershus enn i 2015, og 6500 tilfeller i hele regionen. I tillegg kommer de som i dag behandles ved Kreftsenteret på Ullevål. Nybygget på Radiumhospitalet gir ikke mer kapasitet, og kostnadene for en fase 2 der er ikke utredet.

3. Kostnadene for Gaustad-alternativet. Kostnadene for det utbyggingsalternativet på Gaustad som ble vedtatt av OUS- og HSØ-styret i 2017 er beregnet til 10,25 milliarder kroner. I den nylig framlagte økonomiske langtidsplanen kommer det frem at fase 2 på Gaustad ikke var tatt med i beregningen, og at kostnaden for denne vil bli 12,7 milliarder kroner. Totalkostnaden for Gaustadutbyggingen blir dermed 22,95 milliarder. Disse pengene skal altså brukes til å erstatte noe som allerede finnes på Ullevål sykehus, bortsett fra ett nytt klinikkbygg. Med nødvendig infrastrukturomlegging vil utgiftene for å beholde Ullevål bli på mellom fem og seks milliarder, altså en innsparing på cirka 18 milliarder. Dersom man beholder Ullevål, beholder man i tillegg kapasitet for kreftbehandling og sparer lokalsykehusutbygging tilsvarende et nytt Aker sykehus, det vil si omtrent ti milliarder. For HSØ blir det samlede innsparingspotensialet ved å beholde Ullevål og droppe all utbygging på Gaustad dermed rundt 30 milliarder kroner.

4. Økonomisk bærekraft i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus. I sin økonomiske langtidsplan for 2019–2021 skriver OUS at oppdaterte utgifter for de byggeplanene de har på Aker, Gaustad, Ila og Radiumhospitalet, prisjustert til 2018-kroner, utgjør 41,3 milliarder kroner inklusive byggelånsrenter. Behovet for utbygging av kreftkapasitet og lokalsykehus er ikke med i denne beregningen, og vil antakelig kreve ytterligere 20 milliarder. HSØ har også planer om nye sykehus i Innlandet og Drammen, samt utbygging i Østfold, som samlet vil komme på rundt 22 milliarder. De totale investeringskostnadene i HSØ blir da 110 milliarder kroner frem mot 2030.

Andre investeringer, for eksempel til store IT-prosjekter, er ikke med. I tillegg må det tas forbehold om at det bare er 50 prosent sannsynlig at disse tallene vil holde, så utgiftene kan fort bli langt høyere.

Om det finnes økonomisk bærekraft til slike investeringer er tvilsomt. I langtidsplanen har OUS-ledelsen lagt inn følgende driftsoverskudd de neste fire årene: 2019: 100 millioner; 2020: 150; 2021: 250; 2021: 350 millioner kroner. Men når regnskapet for første kvartal i 2018 viser underskudd på 17 mot et budsjettert overskudd på 43 millioner kroner, er det ikke spesielt sannsynlig at overslagene vil holde.

I dette bildet blir det å investere 30 milliarder kroner for å realisere en manns visjon, meningsløst. Men så langt har Erikstein klart å overbevise alle, inkludert helse- og omsorgsminister Bent Høie, om at det er en god idé.

Stortingspolitikere fra alle partier må nå kreve at planene revurderes, og at det blir gjennomført en utredning av en delt løsning der Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål med Traumesenter fungerer som regionsykehus og Aker bygges og drives som fristilt storbysykehus.

rolf.karesen@medisin.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 10.31