Fredag 11. mai 2018
KRITISK: Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo ønsker ikke at norsk akademia skal skilles ut fra staten, og mener det er mulig å øke universitetenes frihet innenfor dagens modell. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen vil at universitetene fortsatt skal ligge under staten:
Ingen tro på foretak
Undersak

Frykter markedsorientering

Norsk studentorganisasjon kaster seg også inn i debatten om en mulig foretaksmodell for høyere utdanning.

– Vi frykter at en løsrivelse fra staten vil føre til en mer markedsorientert utdanningssektor, sier Mats Johansen Beldo, leder i Norsk studentorganisasjon.

Han frykter også at en utskillelse fra staten etterhvert kan føre til en jakt på nye inntjeningsmuligheter.

– Vi er bekymret for at skolepenger kan være en langsiktig konsekvens av en overgang til foretaksmodell, sier Beldo.

Samtidig har forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i et innlegg i Klassekampen gjort det klart at hun er mot skolepenger, og hun mener denne koplingen i debatten om foretaksmodellen er et villspor.

– Det er bra at statsråden sier det, men vi vet ingenting om hva regjeringen egentlig ønsker med denne utredningen. Så lenge vi ikke kjenner regjeringens intensjoner, må vi være tydelige på hvor vi står i spørsmålet om skolepenger, sier Beldo.

– At norske universiteter og høyskoler skal levere på oppdrag fra samfunnet, tilsier at de bør styres gjennom staten.

Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.

Fra stat til foretak?

Regjeringen ønsker å gjøre norske universiteter mer uavhengige. Derfor er forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) nå i gang med å sette ned et utvalg for å utrede om universitets- og høyskolesektoren skal skilles ut fra staten. Utvalget skal blant annet utrede om foretaksmodellen kan være en løsning for norsk akademia.

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen tror ikke det vil være rett medisin for norske universiteter.

– Slik vi kjenner foretaksmodellen fra sykehussektoren, har jeg ingen tro på at en liknende modell vil gjøre norske universiteter mer autonome, sier Stølen.

Fakta

Akademia og staten:

• I dag er norske universiteter og høyskoler organisert om statlige forvaltningsorganer.

• Regjeringen skal nå nedsette et utvalg som skal utrede om universitetene bør skilles ut fra staten.

• En av modellene som skal utredes, er den omstridte foretaksmodellen.

• Klassekampen har gjennom en serie saker sett nærmere på forholdet mellom akademia og staten.

Ber om innspill

I et brev til universiteter og høgskoler har Kunnskapsdepartementet bedt om innspill til mandatet for et utvalg som skal vurdere foretaksmodell. Stølen er nå i ferd med å legge siste hånd på sitt tilsvar.

Her uttrykker han tydelig skepsis til tanken om at foretaksmodellen kan være en løsning. Stølen er mer opptatt av hva man kan få til med dagens ordning, hvor universitetene er organisert som statlige forvaltningsorganer.

– Diskusjonen vi nå har fått om foretaksmodellen i akademia, har startet i feil ende. Jeg skulle ønske vi hadde begynt å snakke om hvilke problemer som skal løses i sektoren før vi diskuterer løsrivelse fra staten, sier Stølen.

Avventende i Tromsø

Denne uka har foretaksmodellen også vært tema under et styremøte ved Universitetet i Tromsø. Prorektor Kenneth Ruud forteller at de er avventende til utredningen.

– Vi ønsker oss mer uavhengighet, men mener det kan løses innenfor dagens rammeverk, hvor vi er tilknyttet staten. Samtidig må jo regjeringen gjerne utrede andre tilknytningsformer slik at vi kan få synliggjort om andre modeller har mer verdi, sier Ruud.

En foretaksmodell vil for eksempel kunne gi universitetene mulighet til å ta opp lån og selge unna eiendom. Tidligere har rektor ved NTNU Gunnar Bovim uttalt til Klassekampen at en løsrivelse vil kunne gi institusjonene mer handlefrihet rundt sin egen eiendomsmasse.

– Mer handlefrihet til å forvalte universitetsbyggene er altså ikke noe du kunne tenke deg?

– Jo, dette er også noe vi kjenner på her i Oslo, sier Stølen, og viser til den nært forestående byggingen av det storstilte livsvitenkap-bygget på Blindern. Et bygg på nærmere 70.000 kvadratmeter.

– Det ikke nødvendigvis noe i veien for at vi kan få økt handlefrihet rundt våre eiendommer med den forvaltningsmodellen vi har i dag. For eksempel at vi får godkjennelse til å etablere et eget selskap som tar seg av eiendommene, sier Stølen.

Faglig frihet

Samtidig er det klart at Norge kommer dårlig ut på internasjonale undersøkelser som måler universitetenes grad av frihet. I en rapport fra den europeiske organisasjonen European University Association scorer norske universiteter lavt på parametere som måler organisatorisk og økonomisk uavhengighet.

– Viser ikke dette at det er nødvendig å gjøre endringer?

– Jeg ønsker også mer uavhengighet, men det er først og fremst den faglige autonomien som må styrkes. Slik det er i dag, blir vi i altfor stor grad detaljstyrt.

For å illustrere sitt poeng, viser Stølen til at han nylig fikk oversendt forslag til en forskrift fra Kunnskapsdepartementet. Den definerte i detalj hvor mange timer pedagogisk skolering de ansatte ved universitetet skulle ha.

– Det er åpenbart at ansatte skal ha pedagogisk skolering, men detaljene rundt dette bør institusjonene selv kunne utforme, sier han.

Det har vært mye blest rundt organiseringen av norsk akademia de siste ukene. Nylig ble det publisert et opprop i Aftenposten hvor 80 akademikere markerte motstand mot foretaksmodellen.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 24. januar 2019
Vebjørn Sand vil reise fem lysende søyler i Holmen­kollen for å markere 75-års­dagen for frigjøringen. Kommunen har foreløpig ingen andre planer for kunstmarkeringer av jubileet.
Onsdag 23. januar 2019
En ny studie viser at vanlige arbeidsfolk er mindre synlige i dagens medie­bilde enn for 20 år siden. Norske journalister har «middelklasseblikk», mener forsker.
Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.