Onsdag 9. mai 2018
REKORDLAV: Bare 33,7 prosent av de stemmeberettigede deltok i mandagens lokalvalg. – Folket sender et sterkt signal, sier Mouldi Jendoubi. FOTO: HASSENE DRIDI, AP/NTB SCANPIX
Sju år etter opprøret i 2011 fører mistillit til politikerne til boikott av lokalvalg:
Demokratiet presses
TRENGER UNGE: Beji Caid Essebsi (91) avgir sin stemme. Bakhairy krever unge ledere. FOTO: SLIM ABID, TUNISIAN PRESIDENCY/AP/NTB SCANPIX
GUVERNØR? Ennahdas Souad Abderrahim (54) kan bli guvernør i Tunis. FOTO: HASSENE DRIDI, AP/NTB SCANPIX
FRUSTRASJON: – Politikerne må forstå at løftebrudd og feilslått økonomisk politikk hindrer den demokratiske utviklingen i Tunisia, sier tidligere fag­foreningstopp.

Tunisia

Mandag holdt Tunisia sitt første lokalvalg siden revolusjonen i 2011, da landets mangeårige diktator Zine El Abidine Ben Ali ble avsatt. Sju år etter den arabiske vårens eneste vellykkede opprør, sprer misnøyen og frustrasjonen seg. Bare i underkant av 34 prosent av velgerne deltok i lokalvalget i mai.

Det offisielle valgresultatet kommer i kveld, men islamistiske Ennahda har erklært seg som valgets vinnere. Det sekulære Nidaa Tunis har også erkjent at de kommer på andre plass 3 til 5 prosentpoeng bak Ennahda. Ennahda og Nidaa Tunis gikk i allianse med hverandre etter parlaments- og presidentvalget i 2014. Valgdeltakelsen var da på 69 prosent og 65 prosent.

Da Klassekampen gikk i trykken, hadde uavhengige kandidater sikret seg flere stemmer enn Ennahda.

– Folk er lei av løftebrudd og en totalt feilslått økonomisk politikk. De fleste hevder i dag at det var lettere å overleve økonomisk under Ben Ali, sier Mouldi Jendoubi, tidligere vise-generalsekretær for L’Union Générale Tunisienne du Travail (UGTT), som er Tunisias svar på LO.

Fakta

Tunisia:

• I 2011 startet den arabiske våren med opprør i Tunisia.

• Mandag holdt landet sitt første lokalvalg siden 2011.

• Ennahda erklærte seier med 27,5 prosent av stemmene, mens Nidaa Tunis ligger an til å få 22,5 prosent.

• Uavhengige kandidater lå an til å få mest stemmer.

• Valgdeltakelsen var på 33,7 prosent. Valgresultatet offentliggjøres i kveld.

Et sterkt budskap

UGTT var en av fire tunisiske organisasjoner som sammen dannet Rådet for nasjonal dialog. Rådet fikk i 2015 Nobels fredspris for sitt arbeid med å bygge opp et tunisisk demokrati og for å ha navigert landet ut av kaos og politisk vakuum.

– De uavhengige kandidatene sikret seg flere stemmer enn Ennahda. Budskapet er klart: Folk har ikke tillit til de politiske partiene i landet. Det er et budskap partiene bør ta innover seg, sier han.

Ifølge ham trenger folk «mat på bordet og en jobb å livnære seg av». Arbeidsledigheten i Tunisia er på 34 prosent.

– Prisstigningen er svært høy. Den økonomiske situasjonen truer den demokratiske utviklingen i landet. Et demokrati er helt avhengig av politisk deltakelse, og lokalvalget viser oss at deltakelsen er farlig lav, sier han.

Mohamed Bakhairy (28) var medlem i Nidaa Tunis, men meldte seg ut i 2015. Han vurderte å boikotte valget, men ombestemte seg.

– Politikerne har lojalitet til sine partier, ikke til Tunisia. De er blitt en elite som kjemper for egne interesser. Jeg deltok i valget i håp om å få inn nye krefter. Vi må stemme inn unge som kan kjempe for oss og gjennomføre reelle endringer, sier han.

Det var ikke dette han drømte om da han deltok i revolusjonen i 2011. Den gang drømte han om et demokrati som sikret en politisk ledelse som gjorde folks hverdag bedre. Han drømte om frie demokratiske valg, som ikke handlet om at de med mest penger vinner.

– Idag vinner store partier som Ennahda og Nidaa Tunis fordi de har store ressurser og driver med velferdsprogram for å sikre seg stemmer, sier han over telefon fra Tunis.

Godt gjennomført valg

Jendoubi deler hans syn: Først og fremst Ennahda, men også Nidaa Tunis driver med virksomhet som «ligner kjøp av stemmer», sier Jendoubi. Internasjonale observatører besøkte 50 valglokaler og hevder valget var godt organisert.

De har bare notert noen få organisatoriske feil og tilfeller av valgfusk på et individuelt plan.

I januar i år var det store demonstrasjoner i flere byer i landet mot regjeringens økonomiske politikk med skatteøkning, innføring av merverdiavgift og prisøkning på en rekke varer. Jendoubi frykter at ting kan bli verre.

– Dersom regjeringen fortsetter sin økonomiske kurs, kan nye og langt større demonstrasjoner finne sted, og den demokratiske oppbyggingen kan bli satt på hold. Det ønsker ingen, sier han.

amalw@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.