Tirsdag 8. mai 2018
EU-LOKOMOTIVET: Frankrike og Tyskland er EUs lokomotiv. Men EU-motstand stikker kjepper i hjulene for Emmanuel Macron og Angela Merkel. FOTO: MICHAEL KAPPELER, 8AP/NTB SCANPIX
• Fortsatt tysk motvilje mot Macrons EU-reform • Eksperter: Ender med mer symbolpolitikk
– Macron gir opp EU-plan
VISJONÆR: Emmanuel Macron skulle få Angela Merkel med på storstilt EU-reform. Men ifølge økonom og Macron-tilhenger Patrick Artus har presidenten allerede gitt opp.

EU

Frankrikes president Emmanuel Macron gjorde storstilt reform av et kriserammet EU til en sentral del av sin suksessvalgkamp i fjor.

Han skulle få en motvillig Angela Merkel i Tyskland med på koordinering av skattenivåer, et eget budsjett for alle euroland, etablering av et permanent krisefond og styrking av EUs bankunion.

Men ett år inn i presidentperioden tror også folk blant hans egne støttespillere at presidenten har gitt opp slike renoveringsplaner.

– Når man ser på alle løftene Macron ga, må vi innse at ingenting av dette har gått framover. Vi kommer ikke til å se noe av den økonomiske koordinasjonen som Macron ønsket seg, sier den franske sjeføkonomen og Macron-tilhenger Patrick Artus til Klassekampen.

Fakta

Macrons EU-plan:

• Emmanuel Macron ble valgt til president i Frankrike 7. mai i fjor. En stor del av valgkampanjen hans kretset rundt ideen om tettere økonomisk integrasjon mellom euroland.

• Macrons ønsker seg blant annet felles budsjettrammer for landene i eurosonen, et felles budsjett styrt av en felles EU-finansminister og harmonisering av skattenivåene i EU.

• I tillegg har Macron løftet fram ideen om en felles europeisk intervensjonsstyre og tettere samarbeid i asyl- og migrasjonspolitikken.

• Skepsisen i Tyskland er stor. Macrons ambisiøse planer var tema da han møtte Tysklands forbundskansler Angela Merkel 19. april i Brussel.

– Vil ikke være nok

Artus er sjeføkonom i investeringsbanken Natixis og kjenner Macron fra tida da presidenten var økonomisk rådgiver og senere finansminister for ekspresident François Hollande.

Han mener Macron for lengst har skjønt at han må droppe sine planer i et EU der det «ikke er stemning for samarbeid».

– Det er tvert imot stemning for at hvert enkelt land verner om sin egen politikk og økonomi, sier Artus.

Også tyske Julian Rappold ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center mener Macrons EU-plan neppe ser dagens lys.

Han peker på at EU-toppmøtet i juni kan bli siste sjanse til å nærme seg reformer før EU-valget i 2019.

– Mange tror møtet vil ende med en enighet som først og fremst vil være symbolsk?

– Ja, spørsmålet er virkelig om det vil være mer enn noe symbolsk. Jeg tror det som kommer ut av dette, ikke vil være substansielt nok til å takle utfordringene EU fortsatt står overfor, sier Rappold.

Berlins motvilje

Rapold sier Macrons møte med virkeligheten skyldes EU-stormakten Tysklands «motvilje til å gi substansielle innrømmelser til Macron».

– Det er Tyskland som er den store utfordringen for Macron, sier Artus.

Etter Macrons valgseier i mai i fjor ble EU-reform satt på vent i påvente av Tysklands valg i september. Deretter ble tyskerne kastet ut i en seks måneder lang koalisjonsbygging.

Merkel har ønsket Macrons store reformer i Frankrike velkommen. Hun har også uttrykt seg positivt om Macrons ønske om å pusse opp EU.

– Men på tross av all retorikken har Frankrike og Tyskland fortsatt ulike syn på hvordan eurosonens framtidige design skal se ut, og slike hindre er veldig vanskelige å komme over, sier Rappold.

Merkel under press

Han sier tysk motvilje handler om «langvarige problemer mellom Frankrike og Tyskland», ikke minst knyttet til eurosonen og deling av økonomisk risiko.

Selv om man skulle få på plass et fransk-tysk kompromiss, er det ikke gitt å få på plass enighet blant alle EUs 27 medlemmer.

Artus peker på at også land som Nederland, Belgia, Finland og Østerrike motsetter seg et mer integrert EU. Han mener også Merkel har skiftet mening i spørsmålet om politikken for eurosonelandene.

– For et par år siden godtok hun ideen om mer integrasjon. Men nå setter de innenrikspolitiske forholdene i Tyskland en stopper for det.

Rappold sier «intern politiske begrensning i Tyskland» gjør Merkel ute av stand til å støtte Macrons EU-plan.

Den nye generalsekretæren i hennes eget parti CDU sa i forkant av Macrons tysklandsbesøk den 19. april at «Tysklands politikk alltid vil være å bevare tyske interesser». I tillegg presses Merkel fra det bayerske søsterpartiet CSU, som har stilt seg kritisk til euroen og økt økonomisk samarbeid på EU-nivå.

Heller ikke det nye lederskapet i sosialdemokratiske SPD, det tredje partiet i Merkels storkoalisjon, er særlig reformentusiastisk i dag.

I forkant av besøket skrev den tyske næringslivsavisa Handelsblatt at Macron «må føle seg som en frier som prøver igjen og igjen å gjøre kur på sin utkårede, og som til og med synger under balkongen hennes, men som bare avfeies med plattheter».

«Smittsom EU-entusiasme»

Torsdag mottar Macron den internasjonale Karlsprisen (Charlemagne Prize), som årlig deles ut til «mennesker som har bidratt til europeisk samarbeid».

I juryens begrunnelse heter det at Macron får prisen grunnet «hans visjon av et nytt Europa og for reetableringen av det europeiske prosjektet».

Macron promoterer, ifølge Karlsprisen, «den riktige formen for smittsom entusiasme som trengs for å overvinne den europeiske krisa».

Artus tror de økonomiske reformplanene vil munne ut i symbolpolitikk og samarbeid om enklere ting.

– Ingen protesterer om Frankrike og Tyskland bygger et militærfly sammen, men mange vil protestere om de harmoniserer skattenivåer, sier Artus.

Rappold sier «den tyske regjeringen skjønner at de må gi Macron noe som han kan selge til sine velgere».

– Han kjørte en veldig pro-EU-valgkamp og i Tyskland skjønner man godt at om Macron feiler, så kan det slå tilbake politisk.

yngvildt@klassekampen.no

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.